Kapitulasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den tyske kommandant major Josef Nichterlein og hans assistent hauptmann Hamel, som representerte Wehrmacht, den tyske okkupasjonsmaktens militærvesen under andre verdenskrig i Norge, overgir Akershus festning til den norske hjemmefrontens representant, fenrik Terje Rollem 11. mai 1945. Selve frigjøringsdagen da de tyske styrkene kapitulerte, var imidlertid 8. mai.

Kapitulasjon (Latin capitulum, «et lite hode», av caput som betyr «hode», eller en «divisjon», eventuelt capitulare, «å forholde seg til avtale») er en avtale i krigstid for overgivelse av en troppestyrke, en by, deler av et land eller et helt land til fienden.

Kapitulasjon er en ikke uvanlig hendelse i krig. Vanlige vilkår fra den som kapitulerer er ofte sikkerhet for felles eiendom og garanti for religionsfrihet, mens den som kapitulerer vanligvis blir avkrevet et løfte om å ikke benytte våpen etter kapitulasjon.

Artikkel 35 i Haag-konvensjonen av 1899 om lov og skikker knyttet til krig bestemmer at en kapitulasjon avtalt mellom to parter må skje i henhold til reglene om militær ære. Når avtalen er undertegnet må den respekteres av begge parter.