Den fjerde franske republikk
| République française Den franske republikk | ||||
| ||||
|---|---|---|---|---|
| Motto Liberté, Égalité, Fraternité «Frihet, likhet, brorskap» | ||||
| Nasjonalsang La Marseillaise «Marseillaisen» | ||||
Mørkegrønn: Den fjerde franske republikk | ||||
| Hovedstad | Paris | |||
| Språk | Fransk | |||
| Styreform | Republikk | |||
| President | ||||
| - 1947-1954 | Vincent Auriol | |||
| - 1954-1959 | René Coty | |||
| Statsminister | ||||
| - 1947 | Paul Ramadier | |||
| - 1958-1959 | Charles de Gaulle | |||
| Lovgivende forsamling | Frankrikes nasjonalforsamling | |||
| Historisk periode | Den kalde krigen [[Kategori:Tidligere land under den kalde krigen|Frankrike, 1946]] | |||
| - Kunngjort | 14. oktober 1946 | |||
| - Avviklet | 4. oktober 1958 | |||
| Areal | ||||
| - 1957 | 889 898 km² | |||
| Valuta | Franske franc | |||
| I dag en del av | ||||
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
| Eldre historie |
|
Frankerne Huset Capet Huset Valois Bourbon-dynastiet (1) |
| Nyere historie |
|
Den franske revolusjon 1. republikk 1. keiserdømme Bourbon-restaurasjonen Julimonarkiet 2. republikk 2. keiserdømme Pariskommunen 3. republikk Vichy-regimet 4. republikk 5. republikk |
Den fjerde franske republikk var det politiske regimet i Frankrike mellom 1946 og 1958. Den var på mange måter en fortsettelse av den tredje republikk, som falt ved den tyske invasjonen i 1940, og led under mange av de samme svakhetene. Den fjerde republikkens grunnlov ble vedtatt 13. oktober 1946.
I denne perioden opplevde Frankrike, som Vest-Europa forøvrig, sterk økonomisk vekst, og landets industri og institusjoner ble gjenoppbygget. Landet spilte en avgjørende rolle i den gryende europeiske integrasjonen (Det europeiske kull- og stålfellesskap, som ble etterfulgt av Det europeiske fellesskap (nå Den europeiske union)), som kom til å forandre kontinentet for alltid.
Den fjerde republikk var preget av ustabilitet – det var tyve regjeringsskifter på ti år. Samtidig pågikk avviklingen av koloniveldet. Den første indokinesiske krig endte med nederlag for Det franske ekspedisjonskorps i Det fjerne østen i 1954 og kolonikrigen i Algerie var kostbar, blodig og kontroversiell, og førte til slutt til republikkens fall i 1958, da deler av den franske hæren gjorde opprør mot sin egen regjering til støtte for de franske pied-noirs. General Charles de Gaulle vendte tilbake til politikken og styrte først under unntakslover, før han 21. desember ble valgt til den første president i den femte republikk.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) French Fourth Republic – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
