Den fjerde franske republikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
République française
Den franske republikk
Flag of France.svg
19461958 Flag of France.svg
 
Flag of Algeria.svg

Flagget til Frankrike

Frankrikes flagg

Motto
Liberté, Égalité, Fraternité

«Frihet, likhet, brorskap»

Nasjonalsang
La Marseillaise

«Marseillaisen»

Plasseringa til Frankrike
Frankrike

Mørkegrønn: Den fjerde franske republikk
Lysegrønn: Franske besittelser

Hovedstad Paris
Språk Fransk
Styreform Republikk [[Kategori:Tidligere republikker|Frankrike, 1946]]
President
 - 1947-1954 Vincent Auriol
 - 1954-1959 René Coty
Statsminister
 - 1947 Paul Ramadier
 - 1958-1959 Charles de Gaulle
Lovgivende forsamling Frankrikes nasjonalforsamling
Historisk periode Den kalde krigen [[Kategori:Tidligere land under den kalde krigen|Frankrike, 1946]]
 - Kunngjort 14. oktober 1946
 - Avviklet 4. oktober 1958
Areal
 - 1957 889 898 km²
Valuta Franske franc
I dag en del av AlgerieAlgerie
BeninBenin
Burkina FasoBurkina Faso
KamerunKamerun
Den sentralafrikanske republikkDen sentralafrikanske republikk
KomoreneKomorene
Republikken KongoKongo-Brazzaville
TsjadTsjad
DjiboutiDjibouti
ElfenbenskystenElfenbenskysten
FrankrikeFrankrike
GuineaGuinea]
MadagaskarMadagaskar
MaliMali
MauritaniaMauritania
MarokkoMarokko
NigerNiger
SenegalSenegal
TogoTogo
TunisiaTunisia

Den fjerde franske republikk var det politiske regimet i Frankrike mellom 1946 og 1958. Den var på mange måter en fortsettelse av den tredje republikk, som falt ved den tyske invasjonen i 1940, og led under mange av de samme svakhetene. Den fjerde republikkens grunnlov ble vedtatt 13. oktober 1946.

I denne perioden opplevde Frankrike, som Vest-Europa forøvrig, sterk økonomisk vekst, og landets industri og institusjoner ble gjenoppbygget. Landet spilte en avgjørende rolle i den gryende europeiske integrasjonen (Det europeiske kull- og stålfellesskap, som ble etterfulgt av Det europeiske fellesskap (nå Den europeiske union)), som kom til å forandre kontinentet for alltid.

Den fjerde republikk var preget av ustabilitet – det var tyve regjeringsskifter på ti år. Samtidig pågikk avviklingen av koloniveldet. Den første indokinesiske krig endte med nederlag for Det franske ekspedisjonskorps i Det fjerne østen i 1954 og kolonikrigen i Algerie var kostbar, blodig og kontroversiell, og førte til slutt til republikkens fall i 1958, da deler av den franske hæren gjorde opprør mot sin egen regjering til støtte for de franske pied-noirs. General Charles de Gaulle vendte tilbake til politikken og styrte først under unntakslover, før han 21. desember ble valgt til den første president i den femte republikk.