Paul Ramadier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Paul Ramadier
Født17. mars 1888[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
La Rochelle[5]
Død14. okt. 1961[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (73 år)
Rodez
BeskjeftigelsePolitiker, ordfører Rediger på Wikidata
Embete
  • Parlamentsmedlem i Frankrike
  • Mayor of Decazeville (1919–1959)
  • statsminister (1947–1947)
  • president of the general council (general council of Aveyron, 1945–1949)
  • Frankrikes justisminister (1946–1947)
  • økonomi-, finans- og industriminister (1956–1957) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Paris, Sorbonne
PartiSection française de l'Internationale ouvrière
Socialist Party of France – Jean Jaurès Union
Socialist Republican Union
Parti socialiste
NasjonalitetFrankrike
Medlem avDen franske liga for menneskerettigheter
UtmerkelserRettskaffen blant nasjonene (1985)[2]
Signatur
Paul Ramadiers signatur

Paul Ramadier (født 17. mars 1888 i La Rochelle, død 14. oktober 1961) var en fransk politiker fra Parti socialiste. Han var den fjerde franske republikks første statsminister fra januar til november 1947. Han var dessuten justisminister 1946–1947, forsvarsminister 1948–1949 og finansminister 1956–1957.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Ramadier ble borgermester i Decazeville i 1919.

I juli 1940 stemte han imot å innvilge fullmakter for marskalk Philippe Pétain,[trenger referanse] som installerte Vichyregjeringen.

Ramadier tok del i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig der han hadde «Violet» som sitt nom de guerre.[trenger referanse] Hans navn finnes med i Yad Vashem jødiske minnemerke etter krigen.[trenger referanse]

Han tjenestegjorde som justisminister 1946-1947 og som den fjerde republikks første statsminister fra januar til november 1947. Det var i hans tid som statsminister at kommunistene ble tvunget bort fra regjeringsmakten i mai 1947.[trenger referanse] Dette avsluttet trepartsavtalekoalisjonen mellom den franske delen av arbeidenes internasjonale (SFIO), den republikanske bevegelse, og kommunistene.[trenger referanse]

Han stemte for Marshallplanen.

Han var forsvarsminister 1948-1949 og finansminister 1956-1957.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c The Righteous Among the Nations Database[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000674, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Roglo, Roglo person ID p=paul;n=ramadier[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Рамадье Поль, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 51723[Hentet fra Wikidata]
Forgjenger:
 Pierre-Henri Teitgen 
Frankrikes justisminister
(1946–1947)
Etterfølger:
 André Marie 
Forgjenger:
 Léon Blum 
Frankrikes statsminister
(1947–1947)
Etterfølger:
 Robert Schuman 
Forgjenger:
 René Mayer 
Frankrikes forsvarsminister
(1948–1949)
Etterfølger:
 René Pleven 
Forgjenger:
 Robert Lacoste 
Frankrikes finansminister
(1956–1957)
Etterfølger:
 Félix Gaillard