Republika Srpska

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Republika Srpska
Mehmed Paša Sokolović Bridge, Višegrad 2.JPG

Flagg

Våpen

Kart over Republika Srpska
Republika Srpskas plassering i Bosnia-Hercegovina. Føderasjonen Bosnia-Hercegovina vises med gul farge, og Brčko-distriktet med blå farge.

LandRepublika Srpska Republika Srpska
StatusDelstat (entitet)
Grunnlagt9. januar 1992
HovedstadSarajevo (konstitusjonelt)
Banja Luka (administrativt senter)
TidssoneUTC+01:00, Sentraleuropeisk tid
Areal24 641 km²
Befolkning1 228 423 (2013)
Bef.tetthet49,85 innb./km²
Høyde over havet355 meter

Republika Srpska
44°45′00″N 17°19′00″Ø

Våpen
Politikk i
Bosnia-Hercegovina








Republika Srpska (norsk oversettelse: Den serbiske republikken, forkortet RS) er en av de to entitetene (delstatene) i Bosnia-Hercegovina. Den andre entiteten er Føderasjonen Bosnia-Hercegovina. I tillegg finnes Brcko-distriktet.

Ifølge Republika Srpska sin grunnlov er Sarajevo hovedstad.[1] Imidlertid har delstatens parlament prøvd å flytte hovedstaden til Banja Luka, hvor både parlamentet og delstatsregjeringen holder til.[2] Banja Luka er den administrative og økonomiske hovedbyen i Republika Srpska og de facto hovedstad.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Under Bosnia-krigen i årene 19921995, var byen Pale den reelle hovedstaden i Republika Srpska, som da ble kalt Bosnia-Hercegovinas serbiske republikk (endret navn til Republika Srpska 12. august 1992) , og var en selverklært stat innen det internasjonalt anerkjente republikken Bosnia-Hercegovina. Staten ble ledet av president Radovan Karadžić.

Politikk[rediger | rediger kilde]

President[rediger | rediger kilde]

Delstaten har en president og en visepresident, som begge velges ved direkte valg.[4]

Lovgivende organer[rediger | rediger kilde]

Republika Srpskas parlament har ett kammer, kalt Nasjonalforsamlingen (Narodna Skupština Republike Srpske), og er delstatens lovgivende organ.[5] Parlamentet har 83 medlemmer som velges av folket for fire år av gangen. Nasjonalforsamlingen velger fem av RS' tilsammen 14 medlemmer av førstekammeret i Bosnia-Hercegovinas parlament.

Under Bosnia-krigen hadde RS' parlament sete i Pale, men ligger nå i Banja Luka.

Den utøvende makt[rediger | rediger kilde]

Delstatsregjeringen består av statsministeren og 17 ministre.[4]

Domstoler[rediger | rediger kilde]

Republika Srpska har et domstolssystem i tre instanser, hvor Høyesterett er den øverste instans.[4] I tillegg finnes en egen forfatningsdomstol.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

De administrative funksjonene er delt mellom delstaten og de 63 kommunene.[6] Det finnes intet ytterligere forvaltningsnivå mellom staten og kommunene. Dette gjelder i motsetning til i delstaten Føderasjonen Bosnia-Hercegovina som i tillegg til 79 kommuner, er inndelt i 10 kantoner.

Kommunestyrene og delstatsparlamentet (83 medlemmer) velges ved direkte valg.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Constitution of Republika Srpska» (PDF). Besøkt 18. august 2015. 
  2. ^ Biljana Livančić-Milić (18. Mai 2020). «Glavni grad RS nije Banjaluka, iako često čujemo drugačije» (serbisk). ZaštoNe. Besøkt 18. Mai 2020.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  3. ^ AnnikaBjörkdahl (1. september 2018). «Republika Srpska: Imaginary, performance and spatialization». Political Geography (engelsk). 66: 34–43. ISSN 0962-6298. doi:10.1016/j.polgeo.2018.07.005. Besøkt 11. april 2021. «Already in 1992 the RS leadership sat out to establish a capital, a key requisite of state. A plan was announced for a ‘Serbian Sarajevo’, consisting of the parts of the city under its control and it was declared in the constitution as the capital of RS. This RS capital would form a counterpoint to what they called ‘Muslim Sarajevo’. ‘Serbian Sarajevo’ never became a thriving capital of RS yet the East part of Sarajevo retains explicit claims to separate cityhood (Jansen, 2013).7 Instead, state institutions were eventually set up in the de facto capital Banja Luka where the headquarters of most of the institutions of government still are placed.» 
  4. ^ a b c Oschlies, Wolf (2004). «Das politische System Bosnien-Hercegovinas». Wolfgang Ismayr: Die politischen Systeme Osteuropas. Wiesbaden: VS Verlag für Sozialwissenschaften. ISBN 3810040533. 
  5. ^ «National Assembly of the Republic of Srpska». Besøkt 19. august 2014. 
  6. ^ Holm-Hansen, Jørn (14. oktober 2014). «Republika Srpska – del av Bosnia-Hercegovina». Arkivert fra originalen 2. oktober 2015. Besøkt 19. august 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]