Paul Ramadier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Paul Ramadier
Paul Ramadier.jpg
Født17. mars 1888[1][2][3]
La Rochelle[4]
Død14. oktober 1961[1][2][3][4] (73 år)
Rodez
Utdannet ved Universitetet i Paris, Sorbonne
Beskjeftigelse Politiker
Parti Section française de l'Internationale ouvrière, Socialist Party of France – Jean Jaurès Union, Socialist Republican Union
Nasjonalitet Frankrike
Medlem av Den franske liga for menneskerettigheter
Utmerkelser Rettferdige blant nasjonene

Paul Ramadier (født 17. mars 1888 i La Rochelle, død 14. oktober 1961) var en fransk politiker fra Parti socialiste. Han var den fjerde franske republikks første statsminister fra januar til november 1947. Han var dessuten justisminister 1946–1947, forsvarsminister 1948–1949 og finansminister 1956–1957.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Ramadier ble borgermester i Decazeville i 1919.

I juli 1940 stemte han imot å innvilge fullmakter for marskalk Philippe Pétain,[trenger referanse] som installerte Vichyregjeringen.

Ramadier tok del i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig der han hadde «Violet» som sitt nom de guerre.[trenger referanse] Hans navn finnes med i Yad Vashem jødiske minnemerke etter krigen.[trenger referanse]

Han tjenestegjorde som justisminister 1946-1947 og som den fjerde republikks første statsminister fra januar til november 1947. Det var i hans tid som statsminister at kommunistene ble tvunget bort fra regjeringsmakten i mai 1947.[trenger referanse] Dette avsluttet trepartsavtalekoalisjonen mellom den franske delen av arbeidenes internasjonale (SFIO), den republikanske bevegelse, og kommunistene.[trenger referanse]

Han stemte for Marshallplanen.

Han var forsvarsminister 1948-1949 og finansminister 1956-1957.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb121836804
  2. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Paul Ramadier, w6d79cg6
  3. ^ a b Sycomore, 9. okt. 2017, Paul Ramadier, 6588
  4. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Рамадье Поль, 28. sep. 2015


Forgjenger:
 Pierre-Henri Teitgen 
Frankrikes justisminister
(1946–1947)
Etterfølger:
 André Marie 
Forgjenger:
 Léon Blum 
Frankrikes statsminister
(1947–1947)
Etterfølger:
 Robert Schuman 
Forgjenger:
 René Mayer 
Frankrikes forsvarsminister
(1948–1949)
Etterfølger:
 René Pleven 
Forgjenger:
 Robert Lacoste 
Frankrikes finansminister
(1956–1957)
Etterfølger:
 Félix Gaillard 
politikerstubbDenne biografien om en politiker er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.