Nadia Boulanger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nadia Boulanger
Nadia Boulanger.jpg
Født 16. sep. 1887
9. arrondissement
Død 22. okt. 1979
Paris
Begravet Cimetière de Montmartre
Far Ernest Boulanger
Søster Lili Boulanger
Statsborger i Frankrike
Medlem av American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelse Prix de Rome, Ridder av Æreslegionen, Storoffiser av Æreslegionen, Ordenen Polonia Restituta, Howland Memorial Prize, Order of the British Empire, Den hellige Carls orden, Kroneordenen
Alma mater Conservatoire national supérieur de musique et de danse

Nadia Juliette Boulanger (født 16. september 1887 i Paris, død 22. oktober 1979 samme sted) var en fransk komponist, pianist, dirigent, musikkteoretiker og musikkpedagog.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Nadia Boulangers far, komponisten, dirigenten og sanglæreren Ernest Boulanger (1815–1900), ga henne orgel- og komposisjonsundervisning fra hun var i niårsalderen. Allerede fra 1903 var hun stedfortredende organist for Gabriel Fauré i Eglise de la Madeleine. Som sekstenåring i 1904 vant hun sine første priser i orgelspill, akkompagnement og komposisjon, og i året 1908 vant hun andrepris i komposisjon i det store Prix de Rome.

Pianisten Raoul Pugno (1852–1914) hjalp Nadia Boulanger fram, og under hennes ledelse oppførte han hennes rapsodi for piano og orkester. De komponerte også i fellesskap en rekke verk, som sangsyklusen Heures claires. Etter hans død komponerte Nadia Boulanger lite og egnet seg mer til pedagogikk, orkesterledelse og formidling av søsteren Lilis musikk, som Nadia regnet som mye bedre enn sin egen.

Nadia Boulanger, som likte å bli titulert «Mademoiselle», debuterte som dirigent rundt 1912. Hun var den første kvinne som dirigerte en rekke større symfoniorkestre, New York Philharmonic, Boston Symphony Orchestra, Philadelphia Orchestra, Hallé Orchestra i Manchester og BBC Symphony Orchestra. Som dirigent var hun særlig kjent for sine oppsetninger av moderne verk og tidligmusikk.

Under andre verdenskrig var hun lærer i USA. Da hun vendte tilbake i 1946 fikk hun et professorat ved Conservatoire National, hvor hun underviste til sin død. Hennes kanskje viktigste rolle var som leder ved det amerikanske konservatorium i Fontainebleau, et åpent, engelskspråklig sommerakademi av internasjonalt format.

Nadia Boulangers bosted i Paris var en møteplass for det franske musikkliv. I det såkalte Boulangerie fant man blant annet Aaron Copland, Maurice Ravel, Arthur Honegger, Leonard Bernstein og Thea Musgrave, som hun gav undervisning i harmonilære, komposisjon, kontrapunkt, musikkanalyse og instrumentering. Leiligheten i Rue Ballu rommet et Mutin-Cavaillé-orgel.

Hun er gravlagt på Cimetière de Montmartre.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Boulangers mest kjente verk er operaen La Ville Morte. Hun skrev tallrike sanger og kammermusikalske verk, og en rapsodi for piano og orkester. Musikken hennes er rik på kromatikk, men er likevel tonal.

Hun var svært påvirket av Claude Debussy og var en en stor tilhenger av Igor Stravinskij. Premiéren på Stravinskijs kammerkonsert Konsert i Ess-dur (Dumbarton Oaks) i 1938 i Washington, D.C. ble ledet av Boulanger.

Komposisjonslærer[rediger | rediger kilde]

Boulanger var en av de mest etterspurte komposisjonslærerne på 1900-tallet. Verken Boulanger selv eller hennes assistent og venn Annette Dieudonné holdt oversikt på hvem som studerte hos Boulanger, og det er dessuten nesten umulig å vite nøyaktig hva den enkelte ble undervist i. Alt i alt regner man med at hun underviste et svært stort antall musikere fra Europa, Australia og Canada, og 600 amerikanske musikere.

Elever

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

  • Æresdoktorat ved Musikkakademiet i Warszawa (1967)

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Nadia Boulanger i 1910

Sanger og kammermusikk: Fünf Mélodies (1909), Les Heures Claires (1909), Sieben Mélodies (1922) for mezzosopran og klaver; Vers la vie nouvelle for klaver (1916); Tre stykker for cello og klaver (1913). Melinda Paulsen mezzosopran, Angela Gassenhuber klaver, Friedemann Kupsa cello. TROUBADISC TRO-CD 01407

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ New England Conservatory
  2. ^ Martin Amlin
  3. ^ CD Liner Notes. The Sequoia String Quartet. John C. Crawford: String Quartet. Benjamin Britten: Quartet No. 2, CD-740, Music & Arts Program of America, Inc. Los Angeles, 28 January 1985
  4. ^ Hoover, Suzanne R.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]