Socialdemokraterne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Socialdemokraterne
Socialdemokraterne
Partibokstav ved valg: A
Land Danmark
Erklært ideologi Sosialdemokrati
Grunnlagt 1871
Formann Mette Frederiksen (2015)
Gruppeleder Henrik Dam Kristensen (2013)
Generalsekretær Lars Midtiby
Ungdomsorg. Danmarks Socialdemokratiske Ungdom
Hovedkontor Danasvej 7
1910 Frederiksberg
Tilknytning SI, SAMAK, PES, S&D
Nettsted Nettsted
Medlemstall 42 200 (2013)[1]
Representanter:
Folketinget
47 / 179
(2015)
Europaparlamentet
3 / 13
(2014)
Borgermestre
33 / 98
(2013)
Byråd
773 / 2 444
(2013)
Regionsråd
67 / 205
(2013)

Socialdemokratiet, oftest kalt Socialdemokraterne (S), er et sosialdemokratisk politisk parti i Danmark. Partiet ble dannet høsten 1871, har vært representert i Folketinget siden 1884, og var landets største parti mellom 1924 og 2001. Politisk ligger Socialdemokraterne nært sine skandinaviske søsterpartier, Arbeiderpartiet og Socialdemokraterna. Prioriterte saker for Socialdemokraterne ved folketingsvalget 2011 var stimulering av det private næringsliv, investeringer i infrastruktur, et sterkt offentlig helsevesen med mindre overbetaling for behandling og medisiner, flere skole-, studie- og praksisplasser samt reduksjon av offentlig byråkrati.[2]

På stemmesedlene benytter partiet bokstaven «A».

Partiformann siden 2015 er Mette Frederiksen. Nestformenn i partiet er den københavnske overborgermesteren Frank Jensen og handelsminister Mogens Jensen. Formann i folketingsgruppen er Henrik Dam Kristensen.

Politisk plattform[rediger | rediger kilde]

Partiets formålsparagraf lyder: «Socialdemokratiets formål er at virke for de demokratiske, socialistiske ideers udbredelse og anerkendelse i henhold til partiets programmer og at fremme økonomiske, kulturelle og politiske interesser i overensstemmelse med idégrundlaget.»[3]

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Socialdemokraterne har 57 000 medlemmer, og i valgperioden 2014-17 33 av Danmarks ialt 98 borgermestere (ordførere). Venstre har 48. Partiet har også 3 av 5 formenn for danske Regionråd – i Region Nordjylland, Region Midtjylland og Region Hovedstaden.

Partiets nåværende leder er Helle Thorning-Schmidt, mens Lars Midtiby er partisekretær.

Socialdemokraternes ungdomsorganisasjon er Danmarks Socialdemokratiske Ungdom (DSU), ledet av Jacob Bjerregaard Jørgensen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Socialdemokratiet ble stiftet 1871 av Louis Pio, Harald Brix og Paul Geleff. Målet var å organisere den voksende arbeiderklassen i et sosialistisk parti. Det første prinsipprogram, Gimle-programmet, ble vedtatt på kongressen i Frederiksberg 8.juni 1876. Det gikk derimot veldig sakte framover og partiet fikk ikke noe gjennombrudd før 1900-tallet. Dannelsen av dansk LO i 1898 ga sterkere organisering rundt partiet.

Partiprogrammet fra 1913 er det siste marxistisk formulerte prinsipprogram, og ble stående helt til 1961. Spørsmålet om stemmerett for kvinner ble reist med ny styrke, og vant igjennom i 1915. partileder Thorvald Stauning gikk allerede i 1916 inn som statsråd i en samlingsregjering under krigen, men dette forble et unntak i disse årene med opposisjonstilværelse.

Odensekongressen i 1923 ble en milepæl, partiet erklærte seg rede til å danne regjering under den rådende økonomiske krisen. Etter folketingsvalget i 1924 ble Socialdemokratiet det største parti i Danmark med 36,6 prosent av stemmene, og partiet dannet for første gang regjering med Thorvald Stauning som statsminister. Den ble avløst av en ny Venstreregjering i 1926, men etter store sosiale innstramminger kom sosialdemokratene igjen til makten i 1929 under ledelse av Thorvald Stauning, med historikeren P. Munch som utenriksminister.

Regjeringens krisepolitikk under depresjonen i 1930-årene ga stor oppslutning, og partiet fikk 46,2 prosent av stemmene i 1935. Under Andre verdenskrig samarbeidet regjeringen med den tyske okkupasjonsmakten, og det ble avholdt folketingsvalg under krigen. Ved valget i 1943 fikk Socialdemokratiet 44,5 prosent av stemmene. Samarbeidet med okkupasjonsmakten var upopulært og førte til valgskred i 1945. Danmark fikk igjen borgerlig regjering.

Men allerede 1947 dannet sosialdemokraten Hans Hedtoft regjering og førte Danmark inn i NATO. På 1950-tallet innførte sosialdemokratene allmenn folketrygd i 1956. Frem til 1982 satt Socialdemokratiet med få unntak ved regjeringsmakten. En sosial innstramming i 1967 ga framgang for Socialistisk Folkeparti, og borgerlig trepartiregjering 1967-71. De lengste avbrekk har vært dagens Venstre-regjering under Anders Fogh Rasmussen og Poul Schlüters regjering på 1980-tallet.

Den forrige regjering Socialdemokratiet deltok i ble ledet av Poul Nyrup Rasmussen fra 25. januar 1993 til 27. november 2001. Han sto bak det nasjonale kompromiss om danske unntak fra Maastricht-traktaten som sikret flertall på 57% i EU-avstemningen 18.mai 1993.

Socialdemokraterne står sterkt i arbeiderbydelene i og rundt København, samt i storbyene i Jylland og i de mindre religiøst utkantkommunene i Østjylland, vestlige Sjælland og øyene i Storebælt. I 2000 ble Ritt Bjerregaard valgt til overborgermester i København, mens Århus-ordfører Nicolai Wammen er nestformann i partiet.

Valgresultatet i 2005, under den kortvarige partilederen, ble en skuffelse med 25,8 % i Folketingsvalget og 34,3 % i kommunalvalget. I 2007 skrev statsminister Anders Fogh-Rasmussen ut nyvalg hvor Socialdemokratiet hadde store forventninger til å bedre resultatene under deres nye partileder Helle Thorning-Schmidt. Men i riksvalget gikk oppslutningen tilbake med 0,3 % til skuffende 25,5 % av stemmene, som tangerte forrige resultat og ble ny bunnotering for partiet i etterkrigstiden.

I 2007 og 2008 har Socialdemokraterne mistet oppslutning, og kjemper for å sette dagsorden i en ny politisk virkelighet hvor Karikaturstriden og arbeidskraftmangelen tvinger fram mer sammensatte syn på dansk innvandringspolitikk.[4] I mars 2008 fikk Socialistisk Folkeparti mer enn 20-22 % oppslutning på meningsmålingene – på bekostning av Socialdemokraterne som nå lå på 18-22 % – etter at SF i «karikaturdebatten» for første gang brakte en venstreorientert kritikk av radikale islamister og satte Socialdemokratiet i skyggen av den politiske debatten.[5]

I folketingsvalget i 2011 gikk partiet ytterligere tilbake og fikk 24,9 % av stemmene og 44 mandater. Likevel ble partiets formann Helle Thorning-Schmidt ny statsminister da hun dannet koalisasjonsregjeringen regjeringen Helle Thorning-Schmidt der også Socialistisk Folkeparti og Radikale Venstre deltok.

Formenn[rediger | rediger kilde]

Valghistorikk[rediger | rediger kilde]

Folketingsvalg
Valg Stemmer Mandater
#  %
1901 38 398 17,8
14 / 114
1905 48 117 21,0
16 / 114
1906 76 612 25,4
24 / 114
1909 93 079 29,0
24 / 114
1910 98 718 28,3
24 / 114
1913 107 365 29,6
32 / 114
1915
32 / 114
1918 262 796 28,7
39 / 140
1920 300 345 29,2
42 / 140
1920 285 166 29,8
42 / 140
1920 389 653 32,2
48 / 150
1924 469 949 36,6
55 / 149
1926 497 106 37,2
53 / 149
1929 593 191 41,8
61 / 149
1932 660 839 42,7
62 / 149
1935 759 102 46,4
68 / 149
1939 729 619 42,9
64 / 149
1943 894 632 44,5
66 / 149
1945 671 755 32,8
48 / 149
1947 836 231 41,2
57 / 150
1950 813 224 39,6
59 / 151
1953 836 507 40,4
61 / 151
1953 894 913 41,3
74 / 179
 


Valg Stemmer Mandater
#  %
1957 910 170 39,4
70 / 179
1960 1 023 794 42,1
76 / 179
1964 1 103 667 41,9
76 / 179
1966 1 068 911 38,2
69 / 179
1968 974 833 34,2
62 / 179
1971 1 074 777 37,3
70 / 179
1973 783 145 25,6
46 / 179
1975 913 155 29,9
53 / 179
1977 1 150 355 37,0
65 / 179
1979 1 213 456 38,3
68 / 179
1981 1 026 726 32,9
59 / 179
1984 1 062 561 31,6
56 / 179
1987 985 906 29,3
54 / 179
1988 992 682 29,8
55 / 179
1990 1 221 121 37,4
69 / 179
1994 1 150 048 34,6
62 / 179
1998 1 223 620 35,9
63 / 179
2001 1 003 023 29,1
52 / 179
2005 867 350 25,8
47 / 179
2007 881 037 25,5
45 / 179
2011 879 615 24,8
44 / 179
2015 925 636 26,3
47 / 179
Europaparlamentsvalg
Valg Stemmer Mandater
#  %
1979 21,9
3 / 15
1984 19,4
3 / 15
1989 23,3
4 / 16
1994 15,8
3 / 16
1999 324 256 16,5
3 / 16
2004 618 412 32,6
5 / 14
2009 503 982 21,5
4 / 13
2014 434 894 19,1
3 / 13

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Abrahamsen, Sebastian (17. september 2013). «Medlemmerne siver fra regeringspartierne». Dagbladet Information (dansk). Besøkt 14. august 2014. 
  2. ^ «Kend vores politik» (dansk). Socialdemokraterne. 
  3. ^ «Partiets opbygning og love» (dansk). Socialdemokraterne. 
  4. ^ Massiv støtte til SFs kritikk av islamister
  5. ^ Helle mister velgere

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Socialdemokraterne – bilder, video eller lyd