Ratko Mladić

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ratko Mladić
Evstafiev-ratko-mladic-1993-w.jpg
Ratko Mladić i 1993
Født12. mars 1943 (74 år)
Kalinovik, Bosnia
Yrke Soldat, militærperson
NasjonalitetDen sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, Republika Srpska
Utmerkelser Order of Brotherhood and Unity

Order of Military Merits

Order of the People's Army
TroskapDen sosialistiske føderale republikken Jugoslavia

Den serbiske republikken Krajina

Republika Srpska
Tjenestetid19651995
Militær gradGeneraloberst
Kommandoer9. armégruppe, Den jugoslaviske folkehæren (JNA)
2. militærdistrikts hovedkvarter, JNA
Republika Srpskas armé
Militære slagKroatia-krigen
  • Operasjon Kyst-91

Bosnia-krigen


Ratko Mladić (født 12. mars 1943 i Kalinovik i Bosnia) var generaloberst og øverstkommanderende for den bosnisk-serbiske hæren under borgerkrigen 1992–95. Mladić ble i 2017 av Jugoslavia-tribunalet dømt til livsvarig fengsel for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Han ble frifunnet for tiltalepunktet om systematisk folkemord i hele Bosnia-Hercegovina.

Mladić ledet de bosnisk-serbiske styrkene i beleiringen av Sarajevo fra 1992 til 1995, og for Srebrenica-massakren i 1995. Etter disse handlingene ble han ettersøkt av NATO, og etter hvert også av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (Jugoslavia-tribunalet).

Han levde fram til 2002 i Beograd, under beskyttelse fra Serbia, mens Slobodan Milošević var statsleder. Deretter gikk han under jorda, men ble arrestert av serbisk politi i 2011, etter nesten 16 år på flukt.

Mladić var sammen med Slobodan Milosevic, Radovan Karadžić og Goran Hadžić, en av de fire mest ettersøkte krigsforbryterne fra det tidligere Jugoslavia, på 2000-tallet.

Rettssak[rediger | rediger kilde]

Tiltale[rediger | rediger kilde]

Mladić ble tiltalt av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia for omfattende krigsforbrytelser, blant annet i Sarajevo fra april 1992 til oktober 1995, og i Srebrenica i 1995.

Under Slobodan Milošević fikk Mladić anledning til å bo åpenlyst i Beograd, til tross for at han var ettersøkt for krigsforbrytelser. Sjefanklageren i Haag, Carla del Ponte, uttalte at statsminister Zoran Đinđić i 2003 lovet å utlevere Mladić til henne.[trenger referanse] Djindjic ble skutt på åpen gate i mars 2003 i Beograd.

Serbia og USA, som hadde bombet Serbia, tilbød fem millioner euro for informasjon som førte til at Mladić ble fanget og arrestert.[1] I oktober 2010 intensiverte Serbia jakten ved å øke belønningen fra fem til ti millioner euro.[2] Serbia spurte også Interpol om hjelp til å finne rømlingen.[3]

Arrestasjon[rediger | rediger kilde]

Serbias president Boris Tadić kunngjorde 26. mai 2011 at Mladić var arrestert i Lazarevo i Banat i Vojvodina, og ble holdt i forvaring av serbiske myndigheter.[4] Arrestasjonen ble påstått å være av betydning for om Serbia kunne bli medlem av Den europeiske union.[4][5]

Utlevering[rediger | rediger kilde]

Fredag 27. mai 2011 bestemte en domstol i Beograd at den 68 år gamle Mladić kunne utleveres til Jugoslavia-tribunalet i Haag.[6] Mladić fikk 31. mai 2011 tillatelse til å besøke graven til sin datter Ana som begikk selvmord i 1994, 23 år gammel. Datteren led av depresjoner som angivelig ble forsterket av farens handlinger under borgerkrigen.[7] Samme dag ble Ratko Mladić overlevert til domstolen i Haag. Før dette hadde en serbisk domstol forkastet en anke over beslutningen om utlevering.[8]

Straffesaken i første instans[rediger | rediger kilde]

Christoph Flügge var leder av straffedomstolen som behandlet saken mot Mladić i første instans. Flügge var tidligere statssekretær i Berlins justisdepartement.[9] De øvrige to dommerne var nederlenderen Alphons Orie og sørafrikaneren Bakone Justice Moloto.[10]

Mladic hadde etterlatt mange spor som ifølge aktor gjorde bevisføringen lett. Blant annet hadde han opptak av møter og telefonsamtaler med offiserer, politikere og utenlandske sendemenn. Dette ble funnet i et skjult rom i Mladic' bolig i Beograd. Der fant de også 18 notatbøker med dagboksnotater fra krigen og store stabler med dokumenter.[11] Notatbøkene innholder ingen beskrivelser av krigsforbrytelser eller bevis for hans medvirkning til Srebrenica-massakren. Over omkring 3500 sider beskrives forsyninger av våpen og drivstoff, ordrer til styrkene og strategiske diskusjoner fra 1991 til 1995. Navn på personer han møtte fremkommer også. Materialet skal også vise Serbias rolle i krigen i Bosnia, blant annet i form av møter med Slobodan Milosevic. Materialet fra boligen ble funnet av Serbias politi og overlevert til Haag.[12]

Rettssaken mot Mladić startet ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia i Haag 16. mai 2012.[13] Tribunalet første instans, avsa 22. november 2017 dom i saken, og Mladić ble dømt til livsvarig fengsel for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.[14][15] Domfellelsen for folkemord gjaldt Srebrenica-massakren. Mladić ble frifunnet for tiltalepunktet om et systematisk, folkemord over hele Bosnia-Hercegovina.[16]

Dommer i første instans kan påankes.[14]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «EUR 1 mn on Mladić’s head» (engelsk). B92. 12. oktober 2007. Arkivert fra originalen 2008-12-08. 
  2. ^ «Serbia raises reward for Mladic to 10 million euros» (engelsk). Reuters. Besøkt 13. november 2010. 
  3. ^ «Serbia asks help in locating Mladic | World» (engelsk). BigPond News. 17. november 2010. Besøkt 26. mai 2011. 
  4. ^ a b Mark Lowen (26. mai 2011). «Ratko Mladic hunt: Serbian police arrest suspect» (engelsk). BBC News Europe. Besøkt 26. mai 2011. 
  5. ^ «Family wants Ratko Mladic declared 'legally dead'» (engelsk). BBC News Europe. 25. mai 2010. Besøkt 26. mai 2011. 
  6. ^ «Gericht erlaubt Überstellung von Mladic» (tysk). FAZ.NET. 27. mai 2010. Besøkt 27. mai 2011. 
  7. ^ Mladic besøker sin datters grav, www.focus.de, 31. mai 2011
  8. ^ «Ratko Mladic auf dem Weg zum Tribunal». news.ch. 31. mai 2011. Besøkt 31. mai 2011. 
  9. ^ tagesschau.de: Deutscher Richter leitet Verfahren gegen Mladic, 28. mai 2011 (tysk), besøkt 28. mai 2011.
  10. ^ Dutch-news, besøkt 31.05.11
  11. ^ Simons, Marlise; Cowell, Alan; Surk, Barbara (22. november 2017). «Mladic Conviction Closes Dark Chapter in Europe, but New Era of Uncertainty Looms». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 29. november 2017. 
  12. ^ Simons, Marlise (10. juli 2010). «Data on Balkan Wars Found in Home of Suspect». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 29. november 2017. 
  13. ^ «Mladic for retten i Haag, mens tilhengerne vinner i Srebrenica», NRK, 16. mai 2012.
  14. ^ a b «Press | International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia». www.icty.org (engelsk). ICTY. Besøkt 26. november 2017. «In the final Trial Judgement of the International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia (ICTY), Trial Chamber I today convicted Ratko Mladić, former Commander of the Main Staff of the Bosnian Serb Army (VRS) of genocide, crimes against humanity and violations of the laws or customs of war. These crimes were committed by Serb forces during the armed conflict in Bosnia and Herzegovina (BiH) from 1992 until 1995. Ratko Mladić was sentenced to life imprisonment.» 
  15. ^ Bowcott, Owen; Borger, Julian (22. november 2017). «Ratko Mladić convicted of war crimes and genocide at UN tribunal». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 22. november 2017. 
  16. ^ Verseck, Keno (22. november 2017). «Urteil gegen Ratko Mladic: Der Schlächter ist schuldig, verarbeitet ist nichts». Spiegel Online. Besøkt 26. november 2017. «Zusammengefasst: Ratko Mladic muss lebenslänglich in Haft - weil er als Militärführer Gräueltaten während des Balkankriegs verantwortete. Das Gericht folgte der Anklage in allen Punkten, mit einer Ausnahme: Mladic ist nicht schuldig eines systematischen, flächendeckenden Völkermordes in Bosnien. Das kritisieren bosnische Überlebende und Nachfahren der Opfer. Trotzdem sind sie froh über die erwartete harte Strafe. In Serbien wird Mladic von vielen weiterhin als Held gefeiert.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]