Hatefull ytring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Hatefull ytring eller diskriminerende ytring er i generell forstand enhver ytring eller annen kommunikasjonsform som nedverdiger en person eller en gruppe på grunnlag av rase, kjønn, etnisitet, nasjonalitet, religion, seksuell legning eller andre kjennetegn.[1]

Laquote.svgMed bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) seksuelle orientering, d) kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller e) nedsatte funksjonsevne.Raquote.svg

Straffeloven § 185

Etter norsk rett er en diskriminerende eller hatefull ytring det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller forakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, eller homofile legning, leveform eller orientering.[2]

I noen land kan et offer for hatefull ytring søke oppreisning i henhold til privatrett, strafferett, eller begge deler.

Det er en internasjonal enighet om at hatefulle ytringer må være forbudt ved lov, og at slike forbud overstyrer eller er irrelevante for garantier for ytringsfriheten. USA er kanskje unik blant den industrialiserte verden, hvor hatefull ytring er forenlig med ytringsfriheten, etter lov.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nockleby, John T. (2000), "Hate Speech," i Encyclopedia of the American Constitution, ed. Leonard W. Levy og Kenneth L. Karst, vol. 3. (2nd ed.), Detroit: Macmillan Reference USA, pp. 1277-1279. Sitert i "Library 2.0 and the Problem of Hate Speech," av Margaret Brown-Sica og Jeffrey Beall, Electronic Journal of Academic and Special Librarianship, vol. 9 nr. 2 (Sommeren 2008).
  2. ^ Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven). § 135a lovdata.no
  3. ^ Schauer, Frederick (februar 2005). «The Exceptional First Amendment». Working Paper Series from Harvard University, John F. Kennedy School of Government. doi:10.2139/ssrn.668543. «On this cluster of interrelated topics, there appears to be a strong international consensus that the principles of freedom of expression are either overridden or irrelevant when what is being expressed is racial, ethnic, or religious hatred. ... In contrast to this international consensus that various forms of hate speech need to be prohibited by law and that such prohibition creates no or few free speech issues, the United States remains steadfastly committed to the opposite view. ... In much of the developed world, one uses racial epithets at one's legal peril, one displays Nazi regalia and the other trappings of ethnic hatred at significant legal risk and one urges discrimination against religious minorities under threat of fine or imprisonment, but in the United States, all such speech remains constitutionally protected.» 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Olav Østrem Hatefulle ytringer - Lov og rett i krenkingens tid Cappelen Damm 2021