Jørgen Erikson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Biskop Jørgen Erikson (1536-1604). Portrettet er trolig malt av Peter Reimers.

Jørgen Erikson (Haterslevenis) (født 1535[1], død 5. juni 1604)[2] var superintendent i Stavanger fra 1571 til sin død. Han skrev navnet sitt en gang som Haterslevis og en gang som Haddenslebien. Dette har vært tolket som at han var fra Haderslev i Jylland.

I Bergen[rediger | rediger kilde]

Som 24-åring ble Erikson rektor på Katedralskolen i Bergen i 1559[3] og i 1560 kapellanBergenhus.[4] I perioden 15661570 studerte han i Wittenberg og København.[4] Teologien hans var mye påvirket av Niels Hemmingsen, Philip Melanchthon og Johan Brenz.[4]

Veien til bispeutnevnelsen[rediger | rediger kilde]

Han dro så tilbake til Bergen og 2. november 1570 ble han forlovet med Adriane Schelderup – datter til superintendent Jens Skjelderup i Bergen.[5] Denne forbindelsen satte fortgang på karrieren hans. Allerede 4. november 1570 ble han kannik i Bergen[6] og 27. januar 1571 dro han til Stavanger som «hjelpebiskop».[7] 29. juli 1571 ble han viet til superintendent/biskop i Frue kirke i København og sendt tilbake til Stavanger.[8][4] I tillegg til sine nye inntekter fikk han også beholde inntektene fra stillingen i Bergen. 21. oktober 1571 stod bryllupet med Adrian Jensdatter Skjelderup.[9]

Striden om bondedelene av tienden[rediger | rediger kilde]

Jørgen Erikson fikk i 1574 gjennom at bondedelen av tienden i stiftet skulle gå til hospitalet og skolen i Stavanger.[10] Han fikk da bøndene, spesielt i Agder og Valdres, mot seg, for dette var penger som tidligere var gått til de fattige i hver enkelt bygd. På et møte i Skien i 1576 kom man fram til et kompromiss der bøndene fikk tilbake bondedelen av tienden, men måtte betale ett spann korn i året til skolen i Stavanger.[11] Selv etter denne avtalen var saken oppe til behandling flere ganger, og det er usikkert hvor mye penger som kom inn.

Bolig[rediger | rediger kilde]

Jørgen Eriksen var fra 1571[12] til 1579[13] i strid om å få ny bolig. Tilslutt fikk han i 1579 tildelt en tomt like sør for der Sparebank 1 i Stavanger holder til nå, og fikk lov til å hogge tømmer i stiftets skoger. Den nye bispeboligen sto neppe ferdig før på 1580-tallet.[14]

Domkirken[rediger | rediger kilde]

Tilstanden til Domkirken i Stavanger var ikke bra og det var behov for penger til opprustning. I 1574 fikk Erikson kongens samtykke til å bruke alle renter og inntekter fra alle kirkene i stiftet til utbedring av Domkirken.[15] Hvor mye han fikk gjort med kirken er uvisst.

Kirkelederen[rediger | rediger kilde]

Framsiden av biskop Jørgens Eriksons bok med 24 prekener om profeten Jonas fra 1592.

Jørgen Erikson fikk så langt vi vet trykket fire skrifter, en gravtale og tre religiøse skrifter. Ett av skriftene er tapt. John Elliot Quam påviser at de to andre skriftene i stor grad er avskrifter av eldre forfattere.[16] Det eneste originale er gravtalen etter Elisabet Pedersdatter i 1578. Av emnene i bøkene ser det likevel ut til at han var særlig opptatt av Det gamle testamentet. Han ble på 1800-tallet omtalt som en reformator, og den som i avsluttet reformasjonen i stiftet. I praksis vet vi lite om hva Jørgen Erikson gjorde, men man vet at han fikk gjeninnført Domkapitelet.

Trolldomsprosessene[rediger | rediger kilde]

Erikson ble kjent med Niels Hemmingsen i København på 1560-tallet, en viktig demonolog og motstander av trolldom.[4] I 1572 ga han ut en samling av Hemmingsen sine tekster som han hadde oversett fra latin til dansk.[4] Det er trolig at Erikson delte Hemminsens syn på trolldom.

I Stavanger uttalte Erikson seg i trolldomsprosessene etter at lagmann Cosmus Arildssøn brukte signefolk, inkludert Jacob Jonson og Anne Knutsdatter.[4] Dette er den eneste tilfelle hvor vi kan knytte Jørgen Erikson mot en trolldomssak. Jørgen Erikson har nok vært forsiktig i slike saker.[17]

Han mente at trollfolk, signefolk og klokefolk burde brennes,[trenger referanse] og i 1584 skrev han til København for å få strengere lov mot folkelig magi og trolldom.[trenger referanse] En forordning kom samme året fra Fredrik II som straffet ikke bare skadevoldende trolldom (skading av dyr og mennesker ved magi), men også signing, klokefolk og klientene deres. [4]

I prekensamlingen hans om Jonas fra 1592 står det en del om trolldom, blant annet at sykdom var oftere Guds straff for synd enn djevelens gjerning gjennom trolldom. [4] Prekensamlingen er ikke Jørgen Erikssons egne ord, men oversettelse av eldre forfattere og trenger ikke å representere Jørgen Erikssons syn.

Oppsummering[rediger | rediger kilde]

Erikson var svært kontroversiell og kom i mange konflikter. Han hadde mange saker som i dag ville kalle arbeidsrettssaker mot prester. Han kom også i konflikt etter krav om økte inntekter. Flere av hans tiltak ga langvarig strid, spesielt gjaldt dette bondedelen av tienden. I forhold til sentraladministrasjonen i København ser ut til å ha fått gjennomslag for det meste.

Slutten på livet[rediger | rediger kilde]

Han døde 5. juni 1604 under et kirkemøte i Bergen. Han ble gravlagt i Stavanger domkirke.

Familien[rediger | rediger kilde]

Erikson var gift en gang før han giftet seg med Adriane Skjelderup, men navnet på hans første kone er ukjent. 23. juni 1563 døde Helvig (Jørgensdatter) som var datter til Jørgen (Erikson).[18].

Adriane Skjelderup levde flere år etter at han døde og skiftet ble avholdt i 1627. Det har vært diskutert om Jørgen Eriksen også kan ha vært gift med Barbra Trondsdatter, men det er neppe tilfelle.[19] Man kjenner noen barn av Jørgen Eriksen og noen er usikre. De som regnes som sikre er Helvig Jørgensdatter, Daniel Jørgenson, Johannes Jørgenson, Susanne Jørgensdatter og Jens Jørgenson.

Et maleri av Erikson skal være malt av Peter Reimers i 1589. Originalen er i Stavanger Museum.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Om Menniskens Udkaarelse til Salighed: udttaget aff Doctor Niels Hemmingsøns Sriffter oc fordansket aff Jørgen Ericksøn, København, 1572. (Samling og oversetting fra Latin av tekster skrevet av Niels Hemmingsen).
  • En Lig Predicke. Preken fra 28. februar 1578 ved begravelsen til Elizabeth Pedersdatter.
  • Jonæ Prophetis skiøne Historia udi 24. Predicken begreben I huilcke den Lærdom om en sand oc aluorlig Penitentz, met mange andre Hoffuit-stycker udi den hellige Scrifft, oc deris nyttige Paamindelse, spørsmaal oc Giensvar, merckelig findis forklarede, København, 1592.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Faye Andreas: Mag. Jørgen Erichson, den tredje evangeliske superintendent i Stavanger Stift: et bidrag til Norges reformationshistorie, hovedsagelig af utrykte kilder, Christiania, 1859.
  • Kvitrud Arne: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599, Stavanger, 2004
  • Tveteraas R(asmus): Biskop Jørgen Erichsen, Rogaland historielag årbok, 1931.
  • John Elliott Quam: Jørgen Erikssøn, a study in the Norwegian reformation 1571-1604, avhandling for Degree of Doctor of Philosophy, Yale University, 1968
  • Gilje, Nils: Heksen og humanisten: Anne Pedersdatter og Absalon Pederssøn Beyer. 2003.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kvitrud, 2004 med henvisning til Erichsen A E: Samlinger til Stavangers historie, bind II, Stavanger, 1906, side 49 - med kilde i teksten under et portrett i Stavanger domkjerke
  2. ^ Kvitrud, 2004 med referanse til Faye Andreas: Christiansands stifts bispe- og stiftshistorie, Christiania, 1867., side 195, Lampe Johan: Bergens stifts biskoper og præster efter reformationen, bind I-II, Christiania, 1895-96., side 5 og Erichsen, Stavanger byarkiv, PA 110 nr 46 side 38 – regeste av et brev fra domkapitlet av 29.6.1604
  3. ^ Kvitrud, 2004 med henvisning til Iversen Ragnvald (utgiver): Absalon Pederssøns dagbok og Oration om mester Geble, Universitetsforlaget, 1963 - orasjonen, side 51
  4. ^ a b c d e f g h i Nils Gilje (2001). «Djevelen står alltid bak: Demonisering av folkelig magi på slutten av 1500-tallet.». Tradisjon, vol 31. 
  5. ^ Kvitrud, 2004 med referanse til Beyer, 1858, side 388.
  6. ^ Kvitrud, 2004 med referanse til Beyer, 1858, side 389.
  7. ^ Kvitrud, 2004 med referanse til Beyer, 1858, side 397
  8. ^ Kvitrud, 2004 med referanse til NRR 1, side 686-690.
  9. ^ Kvitrud, 2004 med referanse til Norske Magasin, bind 1, 1858, side 443.
  10. ^ Kvitrud, 2004 med referanse til NRR II side 114-115.
  11. ^ Kvitrud, 2004 med referanse til Friis Peder Claussøn (levde 1545-1614): Samlede skrifter, (utgave ved Gustav Storm), Kristiania, 1881, side 226 og 237 samt Langebæk Jakob: Avskrifter av dokumenter. Håndskriftssamlingen I, Langebek Samlinger XIV. B. Norge, Rigsarkivet, København.
  12. ^ Kvitrud, 2004 med referanse til NRR 1, side 686-687 og 689.
  13. ^ Kvitrud, 2004 med referanse til NRR II side 341-342.
  14. ^ Arne Kvitrud: Stavangers middelaldergeografi fra St. Annas bro til Korbrødregården, Stavanger Museums årbok 2011.
  15. ^ Kvitrud, 2004 med referanse til NRR II side 134-135.
  16. ^ Kvitrud, 2004 med referanse til Quam John Elliott: Jørgen Erikssøn, a study in the Norwegian reformation 1571-1604, avhandling for Degree of Doctor of Philosophy, Yale University, 1968.
  17. ^ Kvitrud, 2004.
  18. ^ Kvitrud, 2004 med henvisning til Absalon Pederssen Beyer (1528-1575): Norges Beskrivelse i 1567-1570, i N Nicolaysen: Norske Magasin, bind 1, Kristiania, 1858, side 217.
  19. ^ Kvitrud, 2004.