Arbeiderselvstyre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Arbeiderselvstyre (også kalt «autogestion») er en form for beslutningstagning på arbeidsplassen der arbeiderne selv blir enige om hva de skal gjøre (for eksempel når det gjelder kundebehandling, produksjonsmetoder, planlegging, arbeidsdeling, osv). Dette i stedet for at en eier eller tradisjonell arbeidsleder forteller arbeiderne hva de skal gjøre, hvordan de skal gjøre det og hvor de skal gjøre det.

Eksempler på slikt arbeiderselvstyre finner en under den spanske borgerkrigen, i Jugoslavia under Tito, i de «tilbaketatte fabrikkene» i Argentina (fábrica recuperada), i LIP-fabrikken i Frankrike på 1970-tallet, i Mondragón Cooperative Corporation i Baskerland og i AK Press i USA.

Arbeiderselvstyre er ofte den styringsmodellen som blir brukt i kooperative økonomiske arrangement som arbeidersamvirke, arbeiderråd, og liknende opplegg der arbeidsplasser fungerer uten en tradisjonell sjef.

Autogestion ble først teoretisert av Pierre-Joseph Proudhon. Så ble prinsippet en viktig del av grunnlaget for noen fagorganisasjoner, særlig anarkosyndikalistiske. Arbeiderselvstyre har for eksempel blitt fremmet av organisasjonen Industrial Workers of the World (IWW) siden den ble grunnlagt i USA i 1905.

Et av de største problemene arbeiderselvstyrte bedrifter møter er forholdet til det tradisjonelle økonomiske systemet, siden de vanlige bedriftene ikke vil samarbeide med eller handle med «tilbaketatte» bedrifter.[trenger referanse] Arbeiderselvstyrte bedrifter finner det derfor ofte lettere å etablere et alternativt nettverk av bedrifter bygget på samme ideologi, altså å bygge et alternativt økonomisk system. Da kan en oppnå den styrken en trenger for å forhandle med vanlige kapitalistiske firmaer.

Kilde[rediger | rediger kilde]

Den engelskspråklige wikipediaen, art. Workers' self-management.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]