Carla del Ponte
| Carla del Ponte | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. feb. 1947[1][2][3] (76 år)Lugano | ||
| Beskjeftigelse | |||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | LL.M. | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Bern Université de Genève | ||
| Utdannelse | Jurist | ||
| Nasjonalitet | Sveits | ||
| Språk | Italiensk, tysk, fransk og engelsk | ||
| Utmerkelser | Æresdoktor ved Katholieke Universiteit Leuven[4] | ||
Carla del Ponte (født 9. februar 1947) er en sveitsisk jurist og ambassadør.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Carla del Ponte vokste opp med tre brødre i en liten landsby i Kanton Ticino. Moren var barnepleier og faren drev hotell. Hun studerte internasjonal rett i Bern, Genève og Storbritannia.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Fra 1972 arbeidet hun ved et advokatkontor i Lugano, og i 1975 startet hun sin egen praksis. I 1981 ble hun statsadvokat i kantonen Ticino (tysk: Tessin). Hennes kompromissløse kamp mot hvitvasking av penger, organisert kriminalitet og økonomisk kriminalitet ga henne økenavnet Carlita la pesta (Carlita, pesten). I 1994 ble hun utnevnt til riksadvokat i Sveits.
Hun arbeidet tett med den senere myrdede italienske dommeren Giovanni Falcone mot mafiaen, og i 1989 unngikk hun bare såvidt et bombeangrep i Falcones feriehus ved Palermo.
Fra september 1999 var hun sjefsanklager ved FNs krigsforbrytertribunal (ICTY) i Haag inntil Serge Brammertz avløste henne 1. januar 2008. Hun stod blant annet for prosessen mot den serbiske president Slobodan Milošević.
I forbindelse med at del Ponte i 1999 ble utnevnt som sjefsanklager ved ICTY, ble hun også utnevnt til sjefsanklager ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for Rwanda (ICTR), hvor hun avløste Louise Arbour. 15. september 2003 utnevnte Sikkerhetsrådet Hassan Bubacar Jallow som hennes etterfølger, slik at hun kunne konsentrere seg om sakene fra det tidligere Jugoslavia.
Hun var ambassadør i Argentina for hjemlandet Sveits fra 2008 til hun gikk i pensjon februar 2011.
Hun snakker italiensk, tysk, fransk og engelsk. Hun fikk en sønn i et tidligere ekteskap.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, oppført som Carla Del Ponte, Babelio forfatter-ID 164489[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Carla Del Ponte, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id del-ponte-carla, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Eredoctoraten met koninklijk tintje», besøkt 8. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Carla Del Ponte – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Carla Del Ponte – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Oppslag om Carla del Ponte ved Det internasjonale museum om kvinner
- Carla Del Ponte forbereder seg i rollen som sveitsisk ambassadør til Argentina, BBC
- BBC News profile on Carla Del Ponte and Radiodokumentar Arkivert 5. desember 2010 hos Wayback Machine. (sammendrag), BBC
- Blogg for jakten på Radovan Karadzic