Amish

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Amish
Amish
Amiskene bruker ikke moderne transportmidler.
Hovedgren Anabaptisme
Grunnlegger Jakob Ammann
Utgått fra Mennonittene
Antall medlemmer 227 000
Hvor USA, særlig Ohio, Pennsylvania og Indiana, og Canada, særlig Ontario.

Amiske (norsk: en amisk mann, en amisk kvinne, amiske/amiskene/amiske mennesker, navnet kommer av grunnleggeren Jakob Ammanns etternavn) er en trosretning innenfor protestantisk (anabaptistisk/mennonittisk) kristendom som er utbredt i USA. De lever i et bondesamfunn uten moderne hjelpemidler som strøm og biler. Det er omkring 198 000 amiske i 20 delstater i USA. Flesteparten bor i Pennsylvania, Ohio, og Indiana.

De fleste amiske snakker en tysk dialekt kjent som Pennsylvania-tysk, av dem selv kalt deitsch.

Levesett[rediger | rediger kilde]

Mange tror at de amiske lever uten strøm og biler og at de kun bruker hest til transport og jordbruk. Dette er bare delvis sant. Det er tillatt å bruke strøm som ikke leveres over strømnettet, dvs. at strøm fra generatorer og batterier er akseptert, og i visse tilfeller kan også solcellepaneler brukes. Selv om amiske ikke eier biler selv, er det akseptert at de kan bli kjørt i biler og busser; noe som gjør at de blir mer mobile. Det er også tillatt å ta tog. I den grad telefoner er tillatt, skal ikke denne være inne i huset, men i et eget uthus. På denne måten unngår man at omverdenen trenger inn i hjemmet.

Det amiske samfunnet er basert på at alle hjelper hverandre, spesielt i tilfeller hvor ulykker inntreffer (brann, sykdom osv.). Den amiske mannen skal la skjegget gro fra den dagen han gifter seg, men ikke ha bart, fordi det minner om militæret. Alle amiske er pasifister. Bryllupene blir som oftest holdt i oktober av hensyn til jordbruket. Alle musikalske instrumenter er forbudt, og barna bruker bare dukker uten ansikt. De foretrekker å ikke bli tatt bilde av. Som tenåringer eller unge voksne gis det gjerne tillatelse til at unge amiske får lov til å tøye reglene i en periode som kalles for rumspringa. Ofte portretteres denne perioden som en tid da de unge forlater det amiske samfunnet for å leve i majoritetssamfunnet. De fleste amiske ungdommer velger å leve innenfor det amiske samfunnets normer også i denne perioden. Etter denne rumspringa er det forventet at de skal døpe seg og finne en ektefelle. Et fåtall velger å forlate kirken.

Tro[rediger | rediger kilde]

I motsetning til andre kristne grupper, har ikke amiske kirker, men i stedet gudstjeneste hjemme hos hverandre. Det er bare gudstjeneste annenhver søndag, de andre søndagene er til hvile.