Milan Milutinović
| Milan Milutinović | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. des. 1942[1] Beograd | ||
| Død | 2. juli 2023[2] (80 år) Beograd | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, politisk kommissær | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det juridiske fakultet ved Universitetet i Beograd | ||
| Ektefelle | Olga Milutinović | ||
| Parti | Sosialistpartiet (1990–2023) Jugoslavias kommunistforbund (–1990) | ||
| Nasjonalitet | Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (1945–1992; avslutningsårsak: Jugoslavias oppløsning) Serbia og Montenegro (1992–2006) Serbia (2006–2023; avslutningsårsak: død) | ||
| Gravlagt | Den nye gravlunden i Beograd | ||
Milan Milutinović (serbisk kyrillisk Милан Милутиновић; født 19. desember 1942 i Beograd, død 2. juli 2023 i Beograd) var en serbisk politiker som var president fordelrepublikken Serbia innen Den jugoslaviske føderasjon fra 1998 til 2002. Han ble i 2003 tiltalt for krigsforbrytelser, men ble frikjent.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Milan Milutinović vokste opp i en kommunistisk preget familie med dype røtter i Beograd. Faren Aleksandar var sivilingeniør og moren Ljubica (født Jokić) kunsthistoriker. Han studerte til jurist ved Universitetet i Beograd, der han ble kjent med Slobodan Milošević, som han skulle bli en nær venn og medarbeider med. I studietiden ble han aktiv i det kommunistiske ungdomsforbund, og ble medlem av den serbiske avdeling av kommunistpartiet.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Han ble blant annet representant til det sosialpolitiske kammer av Det jugoslaviske forbundsparlament,og republikksekretær for oppdragelse og vitenskap i den serbiske regjering. Hans komparative firskning om de europeiske systemer for høyerer utdannelse ble publisert i hans bok University-Eppur si Muove: University Reform-between Tradition and the Future (Beograd, 1985).
Han ble også og avdelingsleder i det jugoslaviske utenriksministerium.
I 1989 ble Milutinović sendt som ambassadør til Athen og var sitt lands sendemann til Hellas til august 1995, da han ble utenriksminister. I de første månedene av hans embedstid deltok han sentralt i forhandlingene som endte i Daytonavtalen. Deretter bestrebet han seg på sitt lands reintegrering i det europeiske statsfellesskap.
President
[rediger | rediger kilde]I 1997 ble han valgt til Slobodan Miloševićs etterfølger som president for Serbia. Men Milutinovićs rolle som president for republikken Serbia var liten på grunn av Miloševićs maktposisjon. Han ble ansett som en fargeløs og ubetinget lojal ansatt i Milošević.
I 2002, da hans periode utløp, ble nyvalg holdt uten at han forsøkte å stille til gjenvalg. Han ble etterfulgt av Nataša Mićić, fungerende president.
Tiltalt (og frikjent) for krigsforbrytelser
[rediger | rediger kilde]Han var en av Slobodan Miloševićs håndgangne menn, og var tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Han overga seg til tribunalet i januar 2003, en måned etter at han var gått av som president, og satt i varetekt i Haag til 2009.
Tiltalen mot Milutinović omfattet deportasjon, drap som forbrytelse mot menneskeheten, drap som brudd på krigens lover og «andre umenneskelige handlinger» under krigen i Kosovo. Blant annet ble han gitt han ansvaret for massedrap i Račak, Bela Crkva, Mala Kruša og Velika Kruša, Đakovica, Padalište, Izbica, Vucitrn, Meja, Dubrava, Suva Reka og Kačanik i 1999. Han ble frikjent på alle punkter den 26. februar 2009.[3]
Med ham ble også Nikola Šainović, Dragoljub Ojdanić, Nebojša Pavković, Vladimir Lazarević og Sreten Lukić anklaget. Šainović, Pavković og Lukić fikk dommer på 22 år og Lazarević og Ojdanić 15 års fengsel, men retten fant ikke tilstrekkelig grunnlag for noen domfellelse av Milutinović.[4][5] Retten fant at Milutinović hadde «ingen direkte kontroll overden jugoslaviske armé»; dommer Iain Bonomy gav Slobodan Milošević ansvaret for de påståtte fotbrytelser, og sa at Milutinović «ikke var noen nøkkelskikkelse i det regjerende politiske parti.»[6]
Etter frikjennelsen i 2009 vendte Milutinović tilbake til et liv i Beograd.[7]
Milan Milutinović døde den 2. juli 2023, i en alder av 80 år.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Munzinger Personen, oppført som Milan Milutinovic, Munzinger IBA 00000022407, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ iDNES.cz, «Zemřel bývalý srbský prezident Milutinovič, přispěl ke konci války v Bosně», besøkt 2. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ AS, TV 2 (2009). «Serbisk ekspresident frikjent for Kosovo-forbrytelser». TV 2 (på norsk). Besøkt 29. mars 2021.
- ^ Spiegel Online: Milan Milutinović – Kriegsverbrechertribunal spricht serbischen Ex-Präsidenten frei
- ^ tagesschau.de: Tribunal spricht Serbiens Ex-Präsidenten Milutinovic frei
- ^ «Kosovo trial clears Serbia leader». BBC News. 26. februar 2009. Besøkt 26. februar 2009.
- ^ «Milutinovic home after war crime acquittal». ABC News. 28. februar 2009.
- ^ «Preminuo Milan Milutinović». N1 (på serbisk). 2. juli 2023. Besøkt 2. juli 2023.