Hjemmeundervisning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Representation, Punch Denmark, 1889.jpg
Barnlig Enfold.jpg

Hjemmeundervisning er grunnskoleopplæring som foreldrene til barnet selv tar ansvaret for. I Europa er Storbritannia det mest liberale og Sverige[1] og Tyskland de mest restriktive landene.

Internasjonalt finnes det flere grupper familier som driver hjemmeundervisning; de mest vanlige er gruppen av barn som ikke trives i skolen, enten på grunn av manglende faglig tilrettelegging eller på grunn av mobbeproblematikk. En annen grupper er konservative, ofte kristen middelklasse. En tredje gruppe er familier som mener at skolesystemet er for restriktivt og lite fleksibelt. Det er mange måter å drive hjemmeundervisning, noen kopierer skole-hjemme, med lærebøker, fag og time-oppdeling, andre driver interessebasert læring hvor læringen bygges opp rundt det barnet er interessert i.

Det er over 3,7 million[2] hjemmeundervisningselever i USA. I Europa er det færre, 48 000[3] i Storbritannia, ca. 5000 (ny mer restriktiv lov innført i 2022)[4]i Frankrike, og ca. 300 i Norge.[5] I Sverige (2010)[1] og Spania (2014)[6] har retten til hjemmeundervisning blitt sterkt innskrenket. I nordeuropeiske land som Norge, Danmark, Finland og Estland er retten til hjemmeundervisning for tiden ikke truet.

Internasjonalt brukes betegnelsen «home education» mest i Europa og «homeschooling» i USA og resten av verden.

Norge[rediger | rediger kilde]

Det er opplæringsplikt i Norge, ikke skoleplikt. Hjemmeundervisning skjer utenfor skolen. Hjemmeundervisning skal være tilsvarende den opplæring som blir gitt i skolen. I Norge skal kommunen føre tilsyn med hjemmeundervisningen.

For å begynne med hjemmeundervisning i Norge sender foreldrene et brev til kommunen og melder om at de skal starte opp. Det er så kommunens ansvar å føre tilsyn. Det er lovlig å samarbeide om hjemmeundervisning i Norge, men dette må ikke være i så organiserte former at det kan ligne på en skole.

NHUF - Norsk hjemmeundervisningsforbund formidler informasjon og veiledning om Hjemmeundervisning i Norge, og er en ressurs for hjemmeundervisere og kommuner som skal føre tilsyn.

Privat hjemmeundervisning har vært beskrevet på forskjellig vis i norske lover helt siden den første skoleloven i 1739[7].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «En skola från scratch». 
  2. ^ Lazic, Marija (20. august 2022). «22 Impactful Homeschooling Statistics All Parents Should Know». What To Become (engelsk). Besøkt 19. desember 2022. 
  3. ^ «BBC». Besøkt 19. desember 2022. 
  4. ^ «Parent concept». 
  5. ^ «Grunnskolens informasjonsystem». Besøkt 19. desember 2022. 
  6. ^ «Homeschooling in Spain: everything you need to know». Kids in Madrid (engelsk). 18. februar 2019. Besøkt 19. desember 2022. 
  7. ^ «Historisk gjennomgang». Norsk hjemmeundervisningsforbund (norsk). Besøkt 19. desember 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]