Frogner Hovedgård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frogner gårds historiske grenser. Utsnitt av Krums kart over Christiania, 1888. Rød linje viser arealet som Frogner gjorde krav på, blå linje avgrenser deler av Uranienborgskogen som ble avstått til byen etter en rettssak i 1853. Frognerelven i vest dannet grensen mot gårdene Skøyen og Frøen. Gårdens tun og hage vises rett øst for Frognerdammen.
Hovedbygningen på Frogner Hovedgård.
Tårnet på hovedbygningen
Frogner Hovedgård sett fra motsatt side av Nedre Frognerdam i Frognerparken.
Paviljongen på «Utsikten» i Frognerparken var en bryllupsgave fra Benjamin Wegner til ektefellen Henriette f. Seyler. Den stod opprinnelig på den nå nedbrente Fossum hovedgård ved Blaafarveværket, hvor Wegner bodde i sine første år i Norge. Paviljongen stammer fra 1820-tallet og er et klassisk åttekantet «rundtempel» med søylegang. Himlingen er malt som kopi i miniatyr av kuppelen over Pantheon-tempelet i Roma og gir en imponerende romeffekt. Veggene er trukne og malt perlegrå.
Frognerparken
Frogner Hovedgård, lindealleen i barokkhagen fra 1750-årene, sett mot hovedbygningen.
Frogner Hovedgård, hovedbygningen sett fra gårdsplassen. Eldste del fra 1750 er midtpartiet med sju vindusakser. Bernt Ankers tilbygg til begge sider fra ca. 1790 har avvikende bindingsverk. Før 1910 var alt bindingsverk dekket med kalkpuss.
Frogner Hovedgård, hovedbygningens nordside mot barokkhagen.
Maleriet «Frogner Hovedgaard» av I.C. Dahl (1842)
Frogner Hovedgård ca. 1840, etter Wegners ombygging. Paviljongen til høyre ble av Wegner tilflyttet fra Modum.
Frogner Hovedgård ca. 1815, etter Bernt Ankers utvidelse av hovedbygningen. Akvarell av ukjent kunstner. Tilhører Oslo Museum.
Se også Frogner Hovedgård (Skien) og «Frogner Hovedgaard» (maleri)

Koordinater: 59°55′26″N 10°42′9″Ø

Frogner Hovedgård er en tidligere storgård i det gamle Aker herred, nå en del av Oslo. Gården strakte seg fra Frognerelven til Skillebekk og fra Frognerkilen til Majorstustrøket. Den omfattet også store deler av Frognerparken. Hovedgården dekket mesteparten av dagens Bydel Frogner, som den har gitt navn til, men ikke Bygdøy og arealene øst for Uranienborg og nord for Majorstuveien. Til eiendommen hørte Frognerseteren med Frognerseterskogene og fra 1788 halve nabogården Frøen vest for Frognerelven. De opprinnelige delene av gården øst for Frognerelven og Frognerdammene kom innenfor byens grenser ved byutvidelsen i 1878.

Gården var lenge kirkegods og krongods. Fra 1600-tallet til slutten av 1800-tallet tilhørte gården velstående embetsmenn og byborgere i Christiania, bl.a. slekten Toller, Bernt Anker og Benjamin Wegner, men i 1896 ble den overtatt av kommunen. Mye av gårdens opprinnelige areal øst for Frognerelven ble på 1700-tallet forpaktet bort til byborgere som løkker. De siste eierne, Wegner og Gade, solgte etterhvert løkkene til byggetomter for den ekspanderende byen. Ved salget til kommunen i 1896 var alle arealer øst for Kirkeveien allerede privatisert.

Gården fikk sin herskapelige bebyggelse rundt tunet sør i Frognerparken i 1750-årene, etter at major Hans Jacob Scheel som den første av eierne bosatte seg der og rev de eldre bygningene. Hovedbygningen ble utvidet til sin nåværende størrelse av Bernt Anker i 1792. Bygningene har siden 1909 huset Oslo Bymuseum og Oslo Museum. Herskapsbygningene og parken med Frognerdammen er motivet i maleriet «Frogner Hovedgaard» (1842) av I.C. Dahl, et hovedverk i norsk nasjonalromantisk malerkunst.[1]

Scheel anla i 1750-årene en barokkhage nord og øst for hovedbygningen. Under Wegner ble hageanlegget omdannet til en romantisk landskapspark rundt 1840. Etter at kommunen overtok gården ble store deler av de gjenværende arealene utlagt til offentlig park, Frognerparken, og Gustav Vigelands skulpturanlegg (Vigelandsanlegget) oppført i parkens sentrum i perioden 1928–1943.

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Frogner var en av de største og tidligst bosatte gårdene i Oslo-området, og dens historie kan strekke seg tilbake til eldre jernalder. I løpet av middelalderen ble den delt i flere bruk, etterhvert to, som fikk betegnelsene Nordre og Søndre Frogner. Gårdene ble i løpet av middelalderen kirkegods under Hovedøya kloster. I forbindelse med reformasjonen ble brukene inndratt under kronen i 1532. Som følge av krigene på midten av 1600-tallet ble Frogner-gårdene i 1659 pantsatt til den rike nederlandskfødte finansmannen Selius Marselis, generalpostmester i Norge. Ettersom kronen aldri innløste pantet, ble gårdene Nordre og Søndre Frogner etter Marselis' død i 1667 solgt til den velstående overhoffrettsassessor Niels Toller d.y., og hans etterkommere eide gårdene de følgende hundre årene. Frognergårdene ble dermed knyttet til hovedstadens fremste familiekretser. Etter Niels Tollers død ble Søndre Frogner overtatt av general Casper Herman Hausmann, som gjennom sitt rike giftermål med Tollers datter Karen Toller ble en betydelig godseier og trelasthandler samt Christianias største skipsreder. Hausmann var kommanderende general i Norge under Store nordiske krig. Den andre svigersønnen, general Hans Ernst von Tritzschler, gift med Anne Cathrine Toller, arvet Nordre Frogner. Anne Cathrine ble etter Tritzschlers død gift med Johan Henrik Garmann. De to gårdene Nordre Frogner og Søndre Frogner ble gjennom arv og kjøp samlet til én eiendom av oberstløytnant Ulrik Frederik de Cicignon, Hausmanns dattersønn, i 1744.

Frem til ca. 1750 var Frogner en bondegård drevet av leilendinger, men ble deretter brukt som lystgård og sommerresidens av velstående Christiania-folk. Major Hans Jacob Scheel kjøpte gården i 1747 av sin svoger U.F. de Cicignon og brukte den fra 1750 som helårsbolig. I 1749 oppførte han et nytt våningshus i lafteverk, men kort tid etter må han ha besluttet å gjøre det om til en «herregård» etter dansk modell ved å forlenge det og bygge på en midtark. Hele bygningen ble samtidig omsluttet med nye yttervegger i utmurt bindingsverk, og alle vegger ble hvitkalket for å illudere murverk. Scheel oppførte også uthusbygningene som omga gårdsplassen på tre sider og anla barokkhagen nord og øst for hovedbygningen. I 1752 ble han oberstløytnant og sjef for de norske fortifikasjonene. Men byggearbeidene på Frogner oversteg hans økonomiske evne, og han rakk ikke å fullføre alle planer for anlegget før pengemangel tvang ham til å selge gården i 1760. Scheel fortsatte sin militære karriere og endte som generalmajor og kommandant i Fredrikstad, hvor han døde i 1774, dypt forgjeldet.[2]

Kjøperen ved salget av Frogner i 1760 var kjøpmann Friderich Clauson (1719–1773), som i flere år hadde forpaktet gårdens løkke Fredriksberg. Clauson fullførte Scheels uferdige byggearbeider før han flyttet inn med sin familie i 1766, og det er hans initialer som pryder vindfløyen på Frogners tårn. Han hadde som mål å utvikle gården til et mønsterbruk. I 1766 ble han medeier i Bærums Jernverk og i 1772 eneeier. Men Friderich Clauson døde allerede året etter, og hans enke Eleonora Leuch (1738–1786) giftet seg med sogneprest i Aker og slottsprest på Akershus festning Bernt Anker Sverdrup, som dermed ble eier i 1774. Neste eier fra 1787 til 1790 var rittmester Iver Elieson, som i sin korte eiertid utvidet gårdens areal betydelig ved å kjøpe halvparten av gården Store Frøen. Arealene vest for Frognerelven ble dermed slått sammen med den opprinnelige jordveien på Frogner og drevet under ett helt til kommunen anla Frognerparken.

1800-tallet: Anker, Wegner og Gade[rediger | rediger kilde]

I 1790 ble gården kjøpt av Bernt Anker, trelasthandler, skipsreder, jernverkseier og antagelig Norges rikeste mann i sin tid. Bernt Ankers yngre bror Peder Anker eide Bogstad gård, og begge bygget om gårdene sine på lignende måte. Bernt Anker utvidet hovedbygningen med tilbygg i utmurt bindingsverk på begge sider, så den fikk en samlet lengde på mer enn 54 meter. Den fikk da i hovedsak det utseendet den fortsatt har. Etter at Bernt Anker døde som barnløs enkemann i 1805, gikk gården i henhold til testamentet sammen med det meste av hans øvrige formue til Det ankerske Fideikommiss, som i 1807 solgte Frogner til hans nevø Morten Anker. De dårlige tidene etter Napoleonskrigene gjorde at grosserer Morten Anker måtte innstille sine betalinger, og i desember 1836 ble Frogner solgt på tvangsauksjon. Morten Anker selv fikk i henhold til auksjonsvilkårene rett til bosette seg på Langeløkken under Frogner for resten av sin levetid.

Kjøperen i 1836 var industrimannen Benjamin Wegner (1795–1864), medeier av og direktør for BlaafarveværketModum. Han ble senere medeier i Hassel Jernværk og Hafslund hovedgård, og generalkonsul i Norge for de tre hansabyene Hamburg, Lübeck og Bremen samt for Kongeriket Portugal. Han var født i Königsberg og kom til Norge i 1821 med oppdrag å kjøpe Blaafarveværket på vegne av bankieren Wilhelm Christian Benecke. I 1824 giftet han seg med Henriette Seyler (1805–1875), som tilhørte en bankierfamilie i Hamburg som eide Berenberg Bank. Wegner rev sydfløyen i anlegget for å åpne tunet og gi utsikt til Frognerkilen, og tårnet som hadde stått over innkjørselen midt i sydfløyen ble flyttet og satt opp på hovedbygningen. Han omgjorde også den gamle barokkhaven til en romantisk landskapshave og erstattet Ankers gamle lysthus med en åttekantet paviljong i form som et romersk rundtempel.

Wegner og de senere eierne videreførte tradisjonen fra Bernt Anker med storslått selskapelighet på Frogner. I hans tid ble det stadig drevet et utstrakt landbruk på gården, men løkkene på det opprinnelige gårdsarealet ble forpaktet bort og etterhvert solgt. På Ankers og Wegners tid hadde gården omkring 30 tjenestefolk. Wegners store industriinteresser førte til at han under en forbigående krise under det økonomiske tilbakeslaget i 1848 måtte selge Frogner,[3] men han beholdt Frognerseteren med Frognerseterskogen (Trevollskogen), som dermed ble skilt fra gården.

Gården ble kjøpt av kjøpmann Fredrik Georg Gade d.e. (1807–1859) fra Bergen for 72 500 speciedaler.[4] På grunn av sykdom overlot Gade forretningen i Bergen til sin sønn og slo seg ned på Frogner, hvor han gikk energisk inn for gårdsdriften og fornyet uthusene øst for anlegget. Arvingene overtok Frogner som sameie, administrert av sønnen Gerhard Gade (1834–1909), som bodde der til sin død. Han var amerikansk gift og konsul for USA, og han fikk i 1878 besøk av tidligere borgerkrigsgeneral og president Ulysses S. Grant under dennes reise i Europa. Presidenten med følge var gjester ved en stor gallamiddag på Frogner og ble underholdt av et kor av studentersangere.[5]

Wegners arvinger solgte Frognerseteren i 1864 til Thomas Heftye, og Heftyes arvinger solgte Frognerseteren til Kristiania kommune i 1889.

Fra gård til bybebyggelse[rediger | rediger kilde]

I siste del av 1800-tallet ble mye av gårdens jordvei utparsellert til bybebyggelse (Frogner), og i 1896 solgte Gade-familien det gjenværende til Kristiania kommune, som hadde planer om videre utbygging og anlegg av kirkegård. I kjøpekontrakten hadde Gerhard Gade forbeholdt seg rett til å bli boende på gården til sin død. Gårdens areal utgjorde mer enn 1 000 mål, hvorav 560 mål var tilbake da kommunen overtok. Gades borett sammen med Kristianiakrakket i 1899 reddet gården fra å bli nedbygget, og snart våknet interessen for å bevare bebyggelsen som kulturminne og jordene som park og rekreasjonsområde. En liten del gikk med til anlegget av Vestre Gravlund, men det meste ble utlagt til offentlig park i 1902. Kommunen hadde planer om å gjøre gården til embetsbolig for Oslos borgermester Sofus Arctander, men dette ble forhindret av Foreningen det Gamle Christiania, forløperen for Oslo Bymuseum, som åpnet sin første utstilling i hovedbygningen i 1909. Museet har siden hatt tilhold på Frogner og etterhvert tatt hele gårdsanlegget i bruk. Siden 2006 har Bymuseet vært en del av Oslo Museum.

I 1914 ble den store jubileumsutstillingen anlagt i Frognerparken, på det arealet som fra 1920-årene ble brukt til Vigelandsanlegget. Frognerparken er idag Norges mest besøkte turistattraksjon.

Barokkhagen nord for hovedbygningen har i årene 2005-2008 vært arkeologisk undersøkt, og det er lagt planer for en restaurering av hagen med delvis tilbakføring til situasjonen i Bernt Ankers tid omkring 1800.

Kulturminne[rediger | rediger kilde]

Frogner Hovedgård ble fredet som kulturminne etter Lov um bygningsfreding i 1927. I 2009 ble hele Frognerparken fredet etter Lov om kulturminner. Gården har nummer 86141 i Riksantikvarens kulturminnebase.

Persongalleri[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Maleren J.C. Dahls romantiske maleri ble bestilt av Wegner da Dahl besøkte Norge i 1842 og var gjest på Frogner. Maleriet ble sendt til Wegners slektninger i Hamburg og satte norsk auksjonsrekord for et maleri ved Grev Wedels Plass Auksjoner i 1998 da det ble solgt til et norsk-amerikansk ektepar.
  2. ^ Christian Fredrik Scheel: Slekten Scheel i Danmark og Norge mv., kap. 9, Oslo 2005
  3. ^ Magnussen 1967
  4. ^ Skjøte 13. juli 1848. Dokumentsamling Frogner hovedgaard 1, Oslo Museum.
  5. ^ Gade, Ingeborg: Stamtavle over slegterne Gade og Wallem, Oslo 1921, s. 56-57.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gade, Ingeborg (1921): Stamtavle over slegterne Gade og Wallem. Kristiania, s. 56-57.
  • Gade, John A.(1942): All My Born Days. New York. Kapitel I «Frogner Hovedgaard», s. 1-28, beskriver forfatterens oppvekst på gården.
  • Magnussen, Kjeld(1967): Gaarden Store Frogner. Oslo Bymuseum.
  • Roede, Lars (2012): Frogner hovedgård. Bondegård, herskapsgård, byens gård. Oslo. ISBN 978-82-530-3496-6
  • Roede, Lars (2011): Hva har vi på tapetet?. I Byminner nr.3-2011, s.18-21
  • Roede, Lars (2010): To gårder – to brødre. Mye om Frogner og litt om Bogstad, Bogstad Stiftelse, 2010. ISBN 978-82-92865-03-3 (om Frogner hovedgård og Bogstad gård, og brødrene Bernt Anker og Peder Anker)
  • Scheel, Christian Fredrik (2005): Slekten Scheel i Danmark og Norge mv. Oslo, kap. 9.
  • Wegner, Rolf B.(1963): Familien Wegner. Halden, s. 22-72.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Frogner Hovedgård – bilder, video eller lyd