Koldinghus

Koldinghus er et kongeslott i Kolding i Danmark som ble grunnlagt midt på 1200-tallet. Det brant i 1808 og sto lenge som en ruin, innen en langvaring restaurering ble satt i verk. Både slottet, selve restaureringen og museet på Koldinghus er i dag severdigheter.

Fra vollanlegget rundt slottet er det utsikt over byen og vannet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Koldinghus i Kolding ble grunnlagt på slutten av 1200-tallet og bygget opp gjennom århundrer, hvor slottet hadde en skiftende tilværelse og mange forskjellige funksjoner som festning, kongelig residensslott, ruin, museum og ramme om utallige forhandlinger.

Under den voldsomme pestepidemien i København i 1711 oppholdt kong Frederik IV og hoffet seg på Koldinghus.

Sin karakteristiske profil fikk Koldinghus rundt 1600 da Christian IV fikk forhøyet vestfløyen med en etasje og oppførte det såkalte «Kæmpetårn», som fikk sitt navn på grunn av de fire statuene av helter og kjemper fra gresk mytologi som ble oppført på tårnet. I dag er bare statuen av Herkules igjen. Slottet brant i 1808 under de spanske hjelpetroppenes innkvartering og lå som en ruin i en årrekke. Gjennom en periode på ca. 100 år er ruinen gradvis blitt overdekket og bygget opp igjen for endelig å stå ferdigrestaurert i 1991.

Koldinghus administreres av Museet på Koldinghus som ble opprettet i 1890.

Staldgården[rediger | rediger kilde]

Staldgården, som ligger ved Koldinghus, har vært benyttet som staller for hester tilhørende konger og embetsmenn på Koldinghus. Akkurat som Koldinghus stammer Staldgården fra slutten av 1200-tallet, men bygningenes nåværende utseende stammer fra slutten av 1600-tallet. I 1718 innredet Frederik IV Staldgården til bruk for kavaleriet og i mer enn 100 år var denne hjemsted for kavaleriet, først Koldinghus Rytterdistrikt, senere Det holstenske Lansenerregiment.

Staldgården unngikk brannen på Koldinghus i 1808, og ble brukt til oppmagasinering av militært materiell under Englandskrigene i 1808-1814. Senere ble bygningene benyttet av byens kjøpmenn til oppmagasinering. I 1907 ble Staldgården igjen overtatt av militæret, og det ble innredet et remontedepot (dvs. oppdrett og øvelsesriding av hester til hæren).

Fra 1942 lå Gestapos syd- og sønderjyske hovedkvarter her. I den ene av Gestapos to celler, hvor de danske motstandsfolkene som var tatt til fange var innesperret, kan man se fangenes navnetrekk og inskripsjoner risset inn på veggene.