Fra enhver etter evne, til enhver etter behov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

«Fra enhver etter evne, til enhver etter behov» betyr at hver arbeider skal arbeide etter sin evne, og skal motta så mye han har behov for. Begrepet ble først brukt av Louis Blanc, men blir vanligvis sitert Karl Marx. «Fra enhver etter evne, til enhver etter behov» er et viktig prinsipp innen marxismen.

Blanc brukte først begrepet i L'Organisation du travail i 1839. I studien retter han søkelyset mot et arbeidsliv der konkurranse gjør de svakeste til tapere. Han krever utjevning av lønn, og at de personlige interessene skal bidra til fellesskapets beste. Dette omtaler han med setningen «Fra enhver etter evne, til enhver etter behov».

Marx brukte begrepet i sin kritikk av Gothaprogrammet i 1875. Det Marx legger i setningen er ganske likt Blanc. Marx brukte setningen til å beskrive en høyere fase av det kommunistiske samfunn, hvor folk yter etter evne og mottar etter behov. Slik beskriver han dette:

Sitat I en høyere fase av det kommunistiske samfunn, etter at individenes slavebundne underordning under arbeidsdelingen og, dermed også motsetningen mellom åndsarbeid og kroppsarbeid er forsvunnet; etter at arbeidet ikke bare er blitt et middel til livets opphold, men selv er blitt det fremste livsbehov; etter at også produksjonskreftene har vokst samtidig med individenes allsidige utvikling og alle kildene til fellesskapets rikdom flyter mer rikelig - først da kan den snevre borgerlige retts horisont helt overskrides og samfunnet skrive på sine faner: «Fra enhver etter hans evne, til enhver etter hans behov»![1] Sitat
Karl Marx

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2015-10-29. Besøkt 5. juli 2015.