Ministeriet av alle talentene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ministeriet av alle talentene var en britisk samlingsregjering (1806–1807) dannet av William Wyndham Grenville da han ble utnevnt til statsminister i Storbritannia 11. februar 1806 etter at William Pitt den yngre døde.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

A group of naked British Whig politicians, including three Grenvilles, Sheridan, St. Vincent, Moira, Temple, Erskine, Howick, Petty, Whitbread, Sheridan, Windham,and Tomline, Bishop of Lincoln, crossing the river Styx in a boat named the Broad Bottom Packet. Sidmouth's head emerges from the water next to the boat. The boat's torn sail has inscription "Catholic Emancipation" and the centre mast is crowned with the Prince of Wales feathers and motto "Ich Dien". On the far side the shades of Cromwell, Charles Fox and Robespierre wave to them. Overhead, on brooms, are the Three Fates; to the left a three-headed dog. Above the boat three birds soil the boat and politicians.
James Gillray's Charon's Båt.—eller—Spøkelser til "alle Talenter"  tar sin siste reise (1807) karikerer ministeriets oppløsning. LordHowick ror og St. Vincent styrer.

Med landet i krig ville Grenville ta sikte på å danne en sterkest mulig regjering, og dermed inkludere de fleste ledende politikere fra nesten alle grupperinger, selv om noen tilhengere av Pitt, ledet av George Canning, nektet å bli med.

Inkludering av Charles James Fox, ble lagt til ettersom Kong George III tidligere hadde vært sterkt fiendtlig innstilt til Fox. Men Kongens vilje til å sette til side tidligere fiendskap for hensynet til nasjonal enhet, oppmuntret også mange andre til å delta i eller støtte en regjering. Ministeriet hadde en ganske progressiv agenda, mye av dette var arvet fra Pitt.

Ministeriet av alle talenter hadde relativt liten suksess, da det ikke greide å få til den etterlengtede freden med Frankrike (krigen fortsatte i nesten et nytt tiår). Det avskaffet slavehandelen i England i 1807 før det ble oppløst på grunn av spørsmålet om katolsk frigjøring.

Det ble etterfulgt av den andre regjeringen Portland i 1807, ledet av William Cavendish-Bentinck, 3. Hertug av Portland.

Annen bruk av begrepet[rediger | rediger kilde]

Begrepet har siden blitt brukt i politikken for å beskrive en administrasjon med medlemmer fra mer enn en part eller en ikke-koalisjonsregjeringa som har cross-party støtte på grunn av begavede og/eller ikke-partisan medlemmer. Eksempler inkluderer samlingsregjeringen som førte til at Storbritannia gjennom andre verdenskrig og den kanadiske regjeringen som vant valget i 1896.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]