Leo Jogiches

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Leo Jogiches i 1890
Leo Jogiches i 1910

Leo Jogiches, også Tyszka (født den 17. juli 1867 i Vilna i Tsarrussland, død 10. mars 1919 i Berlin), var en sosialistisk polsk-tysk politiker som var med på grunnleggelsen av Det tyske kommunistpartiet KPD. Han ble født i det polske Vilna, som nå er Vilnius i Litauen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jogiches kom fra en velstående jødisk kjøpmannsslekt.[1]

Aktivist i Russland[rediger | rediger kilde]

I ungdomsårene engasjerte han seg i sosialrevolusjonære kretser i Vilna. I 1888 ble han arrestert og fengslet. Etter løslatelsen skulle han gjøre russisk militærtjeneste i generalguvernementet Turkestan, men han flyktet i stedet tidlig i 1890 til Sveits.

I landflyktighet[rediger | rediger kilde]

Han studerte ved Universitetet i Zürich og søkte om sveitsisk statsborgerskap. Jogiches søkte kontakt med marxisten Georgij Plekhanov, som også var i landflyktighet. To år etter kom han imidlertid såpass på kant med ham at det førte til en rettsprosess innad i partiet.[trenger referanse] Plekhanovs tilhengere angrep Jogiches på det skarpeste, også Friedrich Engels ytret seg negativt om ham i et brev.[trenger referanse]

Aktivist i Tyskland[rediger | rediger kilde]

Jogiches stod Rosa Luxemburg nært og var medlem i Sosialdemokratiet i Kongeriket Polen og Litauen (SDKPIL). Han var skeptisk til bolsjevikenes linje i det russiske sosialdemokratiet. Under første verdenskrig levde han i skjul i Berlin, og sammen med blant andre Franz Mehring, Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg var han med å grunnlegge Spartakusforbundet, og den 1. januar 1919 Det tyske kommunistpartiet KPD.

Etter den tyske novemberrevolusjonen under spartakistopprøret i Berlin, ble Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht myrdet av høyreekstreme frikorpssoldater. Dette skjedde den 15. januar 1919. Etter mordene ble Jogiches leder i partiet, men i mars 1919 ble han arrestert, og den 10. mars ble han selv myrdet i fengselet i Berlin-Moabit.

Jogiches hadde i likhet med den fremste teoretikeren i partiet, Rosa Luxemburg, vendt seg imot en ledende rolle for det russiske kommunistpartiet (bolsjevikene) i internasjonal arbeiderbevegelse.

Først etter hans død begynte KPD å bli mer avhengig av Moskva, og på grunn av misnøye med denne innvirkningen fra Moskva så etterfølgeren til Jogiches, Paul Levi, seg nødt til å trekke seg som partileder i februar 1921. Både Jogiches og Levi var eksempler på en type tidlige «luxemburgske» kommunister som var annerledes enn den bolsjevikiske typen som siden ble bestemmende i kommunismen overalt.[trenger referanse]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Luxemburg, Rosa (1971). Briefe an Leo Jogiches. Mit einer Einleitung von Feliks Tych. Frankfurt am Main: Büchergilde Gutenberg. ISBN 3-7632-1497-6. 
  • Luxemburg, Rosa (1995). BilderLeseBuch. Berlin: Elefanten-Press. ISBN 3-88520-570-X. 
  • Seidemann, Maria (1998). Rosa Luxemburg und Leo Jogiches. Die Liebe in den Zeiten der Revolution. Berlin: Rowohlt. ISBN 3-87134-295-5. 

Referanser[rediger | rediger kilde]