Vipps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
 Vipps
 Vipps
Utgitt 30. mai 2015; 3 år siden (2015-05-30)
Plattform iOS, Android
Nettstedhttps://www.vipps.no/

Vipps er en digital betalingstjeneste for smarttelefoner. Vipps ble lansert av DNB 30. mai 2015. Siden 2017 utgjør tjenesten et frittstående selskap der DNB er største eier med en andel på 52 prosent, SpareBank 1-alliansen eier 25 prosent, de selvstendige sparebankene 12 prosent, Eika Gruppen 10 prosent og Sparebanken Møre 1 prosent.[1]

Vipps er tilgjengelig i App Store og Google Play. Støtte for Windows Store var tilgjengelig ved lansering, men er nå avsluttet. Vipps er tilgjengelig for personer over 15 år med norsk fødselsnummer, mobilnummer, kontonummer og betalingskort. Vipps lar brukerne betale til mottagers telefonnummer i stedet for kontonummer.

Ved lansering måtte brukerne betale 1 norsk krone per overføring inntil 2 000 kroner og 1% av beløpet ved større overføringer. Da MobilePay ble lansert uten gebyrer, fulgte DNB etter, men beholdt gebyr for transaksjoner over 5 000 kroner.[2]

Tjenesten[rediger | rediger kilde]

Vipps er en applikasjon som kan lastes ned til smarttelefoner (iOS og Android). Etter nedlasting må brukeren registrere seg og legge inn betalingskort (Visa/Mastercard) og et kontonummer fra en norsk bank. Når man registrerer seg som bruker gjøres det en kobling mellom mobilnummer og kontonummer - dette gjør at man med Vipps kan betale til mobilnummer i stedet for kontonummer.

For å sende penger er man avhengig av å registrere seg som bruker. Sender man penger til en bruker som ikke er registrert, vil mottager få melding om å registrere seg for å motta pengene. På denne måten kan man også betale til mottagere som ikke har lastet ned Vipps.

I 2018 innførte Vipps såkalt straksbetaling, som innebærer at kundene uavhengig av bank vil få pengeoverføringer direkte inn på konto.[3]

Bedrifter[rediger | rediger kilde]

Vipps har lansert flere tjenester for bedrifter, for å gjøre det enklere å motta betalinger fra sine kunder. Vipps kan integreres med nettbutikker.

Sikkerhet[rediger | rediger kilde]

For å benytte Vipps må man logge seg på applikasjonen med en egendefinert kode. Skal man betale beløp over 2 000 norske kroner, må man verifisere betalingen med BankID. I tillegg har Vipps egne sikkerhetsalgoritmer både ved registrering og bruk.

Historikk[rediger | rediger kilde]

  • 14. juni 2018 - Finansdepartementet gir tillatelse til fusjon mellom Vipps AS, BankAxept AS og BankID Norge AS.[4]
  • Mai 2018 - Tjenesten har 2,9 millioner brukere.
  • Oktober 2017 - Danske Bank og Nordea går inn som partnerbank i Vipps. De har det konkurrerende systemet MobilePay som er ledende i Danmark, men ble etter det nedlagt i Norge.[5]
  • Februar 2017 - Vipps blir et frittstående selskap, eiet av flere banker.
  • 14. desember 2015 - Versjon 1.2 gjør Vipps tilgjengelig på Apple Watch samt søk etter mottager på hjem-skjerm.
  • 5. november 2015 - Vipps når 1 million brukere.
  • 5. oktober 2015 - Versjon 1.1 gir mulighet for pålogging med Touch ID for iPhone, tjenesten «be om penger» og registrering av flere betalingskort.
  • 18. september 2015 - Vipps blir «Best i test»[6] når Din Side tester betalingsappene MobilePay, mCASH og Vipps.
  • 30. mai 2015 - Vipps blir gjort tilgjengelig i Appstore, Google Play og Windows store. Stor pågang gjør at tjenesten er ustabil de første dagene etter lansering, dette blir fort rettet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Over 100 banker går sammen om Vipps». e24. 13. februar 2017. Besøkt 16. juni 2018. 
  2. ^ «DNB fjernet gebyr på fem timer». dn.no. 15. mars 2015. Besøkt 19. desember 2016. 
  3. ^ «Vipps halter årevis bak svenskene og danskene». e24. 26. mars 2018. Besøkt 16. juni 2018. 
  4. ^ «Vipps, BankAxept og BankID får tillatelse til å slå seg sammen». Regjeringen. 14. juni 2018. Besøkt 16. juni 2018. 
  5. ^ «Danske Bank inn i Vipps». dn.no. 20. oktober 2017. Besøkt 16. juni 2018. 
  6. ^ «Hva er best av Vipps, mCash eller MobilePay?». DinSide. 18. september 2015. Besøkt 15. desember 2015.