Siegfried Wolfgang Fehmer

Siegfried Wolfgang Fehmer
Født		10. januar 1911 München
Død		16. mars 1948 (37 år) Oslo Henrettet
Beskjeftigelse		Jurist
Parti		Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet		Tyskland
Medlem av		Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei, Schutzstaffel
Troskap		Tyskland til 1945
Dømt for		Krigsforbrytelse
Deltok i		Andre verdenskrig

Siegfried Wolfgang Fehmer (10. januar 1911 i München, død 16. mars 1948 i Oslo) var en tysk jurist og SS-offiser som under store deler av andre verdenskrig tjenestegjorde for Gestapo i Oslo. Han benyttet ofte tortur for å tvinge ut informasjon av nordmenn arrestert for deltakelse i eller mistanke om motstandsaktivitet.

Fehmer ble etter krigen dømt til døden for krigsforbrytelser.

Liv og virke

Bakgrunn

Siegfried Fehmer vokste opp i Moskva med tyskbaltiske foreldre fra Latvia. Faren var arkitekt og familien hadde russisk statsborgerskap. Fehmer opplevde den russiske revolusjonen på nært hold, men familien flyktet til Tyskland i 1918 og fikk tysk statsborgerskap.

Karriere før krigen

Han ble medlem av NSDAP i januar 1930 mens han studerte juss ved Friedrich-Wilhelms-Universität i Berlin (i dag Humboldt-Universität zu Berlin). Han måtte avbryte juss-studiene etter referendar-eksamen av økonomiske årsaker i 1934. Han ble da ansatt i Gestapo hvor han begynte i avdelingen som arbeidet med kommunist-saker først i Berlin, senere i Øst-Pommern 1936–1937, i Köslin 1937–1939 hvor han var sjef for kontraspionasjen. Han nådde til slutt graden Hauptsturmführer i SS.

Etter den tyske og sovjetiske invasjonen av Polen i 1939 fikk han som spesialoppgave av SS-Brigadeführer Walter Schellenberg å forhøre to britiske SIS-agenter, og dette skal ha gitt ham god innsikt i hvordan de allierte etterretningstjenestene arbeidet.

Andre verdenskrig

En skamfert uniformslue som kan ha tilhørt SS-Hauptsturmführer Siegfried Fehmer er utstilt under portrettet av ham i Lofoten Krigsminnemuseum i Svolvær. Fehmer var Gestapo-sjef i Oslo fra februar 1945 til krigen var over i mai. Han ble henrettet på Akershus 16. mars 1948. Bildet viser også en tysk gendarmuniform, torturlenke og -klubbe, SS' hodeskallelue og annet.

Foto: Juanjo Marin, 2008

Tjenesten i Norge

Deretter tjenestegjorde han i Wiesbaden under Heinrich Fehlis fram til han 29. april 1940 ble sendt til Norge. Der arbeidet han for Gestapo fram til kapitulasjonen våren 1945. Fehmer hadde kontor i Victoria Terrasse. Han benyttet ofte tortur for å tvinge ut informasjon av nordmenn arrestert for deltakelse i eller mistanke om motstandsaktivitet. Hans forhør av ofrene skiftet mellom tilsynelatende vennlighet og ren sadisme. Februar 1945 ble han forfremmet til leder for Gestapos Osloavdeling (Abteilung IV SiPo/Sicherheitsdienst) med politigraden Kriminalrat og SS-graden hauptsturmführer. Som sjef for avdeling IV var han ansvarlig for forhør av en rekke viktige motstandsmenn og -kvinner. Han ble senere dømt for 20 tilfeller av tortur. I enkelte tilfeller var han personlig med på torturen.

Rettsoppgjøret

Da tyskerne kapitulerte 8. mai 1945, flyktet Fehmer fra Oslo og forsøkte å gjemme seg som menig blant de tyske krigsfangene på Haslemoen, men ble avslørt i fangeleiren. Den 24. februar 1948 ble Fehmer av Høyesterett dømt til døden for krigsforbrytelser. I fangenskap skrev han i 1946 manuskriptet Meine Tätigkeit bei der geheimen Staatspolizei: Erlebnisse, Erfahrungen, Erkenntnisse.

Han ble henrettet ved skyting på Akershus festning 16. mars 1948.

Ettermæle

• I filmen Max Manus ble Fehmer spilt av den tyske skuespilleren Ken Duken.

Litteratur

• Steinar Brauteset: Gestapo-offiseren Fehmer – Milorgs farligste fiende. Cappelen 1986 ISBN 82-02-09261-2
• Martin Månsson: Bödeln i Oslo – Gestapochefen Siegfried Wolfgang Fehmers Memoarer, Bokförlaget Efron & Dotter AB 2009 ISBN 978-91-85653-24-9
• Pryser, Tore: Hitlers hemmelige agenter, Universitetsforlaget 2001 ISBN 82-1500075-4

Eksterne lenker

• (no) Siegfried Wolfgang Fehmer i Norsk biografisk leksikon