Scheel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ørn og lilje
Hamburgske slange
De danske Skeelenes våpen
De danske Scheelenes våpen
Den danske Jørgen Scheel arvet Grevskapet Scheel.

Scheel er et etternavn, som flere slekter bærer i både Skandinavia og Tyskland.[1][2]

Av disse har vi den danske slekt Skeel, hvorav grevene skriver seg Scheel. Den opprinnelig saksiske slekt Scheel, som vises i slektstreet under, har aldri skrevet seg Skeel, men bare Scheel, Scheele, Schell og lignende.

Slektsvåpenet for Scheel(e) består av varianter av ørn og lilje.[3] Forvirrende nok fører slekten Scheel(e) også den hamburgske slekt Scheles våpen med blå, kronet slange og liljer.[4] Men kort fortalt kan sammenhengen forklares slik: I 1913 ga Sächsisches Heroldsamt slekten rett til å føre våpenet til den hamburgske patrisierfamilie Schele: En kronet blå slange – som på midten bukter seg om seg selv og danner en sirkel – på en sølvbjelke, samt tre sølvliljer (2:1, altså 2 over sølvbjelken i 1. felt – og én sølvlilje under denne bjelke i 2. felt) på rødt skjold. Bl. a. hadde generalløytnant Hans Heinrich Scheel (1668–1738) ført dette våpen. Slekten fører dermed to våpen, da nesten alle medlemmene fører det samme ørn- og liljevåpen, som ble ført av H.H. Scheels farbror, Hans «Schel» (1650: «Scheelle»), da denne signerte et brev til kongen datert «Ex Valdemar Slott den 8 9bris 1657» påtrykt hans signet med våpnet: Loddrett delt av gull, hvori en halv, kronet sort ørn, og blått, hvori en halv sølvlilje, begge faste på delingen. På hjelmen en krone og en naturlig farvet jernkledt arm med sabel mellom to sorte ørnevinger.

Kjente personer verden over med etternavnet Scheel[rediger | rediger kilde]

Noen familiebilder[rediger | rediger kilde]

Den dansk-norske slekt Scheel (Scheele), slektstre[rediger | rediger kilde]

Treliste
  • Heinrich Scheel (død 1634), oberst i tredveårskrigen på østerriksk side og gift med Magdalene Reimers.
    • Hans Scheel (1650: Scheelle) (1631–1692), hoffoverjegermester Vincentz Joachim von Hahns jegermester på Fyn og i ekteskap den første juli 1650 i Køge med Else Hartmann (+ 1683) stamfar til en dansk gren gjennom sønnen Henning Scheel til Tiselholt. Enten Hans eller Else eller begge hadde sannsynligvis vært tidligere gift. - Under vielsen i Køge er ektemannens etternavn skrevet «Scheelle» i kirkeboken.
    • Joachim Scheel (ca. 1633-1685), slottsgartner på Koldinghus, senere vollmester i København, hvor gift 1663/64 etter kgl. bev. med Margrethe Cat(h)rine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683), datter av Hans F. (1600 Kiel-28. des. 1660) og Catharina Langemach (1624 Kiel-ca.1660), datter av Johann Langemach (1592-1645 Kiel) og 2. hustru (~ 1623) Anna Wessling (1602 Leipzig-44 Kiel), som var en datter Balthasar Casper WESSLING (+ 1606 i Leipzig), professor og kurfyrstelig råd, og Kunigunde (Cunigunda) Thoming (Thomingius) (1568 Leipzig-) (og ikke «v. Erffa», slik det hevdes flere steder på nettet, hvis da ikke Kunigunde ble gift en annen gang med en v. Erffa [?]), datter av Jacob Hoppe genannt (kalt) THOMING(IUS) (1524 Schwerin-1576 Leipzig), dr. jur., borgermester i Leipzig, og Maria Funcke (1535 Schneeberg-27. jan. 1607 Leipzig), en myntmesterdatter av Schneeberg og svigerinne av Hans Harrer (omkr. 1530-slutten av juni 1580 i Dresden ved selvmord p.g.a. privat overforbruk av den fyrstelige kasse), storkjøpmann og i 1562 utnevnt av kurfyrst August I av Sachsen (en yngre bror av Moritz av Sachsen) som Andreas Hempels etterfølger som kammermester («Rentkammermeister»). Catharina Langemachs søster Anna L. (+1671) ble gift i 1646 med Mathias Burchardi (1619 Kiel-1679), sogneprest (hovedprest) ved St. Nicolai kirke i Kiel 1677-79: Se under REFERANSE 4, hvor det finnes lenke til nettsiden «Maktens Genealogi • Skjult Genealogi Avdekkes», og se så dér i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Becker-Christensen:1988, hvor det finnes aktuelle lenker/kildeangivelser for nevnte ekteskap Wessling/Thomingius etc. Og se mer om M.C. Folckersahm (ikke Folchers/Folckers) i lokalhistoriewiki.no-artikkelen «Scheel (utdypende artikkel)», hvor også mer om Tiselholt-grenen. Joachim SCHEEL (ca. 1633–1685), fattig nadelmager i Fiolstræde i København 1659, eide 1668 et hus i Hellig Gejstes Stræde og hadde fått tilskjøtet et stykke jord i Klerkegade opp imot Kongens Have, hvor han hadde bygget hus på grunnen. Han tituleres nå «prins Christians (den senere kong Christian Vs) urtegårdsmann», noe han må ha vært før han den 1. januar 1667 ble slottsgartner (til 1675) på Koldinghus. 1668 fikk han av prinsen i oppdrag å stå for omlegging av slottshaven til barokkhave (jfr. sønnen Hans Heinrich, som o. 1700 var med på utførelsen av Frederiksberg slott og have og sønnesønnen Hans Jacob, som ca. 50 år senere anla en barokkhave på Frogner). 1681 ble han vollmester (inspektør) ved Københavns voller og Citadellet Frederikshavn. Han ble altså gift 1663/64 i København med Margrethe Catharine (Cat[h]rine) «Folckers» (eller som Danmark Adels Aarbog skriver hennes etternavn korrekt: Folckersahm) etter bevilling av 19. des. 1663 til vielse hjemme i huset.
      • Hans Heinrich de Scheel (1668–1738), generalløytnant og «overgeneraldirektør» for fortifikasjonene. Gift i 1704 i Christiania med Benedicte (Bente) Dorothea Giords, hvis mor var Elisabeth Samuelsdatter Thrane (Trane).[a]
        • Giord (Georg) Heinrich von Scheel (1706–1757), oberst. Gift i 1745 i Rendsburg med Elisabeth Dorothea von Lützow (1716–1790 Itzehoe), som var hoffdame hos dronning Anna Sophie av Danmark og Norge og datter av oberst Frederik Vilhelm von Lützow til Devle i Norge og Elisabeth von Engel fra Sverige. Oberstens farmor var Klara Magdalena v. der Asseburg (1609-70), en datter av Christoph Johann v. d. A. til Ampfurth og Eggenstedt (1580 Braunschweig-1651) (og Elisabeth v. Münchhausen), som var en fetter av Kunigunde v. Erffa (hvis det stemmer, at Anna v. der Asseburg hadde en datter ved dette navn), som mange har ment ble gift med dr. jur., prof. i Leipzig og kurfyrstelig saksisk råd, Balthasar Casper Wessling (+ 1606 Leipzig), hvis datterdatter - uansett - Catharina Langemach var ovennevnte Joachim Scheels svigermor.
          • Heinrich Otto von Scheel (1745–1808), major og kammerherre. Gift 1775–90 med Anna Catharina Fortling (1758–),[b] og i 1791 med Albertina Sophia Dorothea Necker (1770–1831).
            • Dorothea Sophie Friederiche von Scheel (1790 Potsdam-1861 Cassel), kurfyrstelig hessen-kasselsk guvernante.[c]
            • … tippoldebarnet Max Joachim Otto von Scheel (1862-1936), militær som fra 1913 førte det hamburgske slektsvåpen med kronet slange.[d][e][f]
          • Bendix Ferdinand von Scheel (1749–1827), tollforvalter i Itzehoe, oberstltn. og kammerherre. Gift i 1783 i Itzehoe med Martha Charlotte Elisabeth Wi(e)bel (1760–1837), datter av kgl. regjeringsadvokat i Glückstadt Georg Friedrich W. og Hedevig Amalie Elisabeth Reimers.
            • Elisabeth Margarethe Scheel (1784-1806) g. i 1805 med Hans Christian Otto v. Gössel (Goessel/Goetzel) (1772-1836)[g]
            • Hedvig Magdalene Christiane Scheel (1788-1864 Slesvig), priorinne for St. Johanneskloster i Slesvig: jfr. brordatteren Jane født i 1836.
            • Ludvig Nicolaus Scheele (1796–1874), dansk utenriksminister 1854–57. Gift i Itzehoe i 1827 med Sarah Markoe (1807–76).[h]
              • Jane (Jenny) Juliane Emma Elisabeth von Scheele (1836–1908), priorinne for Slesvigs adelige Johanneskloster.
              • Ludvig Ferdinand August von Scheele (1833–1903), stallmester og kammerherre. Samboer med Frederikke Emilie Bruun (1850–1914) (barn).
          • Anna Sophie von Scheel (1747–1818) gift i 1771 med oberst Jørgen von Schow (1737–1802).[i]
            • Dorothea Elisabeth Sophie Schow (1774–1806) gift med Christian Henrich von Hoff (1768–1837) 1812 baron Hoff-Rosencrone til Rosendal i dennes første ekteskap.
          • Hans Ulrich Moritz von Scheel (1751–1832), generalløytnant, kommandant på øresundsfestningen Kronborg ved Helsingør.
        • Margrethe Elisabeth de Scheel (1705–1741/42) gift i 1733 med Ulrich Christian Piper (ca. 1654–1720), oberst, 1744 adlet von Løwencron med farbrorens etternavn og våpen: se artikkelen «Løwencron (Piper)» på lokalhistoriewiki.no om bl.a. Danmarks Adels Aarbogs feilaktige opplysninger om denne slekt.
          • Hans Henrik v. Løwencron (1734–1760 Frankfurt), fransk militær.[j]
        • Vibeke Scheel (1715-o. nyttår 1759/60 Itzehoe) gift den 22. juli 1747 i Rendsburg med oberst Barthold (Berthel) Ulrich de Knutzen (1699 Turup-1763), som ble adlet 1748, ellers ukjent.
        • Edele Dorothea de Scheel (1718–1782) gift i 1743 med Hans Heinrich Römeling (1707–1782), dansk admiral og statsminister.
          • Margaretha Dorothea Römeling (1751–1802 Hamburg) gift i 1779 med Friedrich von Buchwaldt til Gudumlund (1747–1814), som 1776 ble amtmann over Dronningborg, Silkeborg og Mariager amter etc. (mange etterkommere). Han var en sønn av Peder Mathias v. Buchwaldt til Gudumlund (1717-53) og (~ 1746) Idalia Ilsabe Ludvigsdatter von Bassewitz (1729-1806), hoffmesterinne i Schwerin, som vel ble kalt Ida Ilsabe - og hun var en datter av Ludolph (!) Friedrich v. Bassewitz (1693-1735 Lühburg, Mecklenburg) og Magdalene Sybille v. Bassewitz (ca. 1690-), en datter av Philipp Cuno v. Bassewitz (1659 Dalwitz-1714 Sprenz) og Catharina Oelgard v. Lehsten (1648 Dobbertin-1709 Rostock) og altså en helsøster av Henning Friedrich 1726 greve v. Bassewitz (1689 Dalwitz, Mecklenburg-1749 Dobbertin), schleswig-holstein-gottorpsk minister og kammerpresident, og (~ 1703) Anna Maria v. Clausenheim (1683-1757), datter av Bernhard Clausen 1703 adlet von Clausenheim(b) (1650 Kiel-1710 Hamburg), «Staatsrat» og domherre i Hamburg, og (~ 1673) Anna Maria Beckmann (+ 1699), datter av overeldste i Hamburg Joachim BECKMANN og borgermesterdatteren Elisabeth Wetken. (Se også under Anton Wilhelm Scheel [1763 Akershus–1810], byfogd i Fredrikstad, om Philipp Kuno v. BASSEWITZ’ datter Margrethe Anne Sophie v. Bassewitz, hvis datter Benedicte Øllegaard v. Rantzau ble gift i 1716 med Rudolf Günther v. Grabow i dennes annet ekteskap!) Og deres A) datter Sophie Charlotte grevinne v. Bassewitz ble gift i 1728 med Gerhard riksgreve v. Dernath (1700-49), som var en stesønn av Louise Charlotte grevinne von Aldenburg (1664-1732), datter av grev Anton v. Aldenburg og Augusta grevinne v. Sayn-Wittgenstein og enke etter oberst Christoffer Bielke (1654-1704) (sønn av riksadmiral Henrik Bjelke til Østraat); og hvis B) sønnesønns sønnesønn var Karl August Ludwig greve v. Bassewitz (1821 Prebberede-1873 Bristow), som i ekteskap med Ina Caroline v. Bülow (1827 Ludwigslust-1900 Tressnow) ble far til Karl Heinrich Ludwig greve v. Bassewitz-Levetzow (1855 Schwerin-1921 Bristow), president i det storhertugelige mecklenburg-schwerinske statsministerium, som i ekteskap med Margaret(h)e Cäcilie Luise Alexandrine Friederike Susette v. der Schulenburg (1864-1940) ble far til bl.a. Ina Marie Helene Adele Elise grevinne v. Bassewitz (1888-1958), som i 1914 ble gift med prins Oskar av Prøyssen (1888-1958), sønn av keiser Wilhelm II av Tyskland og 1. hustru Auguste Viktoria prinsesse av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg (1881–1921).
          • Frederica Emilia Sophie Römeling (1759-1843) gift i 1783 med Conrad Georg lensgreve Reventlow til Reventlow og Sandberg (1749–1815).[k]
            • Frederica Ædele Charlotte grevinne Reventlow (1785–1828 på Marcotte) g. med en fransk emigrant Felix Clair de Mont herre til Gellenoy og Marcotte.
        • Hans Jacob Scheel til Frogner Hovedgård (1714–1774), kammerherre og 1752 ob.ltn. og sjef for fortifikasjonen i Norge, senere generalmajor og kommandant i Fredrikstad. Gift i 1745 med Catharine Christine von Brüggemann (1725–1800) (mor: Dorothea Hedevig Krag (slekt fra Jylland)).[l]
          • Hans Heinrich de Scheel (1746–1813), sorenskriver og godseier. Gift i 1778 med Anne Elisabeth Schow (1761–1823).[m]
            • Hans Jacob von Scheel (1779–1851), major med agnatisk etterslekt i Danmark. Gift i 1804 med danske Anna Rebecca Elisabet Sandberg (1788–1855).[n]
              • Jacob Georg Scheel (1813–1878), godsforvalter på Merløsegård og Bonderup. Gift i 1854 med Dorothea Sophie Henriette Frederichsen (Friderichsen) (1828–1886).[o]
                • Axel Vilhelm Scheel (1864–1950), kontreadmiral i Danmark, livslang venn av kong Haakon VII og i 1898 gift med Louise Marie Carmélite de Linois (Santo Domingo 1874–1965 København), datter av handelsmann Charles Delinois (1827 Cuesmes, Mons, Hainaut, Belgia-1874) og Isabelle Honore (1831 Santo Domingo-).[p]
              • Elisabeth Antonie Scheel (1805–1887) gift med Thomas Joachim Christian (1800-ca. 1885) (mor: Marthe Maria Bassøe), sorenskriver i Bamble, som kalte seg Joakim Scheel (!) og hvis etterkommere skrev seg Scheel i noen generasjoner (også den grundige genealog, skolemannen Cornelius Severin Scheel Schilbred, var en etterkommer).
            • Christian Fridrich Scheel (1780–1841), koffardikaptein. Gift i 1809 med Sophie Katrine Hesselberg.[q]
              • Henriette Elisabeth Scheel (1810–1890) gift i 1837 med Christian August Krebs (1808–1892), byråsjef i Justisdepartementet, sorenskriver, senest 1859 i Idde og Marker, sønn av «Helten fra Matrand», oberst Andreas Samuel Krebs.
              • Hanna Wilhelmine (Vilhelmine) Scheel (1813–1874) gift i 1837 med rittmester Peder Cappelen Egeberg (1810–74).
              • Christiane Louise Scheel (1811–1886) gift i 1834 med sogneprest Andreas Schaft Egeberg (1807–1897), Peders bror.
              • Annette Sophie Augusta Scheel (1816–1848) gift i 1843 med Christian Frederik Knudtzon (1807–1859), korps- og overlege. Se slekten Knudtzon (slekt).
                • Jeannette Benedicte Knudtzon (1846–1936) g. med Arild Huitfeldt Siewers (1835–1924).[s]
                  • Ragnhild Siewers (1873-) g. 1. gang med Georg Klas Gyllensvärd (1868–1897); g. 2. gang med Carl Gösta Arvid Bergendahl (1876–1953), begge svensk «hovrättsnotarie».
                • Flere kjente etterkommere, særlig etter brødrene Egeberg, som Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921) og kunstneren Ferdinand Finne.
            • Jens Herman Scheel (1783–1856), overtollbetjent i Brevik og gift i 1816 med Cathrine Marie Ræder (1786–1866), datter av oberstløytnant Johan Georg R. og Cathrine Margrethe Lind.
              • Johan Christian Ræder Scheel (1823–1898), sorenskriver på Hamar og Kapp og g. i 1853 med Christiane Marie Mathilde Bay (1831–1913), datter av fogden Carsten Johannes B. og Frederikke Andrea Bassøe.
                • Fredrikke Marie Scheel (1854-25. juli 1940) gift i 1882 med Oscar Martin Heidemark Lütken (1849–1917), 1881 edsvoren fullmektig hos sin kommende svigerfar.
                • Nanna Elise Scheel (1857–1922), lærerinne som startet Slemdal skole.
                • Herman Carsten Johannes Scheel (1859–1956), høyesterettsjustitiarius (ble etterfulgt av Paal Berg), 1910-12 justisminister i Konows ministerium. Gift i 1888 med Sara Leonore Sandberg (1870–1958), datter av Fr. August Zahn S., byfogd i Moss og stortingsmann, og Marie Sofie Sinding. - Saras brordatter Eva Sandberg (mor: M. C. Reinert) ble gift med Viktor Thorn, hvis datter Eva T. ble gift med Vilhelm Scheel (1913-75) i begges første ekteskap.
                  • Johan Fredrik Scheel (1889–1958), byråsjef i Finansdepartementet. Gift 1927 i København med Else Margrethe Voldum Larsen.[t]
                    • Christian Fredrik Scheel (født 1930), sivilingeniør, forfatter av «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv»,[2] gift i 1955 med Gina Michelet (1933–2016).[u]
                  • Carsten Bay Scheel (1891–1976), banksjef i Moss, Krigsdeltagermedalje med rosett. Gift i 1918 i Oslo med Mildred Dawes (1897 Horten-1984), datter av admiral Karl Friedrich Griffin Dawes og Karoline Sofie Wille.
                    • Hans Jacob Scheel, sivilingeniør og gift første gang med Eva Gran, hvis sønn er sosialøkonomen Hans Henrik Scheel.
                  • Georg Henrik Scheel (1894–1968), fabrikkdirektør i Graz,[8] sjef for Landvernskompaniet/I. R. 5, Krigsdeltagermedalje med rosett (var også med i slaget ved Segalstad bru). Gift i 1922 med Ingeborg Bjelke Lund (1900–1982).[v].[w]
                  • Elisabeth Scheel kalt Lili (1898–1990), keramiker og gift 1941–42 med komponisten Bjarne Brustad (1895–1978).
                • Signe Scheel (1860–1942), maler. Ugift.
                • Alfhild Scheel (1862–1953), teosof og antroposof, som oversatte Rudolf Steiners skrifter. Gift i 1891 med historikeren Absalon Taranger (1858–1930).
                  • Axel Taranger (1898–1967), som tilhørte 5-mannsgruppen og var gift med Kirsten Konow (1906–1969).[x]
                • Valborg Scheel (1869–1952) gift i 1894 med overlærer Joachim Friele Nicolaysen (1866–1933).[y]
                • Helga Johanne Scheel (1871–1951) g. i 1891 med dr. med. Hans Christian Geelmuyden (1861–1945).
                  • Knut Bernhard Geelmuyden (1893–1978) g. i 1918 med Unni Wiers-Jenssen (1895–1957).[z].
                • Axel Scheel (1869–1925), høyesterettsadvokat. Gift i 1885 med Kirsten Georgine Hjersing (1871–1960). (Yngste barn følger her først:)
                  • Christian Frederik Scheel (1905–1963), advokat og med i Milorg, styremedlem i Freia, Storebrand og SAS.[aa] Gift i 1933 med Elinor Johanne Huitfeldt Ræder (1912–)[ab].
                    • Lillian Ræder Scheel gift i 1969 med advokat Finn Georg Aubert.
                  • Randi Scheel (1899–1979) g. i 1921 med trelasthandler Finn Hermod Sverre (1897–1984).[ac]
            • Anton Henrik Scheel (1791–1878), kaptein med i felttogene 1808 og 1814 og gift i 1817 med Petronelle (Nella) Margrethe Blom (1795–1859), datter av skipsreder Hans Christophersen Blom og Elisabeth Catharina Rougtvedt.
              • Christian Fredrik Scheel (1820–1907) gift i 1848 i Skien med sin kusine Elisabeth Catharine Blom (1824–1921), datter av Christopher Hansen B. og første hustru Marie Elisabeth (Elise) Cappelen.
                • Christopha Louise Scheel (1857-1929) g. i 1881 med Hans Nilsen Hauge (1853-1931), 1903-4 statsråd i Hagerups ministerium, 1905 sogneprest i Skien.
                  • Elisabeth Gabrielle Hauge (1882-1956) gift med arkitekt Albert Waldemar Hansteen i dennes 2. ekteskap: se nedenfor.
                • Elisabeth Cathrine Scheel (1867–1908) gift i 1888 med arkitekt Albert Waldemar Hansteen (1857–1921) av Hansteen (slekt) (gift 2. gang med Elis. Gabrielle Hauge: se ovenfor).
                  • Av I: Valdemar Scheel Hansteen (1897–1980), arkitekt og høygradsfrimurer i Bergen (1952 av VIII. grad). Gift i 1922 med Margrete Bugge (1898–1997), datter av Harald B. og Inger Marie Steen.
          • Frederik Otto Scheel (1748–1803), amtmann i Stavanger. Gift i 1786 med Dorthe Falk Dedekam av Dedekam (slekt).[ad]
            • Margrethe Methea Scheel (1792–1848) gift i 1818 med Jacob Andreas Emil Abildgaard (1785–1857). [ae] Margrethe Metheas eldre søster, Cathrine Christine Scheel (1788-1875), ble gift med Magnus Israel Tyrholm (1781 Son-1847 Moss) (se https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I2069&tree=tree1), eier av Grimsrød gård, konkurs 1826, hvis datter Magdalene Elisabeth Tyrholm (1810-75) ble gift i 1831 med sin morbror Frederik Wilhelm Scheel (mor: Dorte Falk Dedekam), og hvis datter Dorothea Tyrholm (1806-90) ble svigermor til billedhuggeren Christopher Borch (1817-96), hvis to granittløver ble plassert foran Stortinget straks bygget var fullført i 1866.
          • Hans Jacob von Scheel (1751–1823), kommandant på Blaker festning.
          • Anton Wilhelm Scheel (1763 Akershus–1810), byfogd i Fredrikstad. Gift i 1792 med Engel Arentz Kielland og i 1805 m. Axeliane Arentz. Hans først hustru, Engel Arentz Kielland (1768–1804),var en søster av Gabriel Schanche Kielland til Ledaal og mor til dansk justisminister og dansk-norsk lovmaker Anton Wilhelm Scheel (1799–1879); annen gang gift i 1805 med Axeliane Christine Arentz (1785–1869), datter av major Hans Sigvard A. og Marthe Dorothea Bull av Tønsberg-slekten Bull. Anton Wilhelm ble altså født i 1763 på Akershus festning og døde i 1810. For ham sto oberst Christian Fr. v. Giese (1707-72) fadder sammen med Frantz Christopher v. Grabow (1696-1770), kommandant på Akershus og dir. for Kvesthuskassen. Giese var en sønn av amtmann C. J. Giese og Charl. Am. Liime og v. Grabow var i 1736 blitt gift med sin kusine Helle Marg. Rantzau til Estvadgård; hun var en brordatter og han en søstersønn av den Frantz Rantzau, som i 1702 ble drept i Mantua i duell av Joachim Ernst Scheel. Denne Frantz Christopher v. GRABOWS søster var Marsilie (Marsille) v. Grabow (1699-), kammerfrøken hos dronning Anna Sophie Reventlow, som ble gift i 1724 med Christian Albert v. Massow (se https://finnholbek.dk/familygroup.php?familyID=F19810&tree=2), hvis søster Anna Dorothea v. Massow (1690-1747) (deres foreldre var dog gottorpsk hoffråd Jacob v. MASSAU [+ 1693] og [~ 1689] legedatteren Anna Cath. Bartels [1669 Hamburg-1741 Slesvig]), ble gift den 30. des. 1713 med Mogens Krag (1674-1724), 1716 kommandant i Wismar, generalmajor, 1721 hvit ridder, 1724 kommandant i Glückstadt, en helbror av Dorothea Krag (1675-1754), som ble gift 2. gang med Christian Gyldenløve, og av Aren(d)t Krag, hvis svigersønn var Godske Hans Brügmann! - Og dette søskenpar von GRABOWS foreldre var Rudolph Günther v. GRABOW til Ågård (1663 Mecklenburg-1716 Kbh.) (mor: Catharina Dorothea v. Fine[c]ke), oberst, og 1. hustru (~ 1693) Helvig Barbara v. Rantzau (+ 1715). Men v. GRABOWS 2. hustru, som han ble gift med i 1716, Benedicte Øllegaard Rantzau (1673-1757) (~ 1704 Frederik Carl v. Rathlou [1673-1709], jaktjunker), var en datter av Christoph Frederik v. RANTZAU og (~ ca. 1671) Margrethe Anne Sophie v. Bassewitz, en datter av Philipp Kuno v. BASSEWITZ til Dalwitz (1653-1714), mecklenburgsk landråd, og Catharina Oelgard v. Lehsten (+ 1719)! Altså en søster av A) Magdalene Sybille v. Bassewitz (ca. 1699-), som ble gift med Ludolph Friedrich v. Bassewitz (1693-1735), hvis svigersønn Peder Mathias v. Buchwald(t) til GUDUMLUND atter ble svigerfar til Marg. Dor. Römeling, hvis mor var Edele Dorothea de Scheel: se stamtavlen her ovenfor under henne! Og av B) Henning Friedrich 1726 greve v. Bassewitz, som i 1703 var blitt gift med Anna Maria v. Clausenheim, hvis mor var Anna Maria Beckmann (mor: Elisabeth Wetken!) fra Hamburg, som også omtales her ovenfor i stamtavlen under Edele Dorothea de Scheel, datter av gen.ltn. Hans Heinrich v. SCHEEL (som førte det hamburgske Schele-våpen!) og Bente Dorothea Giords.
            • Anton Wilhelm Scheel (1799–1879), dansk justisminister 1851-55, som 1870 utga «Stamtavle over en Familie Scheel».
            • Engel Arentz Scheel (1801–1866) gift i 1872 med Edvard Christie Heiberg (1801–1872), byskriver i Bergen.
              • Lagertha Mathilde Heiberg (1835 Skien-1898) gift med Harald Hansteen (1821–1903), høyesterettsadvokat.
                • Edvard Heiberg Hansteen (1867–1949), overlege ved Ullevål sykehus (g. annen gang med Margrethe Grung Andvord, som første gang hadde vært gift med teatersjefen Anton Vilhelm Scheel Heiberg) g. første gang med sin kusine Engel Henriette Antonie Heiberg (1866–1921), datter av Anton Vilhelm Heiberg, hvis mor var Engel Arentz Scheel her ovenfor, og Antonie Magdalene Fossum.
                  • Harald Viggo Hansteen (1900-10. sept. 1941 henrettet av tyskerne) var som student med i etableringen av Mot Dag, men fulgte Norges Kommunistiske Parti etter splittelsen mellom Mot Dag og NKP i 1929 og gift med Kirsten Hansteen født Moe (1903–1974), NKP-politiker og Norges første kvinnelige regjeringsmedlem, svigerinne av Karl Evang.
              • Flere kjente etterkommere, som teatersjef Anton Wilhelm Scheel Heiberg (1878–1947) fra Heiberg-slekten og tidligere statsminister Jens Stoltenberg.
            • Henrik Sigvard Scheel (1806–1891), kommandant på Oscarsborg. Gift første gang i 1835 med Karen Rosenberg Vogt [af]
              • Axel Christian Scheel (1837–1900), privatpraktiserende lege i Oslo og i 1869 i Arendal gift med Valborg Rørdam (1847–1893), hvis søster Rigmor Rørdam (1853–1903) ble gift i 1882 med Johan Engelhardt Eger (1846–1921), skipsreder i «Fearnley & Eger».
                • Arne Scheel (1872–1943), diplomat.[ag]
                  • Valborg (Lilli) Nancy Scheel (1911–1986) gift i 1932 med diplomaten Lauritz Grønvold (1891–1971).[ah]
                  • Vilhelm Scheel (1913–1975), bankmann og motstandsmann. 1942 gift første gang med Eva Thorn (1918-), skilt i 1946 (~ 2° i 1948 i Stockholm med Emil Michael Dons Erla [1919–1980], krigsflyver for RAF på Vestfronten og 1964 sjef for luftkommando Sør-Norge); gift annen gang i 1950 med barnehagebestyrer (Tørteberg) Marit Johanne adoptert Halvorsen født Olsen (1922–2007), datter av den ukjente kunstmaler Thor Oscar Olsen og hustru Anna Robarth.[ai]
                  • Arne Scheel (1914–1986), eksedisjonssjef og g. i 1944 med Eva Ida Marie Fuhr fra Tønsberg (1916–2012).[aj].
                • Olaf Scheel (1875–1942), tuberkuloseforsker. Gift i 1902 (-29) med Johanna Sofie Nissen (1876–1956), skilt.[ak]
                  • Eva Margarete Scheel (1912–1985) g. i 1940 med ing. og offiser Hans Walter Exner (1914–1944).[al]
                    • Peter Scheel (1942–2006), overlege, gift i 1966 med spanske Josefina Bermúdez González.
                      • to sønner, som skriver seg Scheel-Exner og fører slekten Scheels ørn- og liljevåpen i sitt spanske adelsvåpens 4. felt.
              • Anton Vilhelm Rosing Scheel (1840–1910), byråsjef i Indredepartementet 1872, assessor i høyesterett. Gift i 1882 med Dorothea (Dolly) Margrethe Grøn (1857–1934).[am]
              • Clara Dorothea Scheel (1844–1900) gift i 1874 med Axel Conradin Ullmann (1840–1923), overlærer.
              • Johanne Henrikke Scheel (1845–1925) samboer med brigadelege Jacob Vogt.[ap]
              • Benedicte Theodora Scheel (1851–1929), som hovedsakelig var portrettmalerinne.
      • Anne Dorthe Scheel (1672–1748), kammerjomfru, så g. med Niels Hø(e)gh (1657–1733).[aq]
        • Valdemar Gustav Høg (ca. 1708–1769) g. med Bolette Cathrine Brinch av Tiselholt (1732–1769)[ar].
    • Marcus Scheel (163X–76), fanebærer, g. med Suanna v. Holt(en).[as]
      • Cathrine Magdalene (Thrine Malene) Scheel (1669–1725), kammerjomfru, så g. i 1696 med Christian Rosbach (1672–1727).[at]
        • Tobias Rosbach (1706–1785) gift i 1739 med Hedevig Susanne Amalie Jurs (1720–16/4 1793).
          • Ditlev Rosbach (1749–1807) g. i 1779 med Stinette Marie Hammond (1752–1803) av Hammond (slekt).
            • Hedevig Susanne Amalie Rosbach g. med Hans Bull Motzfeldt.
              • Petrea Erneste Motzfeldt g. i 1839 med stadshauptmann i Trondheim Marcus Gabriel Andreas Mosling (1811–87).
              • Thale Abel Christine Motzfeldt g. i 1838 med Eiler Schöller Rosenvinge (1813–1849), proprietær i Strinda.[au]
          • Friedlieb Rosbach (1750–1810 Kristiania), premierløytnant i Trondheim 1783 og oberst 1809, ble gift i 1782 med Anne Margrethe Hammond Collin (1758–1831), datter av Georg Christian Collin og Susanne Pouline Munck (1731-1813), som ble gift annen gang med Simon Wolff (1730-78 Lade gård), enkemann etter Mette Margrethe Graae, dtr. av rådmann i Trondheim Rasmus G. og Anna Dorothea Hermansdatter Treschow.
            • Susanna Rosbach (1782-1815) g. i 1802 med Lucas Wilhelm Halck (1766-1808), komp.sjef ved 1. Trondhjemske Inf. Reg.
              • Anita Margrethe Kathrine Halck (1805-36) g. i 1834 med Jacob Herman Munch Wolff (1809-37), lege, sønnesønn av Simon W. og Susanne Pauline Munch.
              • Lucassine Vilhelmine Susanne Halck (1808-54) g. med Salomon Falch (Falck) (1807-37).
                • Anna Collin Falch (1835 Oslo-) gift med Johan Magnus Engzelius (1821 Falun-93 Røros), berging.
          • Frederich Rosbach (1746 Glückstadt–1811), ingeniøroffiser og kaptein og gift i 1792 med Anne Sofie Neumann (1764 Fredrikstad–1810 Christiania, hvor mannen var stasjonert).[aw]
            • Tobias Rosbach (1793-1850), major, tollkasserer i Drøbak 1832 og 1844 i Moss. Gift med Dorothea Helena Schwencke (1795 Drammen-), datter av Johan Gottfried S. (1757-96) og Anna Margrethe Schytte Nielsen Winther (1772-), som annen gang ble gift med Anton Erhart Voigt, prem.ltn. ved husarene.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hans Heinrich de Scheel (1668–1738) var kommandant på Kastellet og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene. Gift 18. sept. 1704 i Christiania med Benedicte (Bente) Dorothea Gjords (Gjordsdatter, Giords) (1684–1752), datter av Christiania-skipsreder Giord Andersen, som eide Nordmarkagodset 1700–20, og Elisabeth Samuelsdatter Trane.
  2. ^ Anna Catharina Fortling (1758–) var datter av hoffbyggmester Jacob Fortling (1711–61) og hans andre hustru Anne Christine Hellesen.
  3. ^ Dorothea Sophie Friederiche von Scheel (1790 Potsdam–1861 Cassel) var ugift og fra 1815 «Opdragerinde» for prinsessene Karoline (1799-1854) og Marie av Hessen-Kassel (1804-88) (som ble gift i 1825 med Bernhard II av Sachsen-Meiningen), døtre av Wilhelm II 1821-31 kurfyrste av Hessen (1777-1847) og 1. hustru Auguste prinsesse av Prøyssen (Potsdam 1780- Kassel 1841), datter av kong Fredrik Vilhelm II av Preussen. Senere ble frøken Scheel hoffdame ved det kurhessiske hoff. Max Joachim Otto von S. (1862–1936) nedstammet fra hennes halvbror, prøyssisk oberstløytnant Heinrich Karl Friedrich von Scheel (1794–1850) og hustru, baronesse Therese Elisabeth Marie Schüler genannt von Sehnden (1795–1861), datter av general og friherre Ernst Julius Friedrich Schuler v. Senden (1753-1827) og Theodore Eva baronesse v. Schweinitz und Kutscheboritz (1773-). Dennes helbror, Friedrich Ludwig Christopher Gössel (1771-1841), døde ugift som generalmajor à la suite og sin slekts siste mann, etter i 1809 å ha blitt major og overkvartermester hos prins Frederik av Hessen-Kassel (1771 Gottorp-1845 ved Kiel) i Norge og 1810 «overkomplett Overadjutant i Generaladjutant-Staben». De to, Gössel og landgreven, den kommanderende general i Norge, som begge allerede vár frimurere, ble samtidig - den 15. des. 1810 - opptatt i St. Joh.s Logen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania. Og landgreven var altså en fetter av de to nettopp omtalte prinsessers far, kurfyrsten Wilhelm II av Hessen. Og landgrevens eldre søster, Maria Sophia Friederika landgrevinne av Hessen (1766-1852) ble i 1790 gift på Gottorp med den senere (1808-39) kong Frederik VI av Danmark, som også var den siste oldenborgske konge av Norge 1808-14!
  4. ^ Han var generalmajor og kommandant, og ble ved tillatelse av Sächsisches Heroldsamt i 1913 funnet berettiget til atter å føre slange- og liljevåpen. Dette hadde generalløytnant H.H. Scheel ført da han i 1727 ble hvit ridder, og det var patrisierslekten Schele fra Hamburgs våpen.[5]:s. 7.9–7.11 Slekten fører dermed to våpen, da Henning Scheel (1654–1717) til Tiselholt, sønn av Hans og Else, førte det ørn- og liljevåpen, som kom til å bli brukt av alle slektens medlemmer, og dette våpenet ble også ført av faren, Hans Schele (Schell/Scheelle og flere varianter) på Valdemar Slott den 8. november 1657.[6]
  5. ^ Iflg. "rettelser til Danmarks adels aarbog" (op.cit): Det våben som generalløjtnant Hans Heinrich Scheels to sønner antog, nemlig oberst Georg Heinrich og generalmajor Hans Jacob Scheel (delt af guld og blåt, i første felt en halv kronet ørn, i andre felt en halv lillie), havde deres farfars bror tidligere ført - dog uden krone. [Meddelt af Axel Scheel på grundlag af F. Hvass: Samling af meddelelser om personer og familier af navnet Hvass, bd. I–IV, 1861-90, heri [bd. 2, del 2, "Bilage", s. 108ff] brev til kongen dateret: 'Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657' og påtrykt Hans Scheels signet med våbnet.
  6. ^ Han signerte sammen med den senere (1670) forpakter av Taasinge og Majbølgaard, Joakim Ernst Baltzarn, sønn av byfogd i Sønderborg Ernst Baltzersen og Eva v. Weltzin av Sammit, og hans segl finnes på brevet ved siden av Scheels.[2] J.E. Baltzarn ble 24. oktober 1642 gift med Maria Jørgensen (1720 Sønderborg-1770 Majbølgaard), hvis søstersønn Ul. Ch. Piper ble adlet v. Løwencron og gift med Margrethe Elisabeth von Scheel. (Knud Sigvardt Scheel, Hennings sønn, brukte faktisk den krypende huggorm - som bukter seg om seg selv på midten og danner en oppovervendt buktning eller sirkel [Ouroboros] - i sitt våpen så sent som i 1752. Ved sin død 10 år senere hadde også han en signet med den halve ørn og lilje.)[trenger referanse]
  7. ^ Hans Goetzel, 1806 kaptein, var med prins Christian (VIII) (Christian Frederik) i Norge 1813-14,1822 oberstltn., hvis fars helsøster Maria Christine v. Gössel av Stubbe (1735 Slesvig-83) (mor: Marg. Elis. v. Laurence) ble gift den 6. mai 1774 på Stubbe (Risby kirke) med Peter August riksfriherre Pechlin v. Löwenbach (1746-97), major i storfyrstelig holsten-gottorpsk tjeneste, som i 1773 med hele korpset gikk over i dansk tjeneste, hvorfor han ble naturalisert i 1776 som dansk adelsmann. Hans mor var Ottiliana Charlotta baronesse von Mörner af Morlanda (1720-62) og hans HALVSØSTER var Charlotte Dorothea Freiin (baronesse) Pechler v. Löwenbach (1772-1856) (mor: Elisabeth Henriette v. Friccius genannt v. Schilden, hvis farmor, Christine Marie Korfey [Corfey], var en søster av Marg. Korfey, som ble gift 2. gang den 21. juni 1687 med kaptein Friedrich Spener [Spend] til Hoyersbüttel ved Hamburg, broren til Helvig Spend, som i 1676 ble gift med Nicolaus v. Brüggemann [gift 1. gang med Gisella Hausmann, storesøster av Caspar Herman Hausmann!]), som i 1802 i Uetersen ble gift med kgl. portugisisk generalkonsul i Hamburg, Johannes Schuback til Wittmold (1766-1822), hvis søstersønn Johannes Amsinck ble gift i 1818 med Emilie Gossler, sønnedatter av Johann Hinrich Gossler, hvis hustru, Elisabeth Berenberg, bl.a. nedstammet fra den hamburgske slekt Sche(e)le: se under artikkelen om Elisabeths far, Johann Berenberg. I 1825 i Hamburg ble så Charlotte Dorothea gift for 2. gang med senere (4. mai 1829) borgermester der, Martin Garlieb Sillem (1769-1835), hvis mor var Johanna Margaretha Sche(e)le (1728-1805), datter av Martin Lucas Schele (1683-1751), 1733 borgermester og ved Andersons død i 1743 eldste eller 1. borgermester og «Generalissimus». Dette er nøkkelekteskap for oppklaring av den scheelske genealogi: Man skjønner bl.a. hvorfor kunnskapen om den nøyaktige slektssammenheng med de hamburgske patrisiere - senere akseptert av Sächsisches Heroldsamt - oppsto i nettopp den tyske gren av slekten, for både H.C.O. Gössels farfar og oldefar hadde vært landvogter på Femern (men se mere om dette på axelscheel.net).
  8. ^ Ludvig Nicolaus Scheele (1796–1874) var dansk utenriksminister 1854–57, fra 1857 ordensvicekansler. I 1827 gift i Itzehoe med Sarah Margarethe Markoe (22. oktober 1807 St. Croix-1876 Slesvig), datter av plantasjeeier (neppe Peter, som nemlig var navnet til faren) Abraham M. (gift 1779 med sin kusine Mary Markoe [1764-1776 uten barn]) og Fatera, en fri kvinne av afrikansk opprinnelse (hennes mor, Kareta, ble befridd fra slaveri i 1811 og tilgodesett i Abrahams testamente) besvogret med Louisa H. Delbanco og Dietrich Joachim Brandis (1762–1846) i Danmark (av den kjente slekt fra Hildesheim), som 1810 ble kgl. livlege for dronning Marie Sophie av Danmark og Norge.
  9. ^ (Mormor: Elisabeth Stampe; - Jørgens bror, Christen Schow, ble gift med Cathrine Marie Suhr.)
  10. ^ H.H. v. Løwencron kom 1760 i fransk tjeneste som kaptein, før han ble generaladjutant hos hertugen av Broglie. Han hadde også en bror Ulrik Christian von Løwencron (1735 Kbh.-83 sst.), 1754 virk. fenrik i Grenaderkorpset, 1782 major av inf. Ugift. Se: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Løwencron_(Piper).
  11. ^ Conrad Georg lensgreve Reventlow til R. og Sandberg (1749–1815) var kommandør i sjøetaten, og hans farfar, Christian Detlev lensgreve Reventlow (1671 Haderslev-1738) til baroniet Brahetrolleborg mm., hadde vært forlovet med Anna Christiane Gyldenløve (1675–1688) (grevinne Gyldenløves mor: Sophie Amalie Moth).
  12. ^ Catharine Christine von Brüggemann (1725–1800) var datter av Godske Hans Brügman (1677–1736) til Ulriksholm og Østergaard på Fyn - gift første gang i 1703 med Margrethe Vilhelmine Hausmann, en datter av stattholder Ulrik Fr. Gyldenløves halvbror Caspar Herman Hausmann og Karen Toller - og annen hustru, Dorothea Hedevig Arendtsdatter Krag, en brordatter av Christan Gyldenløves andre hustru, Dorothea Krag, ifølge den problematiske stamtavle «Danneskiold-Samsøe» i Danmarks Adels Aarbog: Se "Diskusjon" under artikkelen Krag (slekt fra Jylland), hvor nemlig den følgende diskusjon er aktiv: "Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?".
  13. ^ Hans Heinrich de Scheel (1746–1813) var sorenskriver i Solør og Odalen, justisråd og 1778-87 eier av Dikemark jernverk, 1797–1806 eier og beboer av Grimsrød på Jeløen (han var byfogd i Moss 1805-11) og gift i 1778 med Anne Elisabeth Schow (1761–1823), en datter av Jens Clausen Schow og andre hustru Antoinette Brinch og altså besvogret med kanselliråd Wilhelm August Thams (1746-), som nemlig i 1785 ble gift med Annes søster Maria Antonia «Clausen» SCHOW (1760–1829) og som fra 1790 til 1804 eide gården Dikemark i Asker.
  14. ^ A.R.E. Sandberg, datter av prokurator Christian Høgh S. og Elisabeth Magdalene Borup.
  15. ^ Datter av forpakter Niels Madsen Friderichsen og Henriette Jensine Dall.
  16. ^ Deres sønnesønn Peter Michael Linois de Scheel (1946–), som 1965–67 var ved Livgarden og i den dansk-norske FN-bataljonen i Gaza, er gift med Antoinette prinsesse Reuss.
  17. ^ Christian Fridrich Scheel (1780–1841) var også dansk visekonsul i Moss, én av de fire frimurere (i Norge), som slekten Scheel kan telle (1821 opptatt i St. Olaus) og gift i 1809 med Sophie Katrine Hesselberg (1785–1846), datter av Iver Alexanderssøn H. og (~ 1784) Christine Gidske (neppe «Godtzen») Røer (1764 Næskilen-1854 Cha.), som i 1794 giftet seg for annen gang med megler - vel skipsmegler - Bendix Heide Kloed (+ 1799), og for tredje gang i 1805 med nok en megler, Lars Christian Lassen Hüberts.
  18. ^ Louise Krebs, hvis søsken gift Anker og Stang og selv gift i 1861 med Ferdinand Nicolai Roll (1831 Trondheim-1931), sjef for Justis- og politidepartementet i Stangs regjering, som ble gift for annen gang i 1871 med Sophie Nicoline Knudtzon født 1845 i Trondheim som datter av Annette Sophie Augusta Scheel. En datter av dette andre ekteskap var forfatteren Nini Roll Anker (1873–1942).
  19. ^ Jeannette Benedicte Knudtzon (1846–1936) besvogret Roll og gift med Arild Huitfeldt Siewers (1835–1924), hvis søster Susanna Sophie Siewers (1823–1921) ble gift i 1853 med baron Anton Frederik Wedel Jarlsberg (1813–1858). Susanna født Siewers døde som Norges siste baronesse og hennes datter baronesse Petrea Caroline Wedel-Jarlsberg ble i 1890 gift i Christiania med juristen Axel Conradi (1845–1910), hvis bror, Johan Gottfried Conradi (1835–1919), i 1905 etterfulgte kong Oscar II som Landsstormester for det norske frimureri. Brødrenes far, Andreas Christian Conradi (1809–1868 Madeira), hadde også vært høygradsfrimurer, 1854 Ordførende Mester i losjen St. Olaus til den hvide Leopard med mer og 1867 utnevnt til ridder av Carl XIIIs Orden, denne svenske orden kun for frimurere av høyeste grad. Sønnen Gabriel Kirsebom C. ble generalkonsul i London 1922; i samarbeid med det norske shipping-miljø i London 1940 bygget han opp organisasjonen Nortraship, som ble overtatt uforandret av lederen, skipsreder Øivind Lorentzen. Andreas Christian Conradis søstersønn var Paul Koht, som i ekteskap med Betty Giæver ble far til utenriksminister Halvdan Koht.
  20. ^ Johan Fredrik Scheel (1889–1958) ble byråsjef i Finansdepartementet 1934, 1949 byskriver i Oslo og sjakkproblem-forfatter g. i 1927 i Kbh. med Else Margrethe Voldum Larsen (1900–1993), datter av Christian Albert Jacob Larsen, faktor, og Mona Marie Schoustrup Voldum.
  21. ^ Gina Michelet (1933–2016) var datter av generaldirektør i Årdal og Sunndal Verk, Jean de Beau Val Michelet og Cecilie Henrikke Heiberg Smith (Smith av Tvedestrand, sønnedatter av Johan Andreas Demant Smith), hvis søstre Smith ble gift Hammersen, Butenschön, Mustad og Thoresen; - Henriette Brahde Smiths sønn med fabrikkeier i Osnabrück Hermann Hammersen, var Frithjof Hammersen født 1896.[7]
  22. ^ Ingeborg Bjelke Lund (1900–1982) var en søster av Fanny Bielke Lund (1993-31) gift i 1925 med skipsreder Leif Høegh (1896-1974) (gift annen gang i 1935 med Lucy Egeberg (1907-92)), og av høyesterettsadvokat Bernt Bjelke Lund (1898–1956), som 1940–43 var sjef for den juridiske avdeling i Nortraship i London (hvor Vilhelm Scheel var sekretær) og som 1948 ble adm. dir. i Norsk Rederforbund. Han ble i 1929 gift med Irlin Sommerfelt.
  23. ^ Irlin Sommerfelt var en kusine av diplomaten Johan Georg Alexius Ræder, som i 1940 ble gift i London med Gudrun Dorothea Martius. Den 7. april mottok frøken Martius telegram fra sendemann Arne Scheel i Berlin og ringte til Halvdan Koht om dette varsel, siden kalt et «rykte» av Koht, som selv mente at troppetransport-skipene skulle ut i Atlanteren.
  24. ^ Kirsten Konow (1906–1969) var datter av Francis Konow (mor: Modesta Grieg av Grieg (slekt)) og Julie Isaachsen.
  25. ^ Joachim Friele Nicolaysen (1866–1933) var sønn av Christiane Stibolt (1834–1917), en datter av Christian Schiøtt Stibolt og Inger Christine Schavland.
  26. ^ Unni Wiers-Jenssen (1895–1957) var søster av Johan Henrik Wiers-Jenssen, hvis annen hustru, skuespillerinnen Anne-Lise Wang, var en kusine av Marit Halvorsen født Olsen, som ble gift med Vilhelm Scheel (født 1913). Søskenparet Wiers-Jenssen nedstammet kognatisk fra slekten Dedekam (slekt).
  27. ^ To av brødrene til Christian Frederik Scheel (1905–1963), Johann Otto f. 1896 og Vilhelm f. 1901, var frimurere.[9]
  28. ^ Elinor Johanne Huitfeldt Ræder (1912–) var datter av Rudolf Falck Ræder, ingeniør og rådmann, og Alexandra Arilda Virginie Huitfeldt, og ble annen gang gift i 1973 med Roald Alten (1911–91).
  29. ^ Finn Hermod Sverre (1897–1984) var generalkonsul i Strasbourg, dir. og styremedl. i trelastsyndikater i Paris og Strasbourg etc.
  30. ^ Frederik Otto Scheel (1748–1803) amtmann i Stavanger, hvor han - eller broren Anton Wilhelm - var arkitekt for Kiellands Ledaal, og som i 1786 ble gift med Dorothea (Dorthe) Falck (Falk) Dedekam av Dedekam (1769 Arendal-1796).
  31. ^ Jacob Andreas Emil Abildgaard (1785–1857 var gift første gang 1812 i Arendal med Maren Dedekam (1788–1812), en datter av Hans Tysch D. og Anne Elene Brandt.
  32. ^ Henrik Sigvard Scheel (1806–1891) var tollkasserer i Fredrikstad, 1856 kommandant på den nye Oscarsborg gift første gang i 1835 med Karen Rosenberg Vogt (1810–1855), datter av statsminister Jørgen Herman Vogt (1784–1862) og dennes første hustru Ingeborg Maria Lorentzen, altså halvsøster til Ingeborg Hedvig Vogt (1825–1904), som 1852 ble gift med den senere (1885–1901) svenske utenriksminister og greve Albert Ehrensvärd (1821–1901), hvis datter Anna Lovisa Dorotée grevinne E. (1855–1930) 1876 ble gift med den svenske greve og riksmarskalk, H. Exe. utenriksminister Ludvig Wilhelm August Douglas (1849–1916), 1904 ridder av Carl XIII:s Orden, hvis sønn Carl Robert greve Douglas (1880–1955) også ble høygradsfrimurer (av grad X i 1930). Ingeborg Hedvig Vogt ble også mor til en utenriksminister, nemlig Johan Jacob Albert greve Ehrensvärd (1867 Göteborg-6/3 1940) fra 1911 til det skjebnesvangre året 1914. Han var også 1919 svensk ombud ved forhandlingene om Nasjonenes Forbund, og i 1917 ble han gift i København med danske Marna Edit Christina Münter, hvis farfars søster, Maria Frederica Franzisca (Fanny) Münter, datter av høygradsfrimureren (O.M. 1794), biskop Friederich M., hadde vært gift (1815) med dr. theol. og 1834 biskop over Sjællands stift samt Ordensbiskop, Jacob Peter Mynster (1775–1854). (I 1860 ble enkemannen og kommandanten på Oscarsborg gift for annen gang med Marie Louise Vogt [1817-1900], en helsøster av Karen.)
  33. ^ Arne Scheel (1872–1943) ble ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet 1905, 1921 von Dittens etterfølger som minister i Berlin og g. i 1909 i Paris med Maria Mathilde (Lala) Smith (1885–1951), søster av den senere representant for Nortraship ved den norske legasjon i Stockholm og fra 1942 sjef for UDs handelspolitiske avdeling i London-regjeringen samt ekspedisjonssjef for Forsyningsdepartementet i London 1942-45, Christopher Fürst Smith (1883 Paris-1948).
  34. ^ Diplomaten Lauritz Grønvold (1891–1971) var 1938 byråsjef i UD og fra 30. jan. 1922 (opptatt i Leoparden) til ennå i 1952 frimurer, men han fikk på 50-tallet religiøse anfektelser og trakk seg - under trusler fra de høye brødre om å få sin «karriere ødelagt» - resolutt ut av det såkalte brorskap. Han var den første hvite mann med sort belte i judo (1928) og utga i 1945 Japan, krigeres og blomsterelskeres land.[10]
  35. ^ Vilhelm Scheel (1913–1975) studerte ved Bankakademiet i Berlin og ble tysk universitetsmester i fekting; hans flytende tysk var nok en medvirkende grunn til, at han i juli til september 1941 kunne bli brukt av Kristian Johannes Koren (1911-1990) (den senere dr.ing. og direktør i Statens Institutt for Strålehygiene) som spion eller agent for den engelsk-norske etterretning (Scheel hadde også Deltagermedaljen, altså deltatt i forsvaret av Norge), inntil nettverket raknet og Vilhelm S. måtte flykte til Stockholm, hvor han fikk jobb i den norske legasjon tilknyttet Nortraship og onkelen C.F. Smith. 1942–1949 var han sekretær for Nortraship i London og ble senere skipsmegler og forretningsmann med agenturet for svenske Facit i Norge, Danmark og Nord-Tyskland, men ble slått konkurs av IBM, som overtok agenturet, og deretter ansatt i Andresens Bank underordnet valutaavdelingens sjef, hr. Bay. 1942 gift første gang med Eva Thorn (1918-), skilt i 1946 (uten barn) og hun gift om igjen i 1948 i Stockholm med Emil Michael Dons Erla (1919–1980) krigsflyver for RAF på Vestfronten og 1964 sjef for luftkommando Sør-Norge; gift annen gang i 1950 med barnehagebestyrer (Tørteberg) Marit Johanne Halvorsen født Olsen (1922–2007), datter av den ukjente kunstmaler Thor Oscar Olsen og hustru Anna Robarth, hvis andre mann (etter å ha blitt skilt fra Olsen), sakfører Arthur Halvorsen, adopterte Marit. Hennes faster Hertha Olsen var mor til skuespillerinnen Anne-Lise Wang. Hennes bror, Odd Norberg Robarth (1920-90), tok sin mors navn og ble frimurer i 1950-årene og endte opp som frimurer av grad XI. (Han var født Odd Oscar Norberg Olsen og ble i 1953 gift med Henriette [Henni] Hubenet [1922 Holland-77], mannekeng for Dior.) - Ovennevnte Kr. Koren skrev i januar 1942 følgende håndskrevne brev til Christopher Fürst Smith, Nortraships representant etc. ved Legasjonen i Stockholm: «Stockholm 27.1.42 / [Understreket:] Fortrolig / Den Kgl. Norske Legasjon, / c/o chargé d’affaires Chr. Smith, / Stockholm. / Da jeg har erfart at sekretær i Skibsfartsdirektoratet Wilhelm [sic] Scheel har fått et forelöpig avvisende svar på sin söknad om stilling i Nortraship som trenger kvalifiserte mennesker, så tillater jeg mig å fremkomme med fölgende oplysninger av eventuell betydning for hr. Scheel: / I månedene juli, aūgūst og september 1941 har hr. Scheel - ūten å vite at anmodningen kom fra mig - gjennem mellemmenn skaffet mig regelmessige, ytterst viktige rapporter, som er kommet det norsk-engelske efterretningsvesen til gode. Opdraget var meget risikabelt for ham og var en bidragende årsak til at han senere måtte flykte over til Sverige. Efter hr. Scheels flūkt har man gjort store anstrengelser for å få forbindelsen istand igjen [!], men hittil uten resūltat. / Disse oplysninger er konfidentielle og må for alles skyld behandles tilsvarende. Oplysningenes riktighet kan dokumenteres. / Ærbödigst / Kristian Koren»
  36. ^ Arne Scheel (1914–1986), 1954 byråsjef og 1963 ekspedisjonssjef i Finansdepartementet gift i 1944 med Eva Ida Marie Fuhr (1916–2012), datter av frimurer (1952 av VII. grad), høyesterettsadvokat Olav Berg Fuhr fra Tønsberg og Elna Ellefsen. Både Arne S. og svogeren Grønvold hadde sine opphold på Grini.
  37. ^ Olaf Scheel (1875–1942) partiløs sosialist og overlege ved Ullevål sykehus, tuberkuloseforsker gift i 1902 med Johanna Sofie Nissen (1876–1956), datter av arkitekt og frimurer Johannes Henrik Nissen (1848–1915), som tegnet Frimurerlogen vis-à-vis Stortinget, og Hedvig Marie Bauer.
  38. ^ Eva Margarete Scheel (1912–1985) gift 2/11 1940 med en diplomingeniør av patrisierslekt fra Berlin, Hans Walter Exner (1914–1944), som falt på Østfronten som sjef for et Panzerjäger-kompani; gift annen gang i 1951 med Alf Edvard Hauge (1912-), skilt 1955.
  39. ^ Dorothea (Dolly) Margrethe Grøn (1857–1934) var datter av lege Andreas Fredrik Schroeter G. og Maren Birgithe Berg Schroeter. Andreas Fredriks morfar, sogneprest til Sandeherred Andreas Frederik Schroeter (1761–1832), var en bror av Marie Elisabeth S., som ble gift med Ditlev Karl August Brahde, hvis datter Henriette Jochumine Lage Brahde ble gift i 1820 på Østrup gård på Fyn med Mads Henrik Tybring Smith, og disses barn var blant annet den ovenfor nevnte Johan Andreas Demant Smith - og Julius M. Smith (1825 Tvedestrand-1905 Arendal), som ble skipsreder i Arendal og trelasthandler. Sammen med sin svoger, Jens T. Thommesen (1835–1897), eide han firmaet Thommesen & Søn, 50 % på hver. Firmaet eide også Frolands jernverk, som hadde vært i familien Smith av Arendals eie, for slik - i Arendal - ble slektene Smith på Froland og Smith av Tvedestrand forbundet. Også fordi Julius M. Smith i 1853 ble gift i Arendal med Alice Thommesen (1833–1868), datter av skipsreder Thor Thommesen og Hanne Marie Dorothea Aalholm, hvis søster Nicoline Mathilde (ikke «Mathiasdatter») Jensdatter Aalholm (1795–1877) (mor: Malene Schmidt Borelly) ble gift i 1820 med Jens Christensen Jensen (1790 Mærdø-1834) av skipperslekt på Mærdø, hvis datter Nancy Christine Jensen (1821 Rævesand per Arendal-) ble gift i 1841 med Christopher Fürst Smith (1815–1885) (altså Smith av Arendal), hvis barnebarn var Christopher Fürst Smith og fru Scheel. Lala Smith, som ble gift i Paris med Arne Scheel, og Christopher Fürst Smith, som ble gift med danske Vilhelmine Marie Wittrup, var nemlig begge født i Paris som barn av franske Mélanie Berthe Carroy (1858–1929) (navnet ble uttalt Karoa) og den fra Arendal innflyttede ektemann, trelasthandleren Christopher Smith (1853–1928), og disse bodde i Avenue Foch, hvor maleren Fritz Thaulow ofte kom på besøk og var en husvenn. Smith kom til å eie «1/3» av Boulogneskogen og som entreprenør i den nye gambling-hovedstad i Monaco, Monte-Carlo, bygget han - for prinsen av Monaco - hovedgaten Boulevard d'Italie, altså mange av de gårder, som dengang løp langs et loddrett stup ned mot stranden med fri utsikt mot havet (en annen entreprenør bygget Hotel de Paris og turistmagneten Casino de Monte-Carlo).
  40. ^ Jørgen Herman Vogt Scheel (1883–1959), byråsjef i Justisdepartementet og 1945 byfogd i Oslo, utga 1948 «Slekten Scheel - et utvalg dokumenter…» og ble i 1915 gift med Petra Michelet Gedde (1891–1965), datter av major Wiel G. av Gedde (slekt) og Wenche Malvina Michelet.
  41. ^ Statsarkiver Andreas Fredrik Grøn Scheel (1886–1932) ble gift 1924 i Kristiania med Alette Finne (1893–1987), datter av oberstløytnant Gabriel F. og Alette Cappelen. Hennes bror Severin Finne (1883–1953), høyesterettsadvokat og fekter, var blitt gift i 1908 med Esther Lucy Egeberg (1887–1962), barnebarnet til Hanna Vilhelmine Scheel.
  42. ^ Johanne Henrikke Scheel (1845–1925) var samboer 1875/1900 med Jacob Vogt (1819–1906) brigadelege og «Ordførende Mester» i St. Olaus til den hvide Leopard 1874–1877, halvbror av Ingeborg Hedvig Ehrensvärd født Vogt og helbror av Karen Rosenberg Vogt, som ble mor til kommandanten på Oscarsborg, Henrik Sigvard Scheels barn.
  43. ^ Anne Dorthe Scheel (1672–1748) var kammejomfru hos grev Hannibal Wedell på Søndergaard, men ca. 1707 gift med Niels Hø(e)gh (1657–1733) (som første gang hadde vært gift med Dorthe Gedde), fullmektig hos amtmann Wedell, senere forpakter av Søndergaard.
  44. ^ Bolette Cathrine Brinch (1732–1769) var en datter av kancelliråd Niels Pedersen B. til Tiselholt (1740) og Wibecke Christiane Hiort, hvis bror, Peder Hansen Hiort, ble sogneprest til Ullensaker og gift med Anna Andersdatter Dedekam
  45. ^ Marcus Scheel (163X–76) falt som fanebærer i slaget ved Lund i Skåne 3. eller 4. desember 1676. Han hadde vært gift med Susanna født (von) Holt(en) (ca. 1645 Altona-1678), datter av Harobard (ev. Terchel von) Holten og NN de Buch, hvis søster Anna Maria de Buch fra Hamburg ble gift med offiseren Georg von Proschewisch og var mor til Anna Catharina von P., som i 1663 ble gift med toller og postmester i Odense, Otto von Oesede (+ 1674), enkemann etter Barbara Jensdatter Rosenvinge (+ 1658), som 1. gang hadde vært gift med skriveren Oluf Olufsen (+ 1648). - En av døtrene fikk stor etterslekt i Norge (Cathrine, 1669–1725).
  46. ^ Cathrine Magdalene (Thrine Malene) Scheel (1669–1725), fra 1684 kammerjomfru hos grevinne Sophie Amalie Reventlow født von Hahn og den 11. september 1696 gift i Slottskirken i Kbh. med etterfølgende bryllupsfest i storkansler Conrad greve Reventlows hus med Christian Rosbach (1672–1727), herredsfogd i Nørre Tyrstrup på Jylland (mellom Kolding og Haderslev) og bror av postmester Tobias Rosbach i Rendsburg, overkrigskommissær i det danske hjelpekorps i keiserlig tjeneste 1701–1709.
  47. ^
    Eiler S. R. var sønn av Jørgen Coldevin Rosenvinge (1764–1842) og Mette Margrethe Finne (1780–1838) av Finne (slekt), bror av kunstnerbrødrene Abraham Bredahl Rosenvinge (1810–1884) og Johannes Finne Rosenvinge (1804–1827) samt til Karen Margrethe (1805–) som ektet han Peter Norden Bostrup av slekten Bostrup. Eiler eide gården Tværeggen og Tempe ved Trondhjem.
  48. ^ Sønn av eidsvollsmannen Peter Motzfeldt.
  49. ^ Anne Sofie Neumann var en datter av major Peder Johansen Neumann og Mille Christine Kaasbøll.

Se også[rediger | rediger kilde]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Scheel av Terje Bratberg i Store norske leksikon.
  2. ^ a b c Scheel 2011.
  3. ^ Se for eksempel følgende bilde (ekstern lenke)
  4. ^ Om våpenkonflikten og gjengivelser av begge våpen vises, se artikkelen «Scheel (Scheele)» på denne nettsiden:[1].
  5. ^ C. F. Scheel, 2011, op.cit.)
  6. ^ «Rettelser og tilføyelser». Danmarks Adels Aarbog 1997-99. s. 979. 
  7. ^ Ingrid Furuseth, "Kvinne mellom frontene mellom Hjemmefronten og Wehrmacht", innledning og kommentarer ved Tore Pryser og Anton Fredrik Andresen (Andresen & Butenschön 2007)
  8. ^ Scheel, Georg Henrik i Merkantilt leksikon.
  9. ^ Elith Olesen: "3 Brødre Scheel og deres nærmeste efterslægt", 2. del, i: Personalhistorisk tidsskrift (1978 København), s. 178
  10. ^ Grønvold, Lauritz (1946). Japan: krigernes og blomsterelskernes land. Oslo: Dreyer. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Scheel, Christian Fredrik (2011). Slekten Scheel i Danmark og Norge mv.  - Da det i 2022 er kommet frem en rekke nye opplysninger på lokalhistoriewiki.no, innledningsvis og i litteraturlisten dér under Larsen:1965 (se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Scheel_(utdypende_artikkel)#L_I_T_T_E_R_A_T_U_R ), som tyder på, at aktuelle slekt Scheel(e) og slekten v. Scheele (Schele) på Rügen (og dermed også den svenske slekt v. Schéele), kan ha felles opphav, vises det også til denne artikkel «Scheel (utdypende artikkel)» og da særlig til litteraturhenvisningen Larsen:1965 og de dertil knyttede kommentarene.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Scheel&oldid=24131642»