Caspar Herman Hausmann
| Caspar Herman Hausmann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. jan. 1653[1] Segeberg | ||
| Død | 9. sep. 1718[1] (65 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, proprietær, forretningsdrivende |
||
| Ektefelle | Karen Toller | ||
| Mor | Margrethe Pape | ||
| Søsken | Ulrik Frederik Gyldenløve | ||
| Barn | Frederik Ferdinand Hausmann Helene Margrete von Hausmann[2] | ||
| Nasjonalitet | Norge, Danmark |
||
| Gravlagt | Oslo domkirke |
||
| Utmerkelser | Dannebrogordenen (1709) | ||
Caspar Herman Hausmann (født 10. januar 1653 i Segeberg i hertugdømmet Holsten, død 9. september 1718 i Christiania) var en dansk-norsk general, trelastkjøpmann og godseier.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Caspar Herman Hausmann var født i det tyske hertugdømmet Holsten (tysk Holstein), som var i personalunion med Danmark og Norge. Han var sønn av Margrethe Pape og dermed halvbror av Ulrik Fredrik Gyldenløve. Faren var etatsråd Daniel Hausmann.[3]
Offiser i Norge[rediger | rediger kilde]
I 1680 kom han til Norge, og ble året etter oberst og sjef for Akershus regiment. Under den store nordiske krig var han kommanderende general, men ble avsatt i 1716 på grunn av sin lite energiske krigføring. Han deltok likevel med heder i krigen mot svenskene da den svenske kong Carl XII angrep Christiania.
Ekteskap[rediger | rediger kilde]
Hausmann var gift med Karen Toller og ble gjennom ekteskapet eier av Nordre Frogner, som etter hans død tilfalt datteren Karen, gift med Frederik Christopher de Cicignon. Foruten flere døtre hadde Caspar Herman Hausmann og Karen Toller sønnen Frederik Ferdinand Hausmann sammen. Datteren Margarethe Wilhelmine v. H. (1686-1717) ble i ekteskap med oberst Godske Hans von Brüggemann til Østergård samt Ulriksholm (1677-1736) (gift 2. gang med Dorothea Hedevig Krag (slekt fra Jylland)) svigermor til lensgreve Adam Gottlob Moltke.
Forretningsdrift[rediger | rediger kilde]
Han etablerte Eidsfos Jernverk i 1697. I 1703 fikk han monopol på stålimport og opprettelse av stålverker, for en periode på tolv år. Han var også medeier i Aardals Kobberverk.[4]
I 1708 ble han utnevnt til ridder av Dannebrogordenen.[5] Han var militært medlem av Slottsloven på Akershus fra 1711 til 1716.[6]
Hausmann ligger begravet i en marmorsarkofag i krypten under Oslo domkirke.[7][8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Eneveldets menn i Norge, side(r) 190[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hausmann, Caspar Herman. Dansk biografisk Lexikon. Besøkt 27. juli 2014
- ^ «Caspar Herman Hausmann». 164 (Dansk biografisk Lexikon / VII. Bind. I. Hansen - Holmsted) (dansk). runeberg.org. Besøkt 19. februar 2017.
- ^ «Caspar Herman Hausmann». 164 (Dansk biografisk Lexikon / VII. Bind. I. Hansen - Holmsted) (dansk). runeberg.org. Besøkt 19. februar 2017.
- ^ Weidling, Tor (2000). «Slottsloven på Akershus 1704-1722». Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814. Oslo: Riksarkivet / Messel Forlag. s. 23–24. ISBN 8254800650. [Fulltekst hos Nasjonalbiblioteket]
- ^ Oslo Domkirke – Orglene Arkivert 4. november 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Knut Sprauten: Caspar Herman Hausmann i Norsk biografisk leksikon
| Forgjenger: Waldemar Løvendal (fung.) |
Kommanderende general i Norge (fung.) (1712–1716)
|
Etterfølger: Erhard Wedel Jarlsberg |