Skolemassakre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search

Skolemassakre, også kalt skoledrap og skoleskyting (etter det amerikanske school shooting), er en brutal skyteepisode som foregår på en skole. Voldshendelsene skjer vanligvis[trenger referanse] ved at én eller et par enkeltelever eller studenter, oftest unge gutter som er bevæpnet med pistoler, geværer eller automatvåpen, skyter og skader medelever og andre på skoleområdet. Mange av massakrene har vært planlagt på forhånd, for eksempel som en type hevn eller markering,[trenger referanse] men kommer overraskende og uforutsigbart på omgivelsene.

En kjenner til omkring 50 forskjellige alvorlige skyteepisoder og massedrap på skoler siden 1970-tallet.[trenger referanse] USA, hvor det mest betydningsfulle eksempel er Columbine[1], men også Tyskland og Finland, som hadde slike hendelser i 2007 og 2008, har oftere vært rammet enn andre land.[trenger referanse] I disse landene er våpentilgangen større og vold vanligere enn i for eksempel Norge.[trenger referanse]

Skolemassakrer er dramatiske og tragiske, og hendelsene får derfor mye oppmerksomhet i nyhetsmediene over store deler av verden.

Gjerningspersoner[rediger | rediger kilde]

Den amerikanske professoren James Alan Fox lister i avisa Los Angeles Times opp fem elementer som går igjen i de fleste skoledrapssakene I USA som han har studert[2]:

  1. Drapsmennene har ofte vært frustrert og på en eller annen måte følt seg mislykket
  2. De skylder på andre som de mener ikke har gitt dem en sjanse
  3. De har mindre støtte fra familie og venner enn det som er vanlig
  4. De har blitt grundig skuffet, for eksempel ved at en kjæreste har brutt et forhold, at de har fått dårlige karakterer på skolen eller mistet en jobb
  5. De har hatt et tungt skytevåpen

I en analyse av skoledrapsmenn fortalte tre av fire gutter andre personer om planene sine før de ble begått. De færreste av drapsmennene hadde psykiske lidelser, brukte narkotika eller andre rusmidler. Imidlertid ble over femti prosent i undersøkelsen karakterisert som «nedtrykte og desperate».

Norske voldsforskere, deriblant Kåre T. Pettersen og Ragnhild Bjørnebekk, har hevdet at unge voldsutøvere er følelsesmessig avstumpet, det vil si har en umoden personlighet og mangler evnen til medfølelse og innlevelse i andres smerte.[trenger referanse] Voldelige ungdommer innser ofte heller ikke alvoret i ugjerningene sine, men har et romantisk og urealistisk forhold til vold og et uvanlig selvbilde.[trenger referanse] For å hindre nye voldsehendelser har blant annet Bjørnebekk foreslått at samfunnet må jobbe med etikk og moral og ta aggressive og hatefulle depresjoner hos barn alvorlig.[3]

Den danske kliniske barnepsykologen Christian A. Stewart-Ferrer påpeker tillsvarende, at om man graver i skoledrapsmennenes historie, oppdager man normalt mistrivsel, fascinasjon af våpen samt tanker om hevn og vold, som skoledrapsmannen ofte har talt om til flere i noen tid innen massakren[4]. Man ser også, at skoledrapsmennene har haft selvmordstanker i noen tid[4]. De er ofte utstøtte, mobbede unge med et ødelagt selvværd, som opbygger et narcissistisk fantasi-selvværd i Rambo-klassen[4]. Først leker de med fantasien, men til sist utlever de den ved å drepe så mange som muligt av dem, de opfatter som motstanderne, før de utfører deres selvmord[4]. Skoledrapsmannen Luke Woodham har forklaret: "Jeg drepte, fordi folk som meg blir krenket hver dag. Jeg gjorde det for å vise samfunnet: press os – og vi presser igjen!"[4]

Flere er redd for smitteeffekten når skoleskytinger får bred medieomtale, det vil si at skoleskytinger skal inspirere andre ungdommer til å gjøre eller kopiere noe liknende.[trenger referanse]

Skolemassakrer[rediger | rediger kilde]

Lista viser et utvalg skolemassakrer:

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]