Georg Elser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Georg Elser
Georg Elser 2-12179.jpg
FødtJohann Georg Elser
4. januar 1903[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hermaringen[5]Rediger på Wikidata
Død9. april 1945[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (42 år)
Dachau konsentrasjonsleirRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Tømrer, snekker, motstandskjemper, terroristRediger på Wikidata
Parti Kommunistische Partei DeutschlandsRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata

Bürgerbräukeller etter eksplosjonen

Johann Georg Elser (født 4. januar 1903 i Hermaringen i Württemberg i Tyskland, henrettet 9. april 1945 i Dachau) var en tysk motstandmann som gjennomførte et feilslått enmannsattentat mot Adolf Hitler i 1939.

Elsers motiv var å stoppe krigen, han er siden etterkrigstiden og fremover betraktet som en nasjonalhelt i Tyskland.[6]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Elser var sønn av en trelasthandler og verthuseier. Han tok svennebrev som møbelsnekker i 1922, og arbeidet deretter som bygnings- og møbelsnekker i Königsbronn, Aalen og Heidenheim.

Under arbeid i en armaturfabrikk i årene 1936–1939, fikk han innsikt i omfanget av opprustningen, og i november 1938, under en markering av NSDAPs Machtergreifung, bestemte han seg for å myrde Adolf Hitler i et forsøk på å forhindre den truende krigen.

I mars/april 1939 tok Elsner arbeid i et steinbrudd for å skaffe seg innsikt i sprengningsteknikk og få tilgang til sprengstoff og bygde inn en kraftig tidsinnstilt bombe i en søyle i Bürgerbräukeller i München, der Hitler med partitopper årvisst feiret dagen for Ølkjellerkuppet 8. november 1923. Propagandastuntet startet ved at nazitoppene toget inn i lokalene på slaget kl. 20.30, deretter holdt Hitler en to timer lang tale. Elser måtte gå ut fra at ritualet ville bli fulgt også i 1939, og stilte inn bomben til å eksplodere femti minutter inn i talen, kl. 21.20. På det tidspunktet ville Hitler med blant andre Joseph Goebbels, Heinrich Himmler, Reinhard Heydrich, Rudolf Hess og Julius Streicher normalt stå nær søylen. Men krigen var allerede i gang og Hitler måtte hurtig tilbake til Berlin for å fortsette planleggingen av Westfeldzug, så siden tett tåke hindret flytrafikken, var Hitler avhengig av å rekke nattoget til Berlin. Han startet derfor en noe kortere tale en halv time før vanlig tid, og forlot stedet kl. 21.07, bare 13 minutter før eksplosjonen som drepte sju og skadet over 60.

Elsers plan var å komme seg over til Sveits samme kveld, den 8. november 1939. Han ankom havnen i Konstanz ca klokken 20.40. Så tok han ruten Marktstätte, Rosgartenstraße, Bodanplatz, Hüetlinstraße, Kreuzlinger Straße inn i gaten Schwedenschanze.[7] NHenimot kl 20.45 (altså over en helv time før eksplosjonen i Bürgerbräukeller) forsøkte Elser å krysse over til Sveits. Han ble fakket på tysk side av tollassistenten Xaver Rieger og hjelpegrensefunksjonæren fra Zollgrenzschutz i Wessenberggarten i Schwedenschanze, og innbragt på hovedtollembedet 200 meter unnat.[8] Han hadde tiltrukket seg mistanke ved det at hans grensedokument var utløpt og at han i vesken hadde blant annet et postkort av Bürgerbräukeller og deler av en tennanordning. Under jakkeslaget hadde han det kommunistiske Rotfrontkämpferbunds merke. Han hadde flere pengesedler i en konvolutt.[9][10]

Elser ble etter kroppsvisitering i tollhuset ved Kreuzlinger Tor bragt til Gestapo-sentralen i Mainaustraße 29 i byen.[11] Derfra ble han bragt til München.[12] [13] For Gestapo der var han blant flere som var blitt innbragt for mer eller mindre sterke mistenkeligheter, og det var bare etter noen dager at man skjønte at han kunne værr attantatsmannnen - etter at servirisen Maria Strobl kjente ham igjen som en merkelig kunde som aldri skulle ha mer en ett glass å drikke. Deretter ble han koblet til innkløp av utstyr som var blitt benyttet for å dempe tikkelyden fra bombens tidsur.[14] Etterforskningen ble senere assistert av grov vold, men det førte ikke frem. Noen dager etter, den 15. november, avla han imidlertid en fullstendig tilståense, skjønt dokumentet med dette er gått tapt.[14]

Nye avhør fulgte, idet man ville avdekke andre medvirkende. Men Elster hadde handlet alene, det kunne verken tortur, nakotiske stoffer eller hypnose rokke ved. Man fikk imislertid nytte av Elsters rekonstruksjon av hvordan han hadde bygget Bürgerbräukeller-bomben; den var så imponerende at Gestapo tok den med i sine opplæringsmanualer.[14]

Den 9. april 1945, bare få uker før annen verdenskrig var slutt i Europa, ble han myrdet i konsentrasjonsleiren Dachau. I 2015 kom spillefilmen Elser av Oliver Hirschbiegel.[15]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Roger Moorhouse: Killing Hitler: The Third Reich and the Plots against the Führer, London: Vintage Books, 2007

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ a b Ökumenisches Heiligenlexikon, Ökumenisches Heiligenlexikon ID G/Georg_Elser.html
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Johann Georg Elser, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id elser-johann-georg, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
  6. ^ Hagtvet, Bernt (20. november 2015). «Tretten minutt frå å ta livet av Tyskland». Dag og Tid. s. 23. 
  7. ^ Berliner Verhörprotokoll s. 197 ff.
  8. ^ Tobias Engelsing: Sommer '39. Alltagsleben im Nationalsozialismus. Rosgartenmuseum Konstanz 2019. ISBN 978-3-929768-47-3, s. 51–52.
  9. ^ Berliner Verhörprotokoll S. 199.
  10. ^ Bericht des Zollassistenten Xaver Rieger über die Festnahme Georg Elsers am 8. November 1939 gegen 20:45 Uhr in Konstanz.
  11. ^ Elias Frank: Georg Elser. 13 Minuten. In: Akzent, März 2015, S. 63–64.
  12. ^ Thomas Warndorf: „Der Zweck ist nicht erreicht.“ Johann Georg Elser In: Museumsverein Meersburg (Hrsg.): Meersburger Spuren. Verlag Robert Gessler, Friedrichshafen, 2007. ISBN 978-3-86136-124-4, S. 76–80.
  13. ^ Annina Baur: Um 20.45 Uhr ist das Schicksal besiegelt. I: Südkurier av 8. november 2016.
  14. ^ a b c Hellmut G. Haasis. Bombing Hitler: The Story of the Man Who Almost Assassinated the Fuhrer. Skyhorse Publishing Company, Incorporated. ISBN 978-1-62087-954-2. 
  15. ^ Mark Kermode: 13 Minutes (Elser) review – Oliver Hirschbiegel returns to familiar ground, The Guardian 19. juli 2015

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo.svg (de) Wikiquote: Georg Elser – Sitater