Skriving

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Skriving

Skriving er å formidle en tekst gjennom tegn og symboler. Skrift skiller seg fra bruk av bilder eller lyd for å formidle et budskap ved at det kreves lesekyndighet for å forstå teksten. Komplekse skrivesystemer av protokileskrift på leire og tre har muligens eksistert i Syria og Tyrkia så tidlig som på midten av det fjerde millenium f.Kr.[1]

Språket uttrykkes ofte på forskjellige måter avhengig av om det er skriftlig eller muntlig overlevering. Man skiller derfor gjerne mellom skriftspråk og talespråk. Skriftspråket er gjerne mer formalisert enn talespråket, fordi det er basert på standardformer som kan uttrykke flere dialekter.

Skriving fordrer kjennskap til visse andre ferdigheter. Den første er evnen til å føre skriveredskapet eller til å bruke en skrivemaskin eller datamaskin. I tidligere tider var det få som var skrivekyndige, og man fant personer som gjorde det til sitt yrke å skrive det andre dikterte for dem. Graden av ferdighet har en betydelig påvirkning på evnen til å uttrykke seg skriftlig; en person med dårlig håndskrift kan ha problemer med å gjøre seg forstått og vil ofte nøle med å skrive, mens en person som skriver sakte på maskin ofte vil gjøre feil.

Den andre ferdigheten er evnen til å stave ord og til å sette sammen grammatisk korrekte setninger. Fordi skriftspråket ofte skiller seg fra talespråket er dette noe man må lære. Ved bruk av tekstbehandler på en datamaskin har man tilgang til stavekontroll, men dette er oftest ikke nok til å luke ut alle skrivefeil.

Blant underlag som er blitt brukt gjennom tiden: steinheller, leire, bambusrør, papyrus, voks, vellum, pergament, papir, sand, kobberplater, ben; mens stifter, fjærpenn, skrivepensler, blyanter, fylle- og kulepenn er blitt brukt som skriveredskaper.[2][3][4]

Rundt år 8 000 f.Kr. bruktes knuter, innristinger og symboler til informasjonsformidling, rundt 3 000 f.Kr. bruktes kileskrift, rundt 2 500 f.Kr. bruktes papyrus, fra 6. til 19. århundre erstattet fjørpenner stifter, som hadde blitt brukt til, blant annet, kileskrift, i 1795 ble blyanten oppfunnet av franskmannen Nicolas-Jacques Conté, i 1868 ble skrivemaskinen oppfunnet, i 1888 ble kulepennen oppfunnet av amerikaneren John J. Loud, i 1964 kom den første tekstbehandlingsmaskinen på markedet, laget av IBM, og i 2007 kom den første iPhone på markedet.[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.metmuseum.org https://www.metmuseum.org/toah/hd/wrtg/hd_wrtg.htm. Besøkt 19. juni 2020. 
  2. ^ Koester, Helmut (25. oktober 2012). History, Culture, and Religion of the Hellenistic Age (engelsk). Walter de Gruyter. s. 85. ISBN 978-3-11-081406-4. 
  3. ^ «A brief history of writing materials and technologies». The British Library. Besøkt 19. juni 2020. 
  4. ^ Chedid, Andrée (1990). The Prose and Poetry of Andrée Chedid: Selected Poems, Short Stories, and Essays (engelsk). Summa Publications, Inc. s. 91. ISBN 978-0-917786-78-5. 
  5. ^ «From tablet to tablet: the history of handwriting». BBC Teach (engelsk). Besøkt 19. juni 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]