Lesing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
83 % av verdens voksne befolkning kan lese. Bildet viser avisleser i Pakistan.

Lesing er en ferdighet hvor man tolker bokstaver eller andre skrifttegn for å sette sammen ord og setninger. Å kunne lese regnes i moderne tid i de fleste samfunn som en basiskunnskap som alle forventes å tilegne seg. Like fullt er omkring 17% av verdens befolkning analfabeter, hvilket vil si at de ikke kan lese i det hele tatt eller ikke er funksjonelle lesere.

Lesing kan også betegne det å lese noter, og det at man henter ut eller legger inn tekst i en datamaskin.

Typer[rediger | rediger kilde]

En offentlig søndagslesning i en russisk landsbyskole på 1800-tallet. Maleri av Nikolai Bogdanov-Belsky fra 1895.

Man skiller ofte mellom flere typer lesing, som varierer etter formålet:

  • Skumlesing: Når man ønsker å få overblikk over en tekst. Fanger særlig opp overskrifter, uthevede ord og begynnelsen av avsnitt.
  • Punktlesing: Fokuserer på spesielle punkter i teksten, f.eks. i en rutetabell eller en kokebok.
  • Nærlesing: Grundig lesing av teksten, når man ønsker å fordype seg i den.
  • Fornøyelseslesing: Når man ønsker å hygge seg meg en tekst. Kan ofte variere mellom nærlesing og skumlesing.

I tillegg kan en snakke om stillelesning, det vil si å lese «inne i seg», og høytlesning. I antikken var det vanlig å lese høyt, det vil si gi lyd til tegnene, også når en leste for seg selv. Gamle biblioteker var derfor preget av mumling og lyder. Høytlesning ble også brukt for å dele innholdet i brev og bøker med andre. I dag er høytlesning særlig forbundet med å lese for barn eller med opplesninger i radio og lydbøker.

Leseferdighet[rediger | rediger kilde]

Lesing er en ferdighet som kan trenes opp. Den er avhengig ikke bare av det tekniske, det å kjenne skrifttegnene og metoden for å sette sammen disse til ord (avkoding), men også kjennskap til vokabularet på språket man leser. Bedring av leseferdighet kommer dermed ikke bare gjennom lesetrening, men også ved at man bygger seg opp et større vokabular i andre sammenhenger. Det er også viktig at leseren tilpasser hastigheten til egne evner, ellers vil forståelsen bli dårligere.

Vanlig lesehastighet ligger på 100–200 ord i minuttet ved nærlesing, og 400–700 ved skumlesing. Dersom man ønsker å lære teksten utenat ligger hastigheten gjerne på under 100 ord i minuttet. Denne hastigheten er temmelig konstant så snart man har oppnådd grunnleggende leseferdigheter, såfremt teksten er tilpasset leserens alder. Ved vurdering av en persons leseferdigheter kombinerer man undersøkelse av lesehastighet med undersøkelse av forståelse. I Norge tester man ofte ved hjelp av Carlsten-testen, laget av Carl Thomas Carlsten og Gerd Langeland, som kontrollerer lesehastighet, forståelse og skriveferdigheter. Personer med lav lesehastighet og forståelse kan være lesekyndige i den forstand at de med anstrengelse kan lese det som er nødvendig å komme gjennom, men de kan falle utenfor begrepet «funksjonelle lesere».

Personer som lider av dysleksi eller andre lese- og skrivevansker har spesielle problemer i forhold til lesing. For dyslektikere går det i første omgang direkte på forståelse av tegnene og hvordan disse kan settes sammen til ord, mens det ved andre tilstander kan gå f.eks. på evnen til å sette sammen flere ord til setninger.

Utstyr[rediger | rediger kilde]

Detalj fra Madonna des Kanonikus Georg van der Paele fra 1436 malt av Jan van Eyck .

Lesing er avhengig av godt lys og godt nok syn. Dersom lyset er for svakt vil det raskt bli slitsomt å lese, og det er derfor vanlig å ha leselamper på skrivebord og på steder hvor man like å sitte og lese. Man regner gjerne 600 til 800 lux som passende lysnivå. Svært mange er også avhengige av briller når de leser, også om de ved andre aktiviteter klarer seg uten.

Svaksynte kan også lese ved hjelp av blindeskrift og syntetisk tale. I tillegg har lydbøker, innspilte opplesninger av populær skjønnlitteratur og annet, blitt svært utbredt, både blant svaksynte, lesesvake og ikke minst travle voksne som kan lytte til bøker mens de reiser eller gjør andre aktiviteter.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]