Vipps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vipps
Vipps rgb orange pos.svg
Vipps headquarter.jpg
Org.formAksjeselskap
Org.nummer918 713 867
BransjeBetalingssystem, leverandør av betalingssystemer
Etablert30. mai 2015
Hovedkontor Dronning Eufemias gate, OsloRediger på Wikidata
LandNorge
Produkt(er)BankAxept, BankID
Styreleder Rune Bjerke (–2020), Kjerstin Braathen (2020–)Rediger på Wikidata
Antall ansatte256[1]
Nettsted Offisielt nettsted

Vipps er et norsk selskap som tilbyr betalings-, og ID-løsninger. Vipps ble lansert av DNB 30. mai 2015, som en digital betalingstjeneste for smarttelefoner mellom privatpersoner. Siden 2017[2] utgjør tjenesten et frittstående selskap. I 2018 fusjonerte Vipps AS med BankID AS og BankAxept AS etter godkjenning fra Finansdepartementet. Per 31. desember 2018 var DNB største eier med en andel på 44,49 prosent, SpareBank 1 Betaling eier 20,04 prosent, Balder Betaling 10,49 prosent, Eika VBB 9,27, Nordea Bank 6,38 prosent og øvrige aksjonærer som består av banker i Norge 7,33 prosent.

Vipps er tilgjengelig i App Store og Google Play. Støtte for Windows Phone via Windows Store var tilgjengelig ved lansering men ble avsluttet i 2017. Vipps er tilgjengelig for personer over 15 år med norsk fødselsnummer, mobilnummer, kontonummer og betalingskort. Vipps lar brukerne betale til mottagers telefonnummer i stedet for kontonummer. I desember 2018 ble «Vipps under 15» lansert, en forenklet versjon av Vipps der foreldrene har kontroll over hvem barnet får lov å sende penger til og motta penger fra.

Ved lansering måtte brukerne betale 1 norsk krone per overføring inntil 2 000 kroner og 1 % av beløpet ved større overføringer. Da Danske Bank lanserte MobilePay uten gebyrer i 20. august 2015, fulgte DNB etter, men beholdt gebyr for transaksjoner over 5 000 kroner (1 % gebyr).[3]

Tjenesten[rediger | rediger kilde]

Vipps er en applikasjon som kan lastes ned til smarttelefoner (iOS og Android). Etter nedlasting må brukeren registrere seg med BankID og deretter legge inn betalingskort (Visa/Mastercard) eller et kontonummer fra en norsk bank. Når man registrerer seg som bruker opprettes det en kobling mellom mobilnummer og kontonummer slik at man kan betale til mobilnummer med Vipps.

For å sende penger er man avhengig av å registrere seg som bruker. Sender man penger til en bruker som ikke er registrert, vil mottager få melding om å registrere seg for å motta pengene. På denne måten kan man også betale til mottagere som ikke har lastet ned Vipps.

I 2016 ble Vipps regninger lansert, en løsning som gjorde det mulig å motta og betale fakturaer i appen. I 2018 innførte Vipps såkalt straksbetaling, som innebærer at kundene uavhengig av bank vil få pengeoverføringer direkte inn på konto.[4]. Samme år gjorde Vipps det også mulig å sjekke saldoen på registrert bankkonto.

Vipps er medlem av den europeiske mobilbetalingsassosiasjonen EMPSA, og målet er[når?] at betalingstjenesten snart skal kunne brukes i utlandet.[5]

Bedrifter[rediger | rediger kilde]

Vipps har lansert flere tjenester for bedrifter. Vipps kan integreres med nettbutikker.

Sikkerhet[rediger | rediger kilde]

For å benytte Vipps må man logge seg på applikasjonen ved å verifisere seg med en egenvalgt kode, eventuelt Touch ID/Face ID. Når man treffer ulike beløpsgrenser, må man verifisere betalingen med BankID. I tillegg har Vipps egne sikkerhetsalgoritmer ved registrering og bruk.

Historikk[rediger | rediger kilde]

  • 30. juni 2021 - Gjennom en børsmelding annonserer Vipps at de slår seg sammen med den danske betalingsløsningen MobilePay og den finske betalingsløsningen Pivo. Navn på betalingsløsninger beholdes i hvert land. Den nye betalingsløsningen samler dermed 11 millioner brukere.[6][7]
  • 14. juni 2018 - Finansdepartementet gir tillatelse til fusjon mellom Vipps AS, BankAxept AS og BankID Norge AS.[8]
  • Mai 2018 - Tjenesten har 2,9 millioner brukere.
  • Oktober 2017 - Danske Bank og Nordea går inn som partnerbank i Vipps. De har det konkurrerende systemet MobilePay som er ledende i Danmark, men ble etter det nedlagt i Norge.[9]
  • Februar 2017 - Vipps blir et frittstående selskap, eiet av flere banker.
  • 14. desember 2015 - Versjon 1.2 gjør Vipps tilgjengelig på Apple Watch samt søk etter mottager på hjem-skjerm.
  • 5. november 2015 - Vipps når 1 million brukere.
  • 5. oktober 2015 - Versjon 1.1 gir mulighet for pålogging med Touch ID for iPhone, tjenesten «be om penger» og registrering av flere betalingskort.
  • 18. september 2015 - Vipps blir «Best i test»[10] når Din Side tester betalingsappene MobilePay, mCASH og Vipps.
  • 20. august 2015 - DNB følger etter Danske Bank. Gebyrfrie transaksjoner (under 5 000 kroner).
  • 30. mai 2015 - Vipps blir gjort tilgjengelig i Appstore, Google Play og Windows store. Stor pågang gjør at tjenesten er ustabil de første dagene etter lansering, dette blir fort rettet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.proff.no/selskap/vipps-as/oslo/finans/IF6Z85N0RSY/.
  2. ^ «Over 100 banker går sammen om Vipps». e24. 13. februar 2017. Besøkt 16. juni 2018. 
  3. ^ «DNB fjernet gebyr på fem timer». dn.no. 15. mars 2015. Besøkt 19. desember 2016. 
  4. ^ «Vipps halter årevis bak svenskene og danskene». e24. 26. mars 2018. Besøkt 16. juni 2018. 
  5. ^ Sørdal, Kristin (11. september 2019). «Snart kan du betale med Vipps i utlandet». DinSide.no (norsk). Besøkt 31. oktober 2019. 
  6. ^ Tronstad, Live; Solberg, Emilie; Johannessen, Erik Bucher (30. juni 2021). «Vipps slår seg sammen med Mobilepay og finske Pivo». www.dn.no. Besøkt 10. august 2021. 
  7. ^ Samler 11 millioner brukere i én mobil lommebok
  8. ^ «Vipps, BankAxept og BankID får tillatelse til å slå seg sammen». Regjeringen. 14. juni 2018. Besøkt 16. juni 2018. 
  9. ^ «Danske Bank inn i Vipps». dn.no. 20. oktober 2017. Besøkt 16. juni 2018. 
  10. ^ «Hva er best av Vipps, mCash eller MobilePay?». DinSide. 18. september 2015. Besøkt 15. desember 2015.