Elisabeth Berenberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Elisabeth Berenberg
Elisabeth Berenberg.jpg
Født2. desember 1749
Hamburg
Død16. januar 1822 (72 år)
Ektefelle Johann Hinrich Gossler
Far Johann Berenberg
Barn Anna Henriette Gossler, Johann Heinrich Gossler
Yrke Bankier
Elisabeth Berenberg

Elisabeth Berenberg (født 2. desember 1749 i Hamburg, død 16. januar 1822 i Hamburg) var en tysk bankier fra Hamburg, enearving til og senere medeier i Berenberg Bank. Hun er den eneste kvinnen som har vært partner (i perioden 1790–1800) i Berenberg Bank siden banken ble grunnlagt av hennes familie i 1590. Hun var Berenbergfamiliens siste medlem i mannslinjen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hennes far Johann Berenberg

Hun var datter av Johann Berenberg (1718–1772) og Anna Maria Lastrop (1723–1761), og ble oppkalt etter farmoren Anna Elisabeth Amsinck (1690–1748). Hennes farfar Rudolf Berenberg ble valgt til senator i Hamburg i 1735.

Berenbergfamilien kom fra Antwerpen i dagens Belgia til Hamburg i 1585 og etablerte handelshuset Berenberg i 1590. Berenbergfamilien var opprinnelig tekstilkjøpmenn, men firmaet handlet raskt også med andre varer. Fra midten av 1600-tallet utgjorde handelsfinansiering («merchant banking»), forsikring og skipsrederi en stadig større del av virksomheten. Elisabeth Berenberg var også etterkommer etter Welserfamilien.

Hennes far eide Berenberg Bank sammen med sin bror, senator Paul Berenberg, og overtok ved dennes død i 1768 hele firmaet alene. Hennes eneste bror Rudolf Berenberg (1748–1768), som trolig var psykisk syk, ble sendt av faren til Surinam, formodentlig for å bestyre familiens handelsinteresser i kolonien, og døde der, 20 år gammel.

Bankvirksomhet[rediger | rediger kilde]

Fra 1768 var Elisabeth Berenberg derfor eneste arving til Berenberg Bank.

Hennes ektemann Johann Hinrich Gossler

Samme år ble hun gift med Johann Hinrich Gossler, en ansatt i farens handelshus, i det som historikeren og etterkommeren Percy Ernst Schramm har kalt et fornuftsekteskap. Schramm beskriver henne som intelligent, kultivert og omtenksom. Hun behersket en rekke språk, herunder latin. Hennes ektemann ble i 1769 tatt opp av svigerfaren som partner i Berenberg Bank, og ved Johann Berenbergs død i 1772 overtok Gossler hele firmaet. Gossler tok i 1788 opp sin egen svigersønn Ludwig Erdwin Seyler, som var gift med Johann Hinrich Gossler og Elisabeth Berenbergs eldste datter Anna Henriette Gossler, som partner. Ved Johann Hinrich Gosslers død i 1790 overtok Seyler som leder for firmaet, mens Elisabeth Berenberg trådte inn som partner i firmaet og tok aktiv del i forretningene. Etter at hennes sønn Johann Heinrich Gossler (II) hadde trådt inn som partner i 1798, trakk hun seg ut 31. desember 1800. Firmaet skiftet i 1791 navn til Joh. Berenberg, Gossler & Co., et navn det har beholdt siden.

Sommerresidensen Frustberg

Fra 1793 til sin død bodde hun hovedsakelig på sommerresidensen Frustberg (i dag også kalt Stavenhagenhaus) i utkanten av Hamburg, som ble bygget rundt 1700 av hennes manns oldefar Eybert Tiefbrunn. Hans familievåpen er fortsatt synlig over inngangen.

Hun var mor til Anna Henriette Gossler (1771–1836), gift med medeier i Berenberg Bank Ludwig Erdwin Seyler, til medeier i Berenberg Bank og senator i Hamburg Johann Heinrich Gossler (1775–1842), til kjøpmann i Amerika Johann Nicolaus Gossler (1774–1848), til kjøpmann i Russland, London og Hamburg Wilhelm Heinrich Gossler (1782–1857) og til Johanna Elisabeth Gossler (1777–1850), gift med kjøpmann Johann Gottfried Schramm. Hun var farmor til førsteborgermester i Hamburg Hermann Gossler (1802–1877) samt oldemor til Johann von Berenberg-Gossler, som ble tildelt navnet Berenberg-Gossler av Hamburgs senat og senere ble utnevnt til baron av den prøyssiske kongen (Hamburg var republikk og hverken hadde eller anerkjente adel) med navnet von Berenberg-Gossler.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Joh. Berenberg, Gossler & Co.: Die Geschichte eines deutschen Privatbankhauses, Berenberg Bank, Hamburg 1990
  • Percy Ernst Schramm, Kaufleute zu Haus und über See. Hamburgische Zeugnisse des 17., 18. und 19. Jahrhunderts, Hamburg, Hoffmann und Campe, 1949
  • Percy Ernst Schramm, Neun Generationen: Dreihundert Jahre deutscher Kulturgeschichte im Lichte der Schicksale einer Hamburger Bürgerfamilie (1648–1948), Vol. 1, Göttingen, 1963.
  • Percy Ernst Schramm, "Kaufleute während Besatzung, Krieg und Belagerung (1806–1815) : der Hamburger Handel in der Franzosenzeit, dargestellt an Hand von Firmen- und Familienpapieren." Tradition: Zeitschrift für Firmengeschichte und Unternehmerbiographie, Vol. 4. Jahrg., No. 1. (Feb 1959), pp. 1–22. http://www.jstor.org/stable/40696638
  • Percy Ernst Schramm, "Hamburger Kaufleute in der 2. Hälfte des 18. Jahrhunderts," in: Tradition. Zeitschrift für Firmengeschichte und Unternehmerbiographie 1957, No 4., pp. 307–332. http://www.jstor.org/stable/40696554