Johann Hinrich Gossler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johann Hinrich Gossler
Familievåpen for hanseatfamilien Gossler

Johann Hinrich Gossler (født 18. august 1738 i Hamburg, død 31. august 1790 samme sted) var en tysk bankier og eier av Berenberg Bank, Tysklands eldste eksisterende bank. Han ble medeier i banken i 1769 gjennom å gifte seg med Elisabeth Berenberg (1749–1822), eneste datter og arving etter Johann Berenberg (1718–1772). Banken ble året etter hans død omdøpt til Joh. Berenberg, Gossler & Co.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Gosslers far hadde kjøpt embedet som herreskjenk, som gjorde ham til seremonimester i Hamburgs råd, for 10 600 mark. Johann Hinrich Gossler begynte som lærling i handels- og bankhuset Berenberg, og etter en syvårig læretid arbeidet han for et handelshus i Cádiz i noen år. I 1768 dro han tilbake til Hamburg, der han giftet seg med Elisabeth Berenberg. Hennes familie, Berenberg, kom som flyktninger fra Antwerpen til Hamburg, der de etablerte Berenberg Bank i 1590, avla eden som storborgere i 1684, giftet seg med andre ledende hanseatfamilier (ofte av nederlandsk oppinnelse) og var medlemmer av byens råd (senere kalt senat) på 1700-tallet.

Berenberg-familien døde ut i mannslinjen med Elisabeth Berenberg i 1822, men navnet og banken er ført videre gjennom Gossler-familien. I 1788 tok Gossler opp svigersønnen Ludwig Erdwin Seyler (1758–1836), gift med hans eldste datter Anna Henriette Gossler (1771–1836), som medeier i firmaet, og etter hans død i 1790 ble Seyler firmaets leder.[1]

Johann Hinrich Gossler var far til senator og bankier Johann Heinrich Gossler (II) (1775–1842) og farfar til senator og førsteborgermester Hermann Gossler (1802–1877) og bankier Johann Heinrich Gossler (III) (1805–1879). Eldste søster av sistnevnte, Emilie Gossler (1799-1875), ble i Hamburg gift i 1818 med Johannes Amsinck (1792-1879), sønn av Wilhelm Amsinck, borgermester i Hamburg, og Elisabeth Schuback, hvis bror, Johannes Schuback til Wittmold, ble gift i 1802 med Charlotte Dorothea baronesse Pechler von Löwenbach (1772-1856), som 2. gang ble gift i 1825 med nok en borgermester av Hamburg, Martin Garlieb Sillem (1769-1835), hvis mor, Johanna Margaretha Sche(e)le (1728-1805), atter var en borgermesterdatter, nemlig datter av Martin Lucas Schele (1683-1751), 1733 borgermester og ved Andersons død i 1743 eldste borgermester og «Generalissimus».

Johann Heinrich Gossler (III) var far til bankier Johann Berenberg Gossler (1839–1913). I 1880 fikk familien tildelt navnet Berenberg-Gossler av Hamburgs senat, og ble adlet i Preussen i 1888 og tildelt en friherretittel i 1910, knyttet til besittelsen av familiens fideikommiss.

Friherre Johann von Berenberg-Gossler var bl.a. far til senator og ambassadør i Italia John von Berenberg-Gossler (1866–1943).[2] Johann Hinrich Gosslers barnebarn Henriette Seyler (1805–75) var gift med den norske industrimannen Benjamin Wegner, som har etterkommere i familiene Wegner, Paus (der navnet (Anna) Henriette er oppkalt til våre dager) og Nørregaard.

I Hamburg var Gossler/Berenberg-Gossler-familien en av en liten gruppe familier kalt hanseater som gjennom juridiske privilegier utgjorde byens øverste sjikt til 1918, sammen med familier som Amsinck, Jauch, Parish med flere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Manfred Pohl, Sabine Freitag, Handbook on the History of European Banks, European Association for Banking History, 1994
  2. ^ Johann Heinrich Goßler II, Neue Deutsche Biographie