Félix Gouin
| Félix Gouin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. oktober 1884[1][2][3] Peypin | ||
| Død | 25. oktober 1977[1][2][3] (93 år) Nice | ||
| Utdannet ved | Lycée Thiers | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat | ||
| Parti | Section française de l'Internationale ouvrière | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | Æreslegionens stormester | ||
Félix Gouin (født 4. oktober 1884, død 25. oktober 1977) var en fransk sosialistisk politiker, medlem av Section française de l'internationale ouvrière (SFIO).
Personlige liv[rediger | rediger kilde]
Félix Gouin ble født i Peypin i Bouches-du-Rhône som sønn av lærere. Han studerte juridikum i Aix-en-Provence.
I 1940 var hand blant minoritetsparlamentsmedlemmene som nektet å gi fulle fullmakter til Marshal Philippe Pétain.
Under krigen var han del av sentrakkomiteen som rekonstituerte «Ligue française pour la défense des droits de l'homme et du citoyen», samt også medgrunnlegger av Réseau Brutus (Brutus nettverket), en sosialistisk motstandsgruppe.
I 1946 etterfulgte han Charles de Gaulle som leder for den franske provisoriske regjering.
Regjering (26. januar – 24. juni 1946)[rediger | rediger kilde]
- Félix Gouin – Formann av den provisoriske regjeringen
- Francisque Gay – Viseformann av den provisoriske regjeringen
- Maurice Thorez – Viseformann av den provisoriske regjeringen
- Georges Bidault – Utenriksminister
- Edmond Michelet – Armeminister
- André Le Troquer – Innenriksminister
- André Philip – Finansminister
- Marcel Paul – Industriminister
- Ambroise Croizat – Arbeid og velferdsminister
- Pierre-Henri Teitgen – Justisminister
- Marcel Edmond Naegelen – Undervsningsminister
- Laurent Casanova – Minister for krigsveteraner og falne
- François Tanguy-Prigent – Jordbruksminister
- Henri Longchambon – Forsyningsminister
- Marius Moutet – Minister for oversjøiske Frankrike
- Jules Moch – Minister for offentlige tjenester og transport
- Robert Prigent – Minister for helse og befolkning
- François Billoux – Minister for rekonstruksjon og byplanlegging
- Jean Letourneau – Postminister
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb121395839
- ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Felix Gouin, 00000000004
- ^ a b Sycomore, 9. okt. 2017, Félix, Jean Gouin, 3496
|
