Hans Christian Geelmuyden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hans Christian Geelmuyden
HansChristianGeelmuyden.jpg
Født14. januar 1861
Død20. mars 1945 (84 år)
Yrke lege
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse

Hans Christian Geelmuyden (født 14. januar 1861 i Drammen, død 20. mars 1945 i Oslo) var en prisbelønt norsk medisiner, ekspert på stoffskifte.

Han var amanuensis ved Fysiologisk institutt ved Det Kongelige Frederiks Universitet 1889–1931. Han mottok dr.med. den 18. mars 1897 på avhandlingen Om aceton som stofvexelprodukt. Experimentelfysiologiske studier, som nobelprisvinner Feodor Lynen mente var første gang noen påviste at ketonemi i sukkersyke kom av en økt oksidering av fett.[1] Han var altså spesialist på diabetes og publiserte meget i blant andre Ergebnisse der Physiologie.[2]

Han ble i 1891 gift med Helga Johanne Scheel (1871-1951). Deres sønn Knut Bernhard Geelmuyden (1893-1978) ble gift i 1918 med Unni Wiers-Jenssen (1895-1957), søster av Johan Henrik Wiers-Jenssen.[trenger referanse]

Priser[rediger | rediger kilde]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.