Fredrik Scheel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fredrik Scheel
Født25. feb. 1886Rediger på Wikidata
Død24. juni 1932Rediger på Wikidata (46 år)
BeskjeftigelseHistoriker Rediger på Wikidata
SøskenJørgen Scheel
NasjonalitetNorge

Andreas Fredrik Grøn Scheel (født 25. februar 1886 i Kristiania, død 24. juni 1932 i Oslo), var en norsk historiker og statsarkivar.[1]

Han tok studenteksamen i 1904 og ble cand. philol. i 1909. Som historiker arbeidet han særlig med tre områder. Han skrev sin hovedoppgave om «Orknøerne og Hjaltland i pantsættelsestiden 1468–1667», (trykt i Norsk historisk Tidsskrift 1911), og arbeidet i tiden like før sin død med det færøyske Lagtingets historie. Han var interessert i rettshistorie, og tok doktorgraden i 1924 på en avhandling om «Lagmann og skriver», endringer ved overgangen fra middelalderen til den nyere tid. Fredrik Scheel stod sentralt i arbeidet med den norske sjøfartshistorien, og skrev «Fra Napoleonskrigen til navigationsaktens ophævelse».

Fredrik Scheel var lærer 1910–1912, og ble amanuensis ved Riksarkivet i 1915 og utnevnt til stiftsarkivar (statsarkivar) ved opprettelsen av Statsarkivet i Hamar i 1917. Han ble utnevnt til statsarkivar i Oslo i 1922. Hans dagbok fra tiden som statsarkivar i Hamar ble gitt ut ved arkivets 70-årsjubileum i 1987.

Fredrik Scheel utmerket seg som en svært arbeidsom, produktiv, allsidig og særdeles hjelpsom arkivmann. Han arbeidet med kildeutgivelser, og var utgiver av 3. rekke av Norske Herredags-Dombøger.

Familie[rediger | rediger kilde]

Fredrik Scheel var sønn av høyesterettsassessor Anton Vilhelm Rosing Scheel (1840-1910) og Dorothea Margrethe Grøn (1857–1934). Han giftet seg i 1924 med Alette Finne (1893–1987) av slekta Finne.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Se også digitaliserte bøker hos Nasjonalbiblioteket

Referanser[rediger | rediger kilde]