Jon Guttormssøn
Jon Guttormssøn | |||
---|---|---|---|
Født | Norge | ||
Død | 1577 | ||
Beskjeftigelse | Prest | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Norge |
Jon Guttormssøn var en norsk biskop, og fra 1541 til 1557 den første evangeliske superintendenten i Stavanger stift.[1][2]
Superintendenten
[rediger | rediger kilde]Før Jon Guttormssøn ble superintendent var han kannik i Stavanger. Våren 1541 ble han utnevnt til superintendent i Stavanger.[2]
Jon Guttormssøn fikk i perioden 1554–1556 gjennomført omfattende restaureringsarbeider på Domkirken i Stavanger.
Avskjeden
[rediger | rediger kilde]Den 22. januar 1557 ble det i et kongebrev skrevet at Jon Guttormssøn hadde sagt fra seg embetet som superintendent, i et annen kongebrev av 10. juni 1557 står det at Jon var avsatt. Peder Claussøn Friis skrev at Jon Guttormssøn ble avsatt. Absalon Pedersson Beyer skrev at Jon Guttormssøn hadde blitt klagd på og hadde forsømt sitt kall, og at han sa opp embetet sitt i København.[trenger referanse]
Det er kjent et klageskriv til kongen. Det er ikke signert eller datert, men ut fra innholdet er det rimelig å tro at det var skrevet av Jon Guttormssøn . Det var en lang liste over forhold som skriveren mente at kongen skulle ordne opp i. Skrivet og et eventuelt muntlig ultimatum kan ha ført til at Guttormssøn enten ble sagt opp eller sa opp selv.
Den 10. juni 1557 ble Jens Schjelderup superintendent både for Stavanger og Bergen bispedømmer.
Kanniken
[rediger | rediger kilde]I årene etter fikk Jon Guttormssøn inntekter fra mange prebender, to prestegjeld og de inntekter som før gikk til underhold av studenter i København. Det kan ha vært kompensasjon for å ha gått av. Han var også i krangel med de andre kannikene om inntekter. De residerende kannikene, kirkens og skolens tjenere klaget over at kanniken Jon Guttormssøn hadde gjort dem stor urett med noe av deres gods. Han hadde avhendet noe, og beholdt noe som om det var hans egen eiendom. Han tok i bruk åkrer og enger ved byen, samt noen grunneiendommer i byen, men som alle kirketjenerne og skoletjener hadde part i (muligens Pedersgjerdet).[trenger referanse]
Slutten
[rediger | rediger kilde]Den 10. oktober 1576 var Jon Guttormssøn kannik og pastor i Stavanger, og døde antakelig ikke lenge deretter. Jon Guttormssøn var trolig død før 20. september 1577.
Familien
[rediger | rediger kilde]Jon Guttormssøn var gift med Anna Eriksdatter av Orm-familien. Det antas at Svale Jonson på Jarlsøy eller Tysnesøy og Magdalena Jonsdatter var barn etter dem.
Basert på et funn i Evje er det fremsatt en teori om at Jon Guttormssøn kunne være fra Agder, men det er uavklart.
Det fantes to portretter, malt på tre i sort lerret og med forgylt ramme med bilde av Jon Guttormssøn og Anna Eriksdatter. De omtales siste gang i 1777. Dette kan ha vært av de eldste portrettmaleriene i Norge.[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Anton Christian Bang (1895). «Den norske Kirkes Historie : i Reformations-Aarhundredet (1536-1600)». Besøkt 30. oktober 2024.
- ^ a b Steinar Imsen (1982). «Superintendenten : en studie i kirkepolitikk, kirkeadministrasjon og statsutvikling mellom reformasjonen og eneveldet». www.nb.no. Universitetsforlaget. Besøkt 30. oktober 2024.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ludvig Daae : Stavanger Stifts tvende første lutherske superintendenter, udatert særtrykk
- Johannes Elgvin : En by i kamp, Stavanger bys historie, 1536-1814, Stavanger, 1956.
- Arne Kvitrud: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599, Stavanger, 2004 – http://www.kvitrud.no/stvgr.htm.