Clara Zetkin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Clara Zetkin
C Zetkin 1.jpg
FødtClara Eißner
5. juli 1857[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Königshain-Wiederau, Tyskland
Død20. juni 1933[1][2][5][6]Rediger på Wikidata (75 år)
, Russland[7]
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Ektefelle Georg Friedrich Zundel (18991928)Rediger på Wikidata
Partner(e) Ossip Zetkin (18501889)Rediger på Wikidata
Barn Maxim Zetkin, Kostja ZetkinRediger på Wikidata
Parti Kommunistische Partei Deutschlands, Sozialdemokratische Partei Deutschlands, Unabhängige Sozialdemokratische Partei DeutschlandsRediger på Wikidata
Nasjonalitet Tyskland, Det tyske keiserrike, WeimarrepublikkenRediger på Wikidata
Gravlagt Kremlmurens nekropolisRediger på Wikidata
Medlem av Rote Hilfe DeutschlandsRediger på Wikidata
Utmerkelser Leninordenen, Røde fane-ordenenRediger på Wikidata
Signatur
Clara Zetkins signatur

Clara Zetkin & Rosa Luxemburg, 1910

Clara Zetkin (født 5. juli 1857 i Wiederau i Sachsen, død 20. juni 1933 ved Moskva) var en innflytelsesrik tysk marxist, kommunist og kvinnesaksforkjemper.[10] Hun tok blant annet initiativ til den internasjonale kvinnedagen.

Liv[rediger | rediger kilde]

Hun ble født som Clara Eißner, og utdannet seg til folkeskolelærerinne. Fra 1874 kom i kontakt med kvinne- og arbeiderbevegelsen i Tyskland. I 1878 ble hun med i Tysklands sosialistiske arbeiderparti (Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands, SAP), et parti som i 1890 skiftet navn til Tysklands sosialdemokratiske parti (SPD).

På grunn av forbudet mot sosialistisk virksomhet som ble innført av Otto von Bismarck i 1878, reiste hun til Zürich, og i 1889 sammen med Emma Ihrer til den andre internasjonalen i Paris.[11] Hun ble gift med den russiske revolusjonære Ossip Zetkin, som hun fikk to sønner med. I 1899 ble den da 42 år gamle Zetkin gift med den 24 år gamle kunstmaleren Friedrich Zundel. Etter opphevelsen av sosialistloven reiste hun i 1891 tilbake til Tyskland.[12] I 1907 ble hun på den andre internasjonale sosialistkongressen i Stuttgart kjent med Lenin, som hun etablerte et livslangt vennskap med.

I SPD hørte hun, sammen med Rosa Luxemburg, hennes nære venninne og fortrolige, til de viktigste representantene for den venstreorienterte fløyen i partiet, og i den såkalte revisjonismedebatten ved århundreskiftet gikk hun sammen med Luxemburg kraftig mot Eduard Bernsteins reformorienterte teorier.

Zetkin var interessert i kvinnepolitikk, bl.a. i kampen for like rettigheter og kvinnelig stemmerett. Hun etablerte den sosialdemokratiske kvinnebevegelsen i Tyskland, og var fra 1891 til 1917 redaktør for SPDs kvinneavis Die Gleichheit, en oppfølger av Die Arbeiterin, etablert av Emma Ihrer.[13] I 1907 ble hun leder for SPDs kvinnekontor. Den 8. mars 1911 tok hun initiativet til den første internasjonale kvinnedagen.

Under første verdenskrig gikk hun sammen med Karl Liebknecht, Rosa Luxemburg og noen få andre innflytelsesrike SPD-medlemmer mot det sosialdemokratiske partiets borgfredspolitikk overfor regjeringen. Etter August Bebels død ble SPD ledet av de reformorienterte sosialdemokratene Hugo Haase og Friedrich Ebert. Clara Zetkin organiserte i 1915 en internasjonal sosialistisk antikrigskonferanse i Bern. På grunn av sin pasifistiske agitasjon under krigen ble hun flere ganger fengslet.

I 1916 deltok hun i grunnleggelsen av det revolusjonære Spartakusforbundet, og i 1917 ble hun medlem av Det uavhengige sosialdemokratiske partiet, som brøt med SPD på grunn av sosialdemokratenes støtte til krigen. Etter novemberrevolusjonen ble USPD i 1919 omdøpt til Tysklands kommunistiske parti (KPD).

Fra 1920 til 1933 var Zetkin innvalgt i Riksdagen for kommunistpartiet. Hun var også medlem av eksekutivkomitéen i Komintern fra 1921 til 1933.

Hun holdt, som eldste representant, åpningstalen for den siste demokratisk valgte Riksdagen før den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen. Hun døde i Moskva, kort tid etter at hun dro i eksil da Hitler tok makta, og er begravd på Den røde plass.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id zetkin-clara[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ FemBio, FemBio-ID 29456, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 67172[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0073274[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ А. М. Прохорова, red. (1969) (på ru), Большая советская энциклопедия (3rd utgave), Moskva: The Great Russian Encyclopedia, OCLC 14476314, Wikidata Q17378135 
  8. ^ a b c The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 152621, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ WeChangEd, www.wechanged.ugent.be[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ https://snl.no/Clara_Zetkin
  11. ^ Kvindesituation og kvindebevægelse under kapitalismen. København: Nordisk Sommeruniversitet. 1974. s. 319. ISBN 8787392623. 
  12. ^ «Zetkin, Clara | Bundesstiftung zur Aufarbeitung der SED-Diktatur». www.bundesstiftung-aufarbeitung.de. Besøkt 14. november 2021. 
  13. ^ «Emma Ihrer». www.fembio.org (tysk). Besøkt 14. november 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]