Moskéangrepet på New Zealand 2019

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Moskéangrepet på New Zealand 2019
StedChristchurch, Canterbury, Al-Noor-moskéen i Christchurch, Linwood Islamic Centre
MålAl-Noor-moskéen i Christchurch, Linwood Islamic Centre
Dato15. mars 2019
13.40
TidssoneUTC+13:00
AngrepsmetodeTerrorangrep ved masseskyting
Våpenmilitary-style semi-automatic (2), haglgevær (2), bolt-action rifle (1), bilbombe, AR-15, Mossberg 930, Remington Model 870, .357 Magnum
Antall døde51[1]
Antall skadde40[1]
Antall gjerningspersoner1
Gjerningsperson(er)Brenton Tarrant (morder)[2]
Motivhvit makt, islamofobi
Kart
Moskéangrepet på New Zealand 2019
43°31′58″S 172°36′42″Ø

Moskéangrepet på New Zealand 2019 var en masseskyting som ble begått mot bedende i to moskeer i Christchurch på New Zealand 15. mars 2019. Lokale myndigheter anser angrepet som et terrorangrep. 51 mennesker ble drept og minst 50 ble såret i angrepene. Dette var den første masseskytingen på New Zealand siden Raurimu-massakren i 1997, og den største massakren i fredstid i landets historie.[3][4][5][6]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hendelsene[rediger | rediger kilde]

Skytingen startet klokken 13.40 lokal tid (00.40 UTC), da en bevæpnet mann gikk inn i Al Noor-moskeen og åpnet ild. Mellom 300 og 500 bedende muslimer var til stede i moskeen, og flere ble drept på stedet.[7] Gjerningsmannen strømmet skytingen direkte på sosiale medier via Facebook Live.[8] Etter å ha tilbrakt flere minutter inne i moskeen, gikk han tilbake til sin parkerte bil utenfor og hentet et annet våpen. Deretter gikk han tilbake i moskeen og skjøt flere ofre, deriblant flere sårede som ikke hadde mulighet til å komme seg unna. Etter den andre runden, gikk han tilbake til bilen og kjørte av gårde. Direktevideoen viste at mannen skjøt mot andre mennesker i området og kjørte bort fra stedet i høy hastighet.

Den andre skyteepisoden skjedde på moskeen Linwood Islamic Centre, der syv mennesker ble skutt og drept. Denne moskeen ligger rundt fem kilometer unna Al Noor-moskeen. Øyevitner fortalte at skytteren ble delvis overmannet av en ansatt i moskeen, og at gjerningsmannen deretter løp ut av moskeen og inn i en ventende bil.[9]

To improviserte bomber ble funnet på en bil i nærheten og senere uskadeliggjort av det newzealandske forsvaret. Myndighetene på New Zealand omtalte angrepet som «godt planlagt» og karakteriserte det som et terrorangrep.[10]

Drepte og sårede[rediger | rediger kilde]

I de to skyteepisodene ble minst 51 mennesker drept, mens ytterligere 49 mennesker ble fraktet til sykehus med skuddskader. Av de sårede var minst 20 alvorlig skadet.[11]

Gjerningsperson[rediger | rediger kilde]

I etterkant av hendelsene ble fire personer pågrepet. Den antatte hovedmannen er den 28 år gamle australieren Brenton Tarrant, som av australske myndigheter anses som en høyreekstrem tilhenger av hvit nasjonalisme.[12][13][14] Han ble pågrepet 36 minutter etter det første nødanropet, og ifølge lokale myndigheter var han på vei for å utføre ytterligere et angrep.[15]

Ytterligere tre personer ble pågrepet i forbindelse med angrepet. Samtlige var bevæpnet da de ble pågrepet, men newzealandsk politi mener at en av de pågrepne trolig ikke har noe med denne hendelsen å gjøre. Nøyaktig hvilken rolle de tre pågrepne har spilt i angrepet, er foreløpig uklart, ifølge politiet.[10]

Den 27. august 2020 ble Tarrant dømt til livsvarig fengsel for mord, uten mulighet for benådning.[16] Han ble holdt personlig ansvarlig for angrepet.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

New Zealands statsminister Jacinda Ardern omtalte hendelsesdagen som en av «landets mørkeste dager» og sa at angrepet «kun kan beskrives som et terrorangrep».[17][18] Hun og lokalt politi fordømte også handlingene og gjerningspersonene, og ba folk om ikke å spre rykter eller dele bilder fra angrepet. Etter at det kom frem at automatvåpnene som ble brukt i skytingen, var lovlig anskaffet, erklærte Ardern at landets våpenlover skal strammes inn.[19]

Angrepet vekket sinne, sjokk og sorg i landet, både blant innbyggere og politikere.[20] Overalt på New Zealand ble det holdt sørgemarkeringer, støttemarsjer og minnestunder i etterkant av hendelsene. Tusenvis av mennesker la også ned blomster ved de to moskeene som ble rammet av skytingen.[21][22][23][24]

I Hagley park møtte 20.000 innbyggere opp til minnehøytidelighet (national remembrance service) 28. mars 2019. Scott Morrison og andre ledende politikere fra Stillehavsområdet var tilstede. Sangeren Yusuf Islam (tidligere kjent som Cat Stevens) medvirket.[25]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «New Zealand rushes to identify Christchurch terror attack victims». CNN. 18. mars 2019. 
  2. ^ https://www.nzherald.co.nz/nz/christchurch-mosque-terror-attack-sentencing-gunman-brenton-tarrant-planned-to-attack-three-mosques/Y5ROAIRQY6TJTU7XI63YHBT7YI/?c_id=1&objectid=12358347; arkiveringsdato: 12. januar 2022; utgiver: The New Zealand Herald; utgivelsesdato: 24. august 2020; arkiv-URL: https://web.archive.org/web/20220121080053/https://www.nzherald.co.nz/nz/christchurch-mosque-terror-attack-sentencing-gunman-brenton-tarrant-planned-to-attack-three-mosques/Y5ROAIRQY6TJTU7XI63YHBT7YI/?c_id=1&objectid=12358347.
  3. ^ CNN, Nicole Chavez, Helen Regan, Sandi Sidhu and Ray Sanchez. «Suspect in New Zealand mosque shootings was prepared 'to continue his attack,' PM says». CNN. Besøkt 16. mars 2019. 
  4. ^ Leask, Anna (3. februar 2017). «Raurimu 20 years on: the madman, the massacre and the memories». The New Zealand Herald (engelsk). ISSN 1170-0777. Besøkt 15. mars 2019. 
  5. ^ Graham-McLay, Charlotte; Ramzy, Austin (14. mars 2019). «New Zealand Police Say Multiple Deaths in 2 Mosque Shootings in Christchurch». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 15. mars 2019. 
  6. ^ «Mass shootings at New Zealand mosques». Besøkt 15. mars 2019. 
  7. ^ «Police confirm 49 people dead in Christchurch mosque terror attacks, man charged with murder». TVNZ (engelsk). Besøkt 16. mars 2019. 
  8. ^ «Mosque shooting: Christchurch gunman livestreamed shooting». The New Zealand Herald. 15. mars 2019. 
  9. ^ «Christchurch mosque shooting: Linwood mosque 'hero' tackled gunman, grabbed weapon» (engelsk). 15. mars 2019. ISSN 1170-0777. Besøkt 16. mars 2019. 
  10. ^ a b «Deadly Christchurch mosque shootings: 49 dead after 'well-planned' attack». Radio New Zealand (engelsk). 15. mars 2019. Besøkt 16. mars 2019. 
  11. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Guardian-1
  12. ^ «Hevder å stå bak angrepet». www.vg.no (norsk). Besøkt 15. mars 2019. 
  13. ^ «Christchurch terror attack: Life of alleged killer Brenton Tarrant». Newshub (engelsk). Besøkt 16. mars 2019. 
  14. ^ «What is known about NZ shooting suspects?». BBC News (engelsk). 15. mars 2019. Besøkt 16. mars 2019. 
  15. ^ «Christchurch terror attack: Ardern reveals gunman was planning to continue when arrested». Newshub (engelsk). Besøkt 16. mars 2019. 
  16. ^ Leask, Kurt Bayer and Anna (27. august 2020). «Christchurch mosque attack sentencing: Brenton Tarrant will never be released from jail». NZ Herald (engelsk). ISSN 1170-0777. Besøkt 28. august 2020. 
  17. ^ «Prime Minister: One of New Zealand's darkest days - CNN Video». Besøkt 16. mars 2019. 
  18. ^ «New Zealand Prime Minister: This was a terrorist attack - CNN Video». Besøkt 16. mars 2019. 
  19. ^ «Prime Minister says NZ gun laws will change in wake of Christchurch terror attack». Stuff (engelsk). Besøkt 16. mars 2019. 
  20. ^ Braunias, Steve (16. mars 2019). «Steve Braunias: A day after Christchurch terror attack NZ at half-mast - grief, rage, anguish at moron». The New Zealand Herald (engelsk). ISSN 1170-0777. Besøkt 16. mars 2019. 
  21. ^ «Christchurch shootings: NZ in mourning as victim asks for prayer - live updates». Stuff (engelsk). Besøkt 16. mars 2019. 
  22. ^ Hunter, Zoe (16. mars 2019). «Christchurch mosque shooting: Tauranga bride and groom's touching tribute on special day». The New Zealand Herald (engelsk). ISSN 1170-0777. Besøkt 16. mars 2019. 
  23. ^ «Live: Christchurch terror attack day 2 - 'Let this not divide us, we are all one'». Radio New Zealand (engelsk). 16. mars 2019. Besøkt 16. mars 2019. 
  24. ^ «Thousands turn out in Auckland for Christchurch mosque terror attack vigil». Radio New Zealand (engelsk). 16. mars 2019. Besøkt 16. mars 2019. 
  25. ^ Anderson, Charles (29. mars 2019). «Christchurch memorial: standing ovation for Ardern at New Zealand service». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 14. april 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Moskéangrepet_på_New_Zealand_2019&oldid=24160493»