Martin Niemöller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Martin Niemöller
Martin Niemöller (1952).jpg
Født14. januar 1892[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lippstadt[5]Rediger på Wikidata
Død6. mars 1984[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (92 år)
Wiesbaden[6]Rediger på Wikidata
Gravlagt OsnabrückRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Teolog, lyriker, ubåtmannskap, motstandskjemper, fredsaktivistRediger på Wikidata
Nasjonalitet Tyskland, Det tyske keiserrike, Nazi-Tyskland, Vest-TysklandRediger på Wikidata
Utmerkelser Wilhelm Leuschner-medaljen, Carl von Ossietzky-medaljen (1983), storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Jernkorset, Lenins fredsprisRediger på Wikidata

Friedrich Gustav Emil Martin Niemöller (født 14. januar 1892 i Lippstadt i Det tyske keiserrike, død 6. mars 1984 i Wiesbaden) var en fremstående tysk teolog og luthersk prest, som var med på å stifte Den bekjennende kirke. Han er særlig kjent for diktet Likegyldighet fra 1946.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Martin Niemöller var sønn av den lutherske pastoren Heinrich Niemöller og hans hustru Pauline (født Müller) og vokste opp i et ganske konservativt hjem.[7] I 1900 flyttet familien til Elberfeld der han så avsluttet sin skolegang i 1908 med abitur.

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Han var orlogskapteinubåt under første verdenskrig og belønnet med jernkorset av 1. klasse (EK I). Etter første verdenskrig var han medlem av Freikorps. Siden studerte han teologi og ble innsatt som prest i 1931 i St. Annes kirke i Dahlem, en forstad til Berlin. Som ubåtkaptein under første verdenskrig torpederte Niemöller det norske skipet «Bygdønæs».

Han ble sogneprest i Berlin-Dahlem i 1931.

Nazitiden[rediger | rediger kilde]

Selv om han var konservativ nasjonalist og til å begynne med sympatiserte med Adolf Hitler,[trenger referanse] grunnla han Pfarrernotbund i september 1933, som var en forløper for Bekjennelseskirken. Den var en motsetning til den tyske protestantiske kirke som var styrt av nasjonalsosialistene ved hjelp av kirkestrukturen Deutsche Christen.

Niemöller var heftig motstander av nazistenes arierparagraf,[7] men kom selv med bemerkninger om jøder som noen forskere mener må regnes som antisemittiske.[8] Han kom i nazistenes søkelys, og hans frittalenhet ble ikke tålt.

Han ble sendt i fangenskap i Sachsenhausen og Dachau fra 1937 til andre verdenskrig sluttet i 1945.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Pastor Niemöller så slett ikke tingene så tydelig ved begynnelsen av Hitler-tiden, slik at diktet Likegyldighet som han skrev etter krigens slutt, i 1946, også har et kraftig element av selvkritikk.[trenger referanse] Historikeren Ger van Roon skriver om Niemöller anno 1933: «Han var den gang enda ikke noen bitter fiende av nasjonalsosialismen».[9] Og man kunne gå lenger enn som så: Martin Broszat har påvist at når de senere så kalte «bekjennende pastorer» til å begynne fikk så stor oppslutning, så var det for de som grunninnstilling bejaet omslaget av 1933, og bare tok stilling mot bestemte strømninger innen den nasjonalsosialistiske bevegelse.[10]

Etter andre verdenskrig deltok Niemöller i rekonstruksjonen av Evangelische Kirche in Deutschland og var med om på å forberede grunnleggelsen av Kirkenes verdensråd. Der og i det tyske regionale økumeniske arbeidet hadde han sentrale funksjoner. I årene 1947–1964 var han kirkepresident i den evangeliske kirke i Hessen og Nassau i Hessen.[11]

Niemöller fremførte også kritikk mot Vest-Tyskland for gjenopprustningen av landets våpenarsenaler og likeså mot stormaktene USA og Sovjetunionen for deres militære kapprustning.[trenger referanse] Niemöller utviklet seg i 1950-årene til radikal pasifist, og i 1957 ble han leder for Det tyske fredsforbund (Deutsche Friedensgesellschaft).

Han ble gjort til æresformann for Verdensfredsrådet i 1967. I slutten av 1970-årene deltok han i det tredje Russeltribunalet som behandlet menneskerettighetsspørmål i Vest-Tyskland.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Vom U-Boot zur Kanzel (1934)
  • -dass wir an Ihm bleiben! : sechzehn Dahlemer Predigten (1935)
  • Martin Niemöller og hans bekjennelse (1938) Oversatt av Carl Fredrik Engelstad. Beslaglagt under krigen
  • Siste 28 prekener, holdt i årene 1936 og 1937 i Berlin-Dahlem (1939) Beslaglagt
  • Zu verkündigen ein gnädiges Jahr des Herrn! : sechs Dachauer Predigten (1946)
  • Når fredsfyrsten kommer : Et kristent budskap i nødstider (1949)
  • Herr, wohin sollen wir gehen? : ausgewählte Predigten (1956)
  • Briefe aus der Gefangenschaft Moabit (1975)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 26. apr. 2014
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Martin Niemöller, https://brockhaus.de/ecs/julex/article/niemöller-martin
  3. ^ a b Frankfurter Personenlexikon, 9. okt. 2017, Martin Niemöller, https://frankfurter-personenlexikon.de/node/636
  4. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11948184r
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  7. ^ a b Martin Stöhr, „…habe ich geschwiegen“. Zur Frage eines Antisemitismus bei Martin Niemöller
  8. ^ Michael, Robert. Theological Myth, German Antisemitism, and the Holocaust: The Case of Martin Niemoeller, Holocaust and Genocide Studies.1987; 2: 105–122.
  9. ^ Ger van Roon: Widerstand im Dritten Reich. Ein ûberblick (=Becksche Schwatze Reihe Bd. 191, München 1979, s. 79
  10. ^ Martin Broszat: Der Staat Hitlers. Grundlegung und Entwicklung seiner inneren Verfassung (=dtv-Weltgeschichte des 20. Jahrhunderts, Bd.9, München 1969, s 289
  11. ^ Bra Böckers lexikon, 1978