Śūnyatā
| Śūnyatā (शून्यता) | |||
|---|---|---|---|
 Dharmachakra, et viktig symbol i buddhismen. | |||
| Betydning | Tomhet, åpenhet, fravær av iboende eksistens | ||
| Opprinnelse | Buddhisme | ||
| Sentrale tekster | Prajñāpāramitā-sūtraene, Mūlamadhyamakakārikā | ||
| Kjente forkjempere | Nāgārjuna, Asanga, Bodhidharma, Dogen | ||
| Påvirket av | Anatman, Madhyamaka, Yogācāra | ||
| Påvirket | Zen, Dzogchen, Vajrayana, Buddhistisk filosofi | ||
Śūnyatā (sanskrit: शून्यता, pali: suññatā) er et sentralt begrep i buddhismen som ofte oversettes til tomhet, åpenhet eller fravær av iboende eksistens.[1] Begrepet har forskjellige betydninger avhengig av kontekst og filosofisk tradisjon, men refererer generelt til forståelsen av at alle fenomener er uten en uforanderlig essens.
Śūnyatā i ulike buddhistiske tradisjoner
[rediger | rediger kilde]Theravāda
[rediger | rediger kilde]Innenfor theravāda-buddhismen brukes suññatā ofte i sammenheng med anatman (ikke-selv). Det refererer til innsikten om at både personer og fenomener ikke har noen varig eller uavhengig eksistens. Theravāda-kommentatorer har tolket śūnyatā som en meditasjonstilstand der sinnet er fritt for distraksjoner og forestillinger.[2]
Madhyamaka
[rediger | rediger kilde]Innen Madhyamaka-skolen, grunnlagt av Nāgārjuna, er śūnyatā sentralt i forståelsen av alle tings avhengige oppståen. Nāgārjuna argumenterte for at ingenting eksisterer med en iboende essens – alt eksisterer kun i relasjon til andre ting. Denne forståelsen blir presentert i hans hovedverk, Mūlamadhyamakakārikā.[3]
Eksempel fra Nāgārjuna:
- «Alt er tomt for en egen natur, fordi alt oppstår av betingelser.»
Madhyamaka forstår śūnyatā ikke som en absolutt nihilisme, men som en måte å se verden på uten illusjonen om en fast, uforanderlig virkelighet.
Yogācāra
[rediger | rediger kilde]Yogācāra-skolen gir en annen tolkning av śūnyatā. Her er tomhet knyttet til sinnets natur og hvordan oppfatninger skapes. Ifølge Yogācāra er alle erfaringer avhengige av vijñāna (bevissthet), og tomhet betyr at fenomener ikke har en egen ekstern realitet utenfor denne bevisstheten.[4]
Zen og Vajrayana
[rediger | rediger kilde]I Zen-buddhismen vektlegges en intuitiv forståelse av śūnyatā, ofte gjennom Koan-praksis. Bodhidharma, grunnleggeren av Zen i Kina, skal ha sagt:
- «Tomhet er ikke noe annet enn visdom – og visdom er ikke noe annet enn tomhet.»
I Vajrayana kombineres śūnyatā med Buddhanatur, der det forstås at sinnet er både tomt og samtidig fylt med medfølelse og klarhet.
Śūnyatā og moderne filosofi
[rediger | rediger kilde]Konseptet om śūnyatā har fått paralleller i vestlige filosofiske retninger, inkludert:
- Postmodernisme, hvor sannheter anses som konstruerte.
- Eksistensialisme, særlig hos Jean-Paul Sartre, der tilværelsen anses som grunnleggende tom.
- Kognitiv vitenskap, hvor persepsjon ses som en mental konstruksjon.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Suñña - Palikanon.com,
- ^ Harvey, Peter. An Introduction to Buddhism: Teachings, History and Practices. Cambridge University Press, 2013, s. 51.
- ^ Nāgārjuna. Mūlamadhyamakakārikā. Oversettelse av Jay Garfield, Oxford University Press, 1995.
- ^ Williams, Paul. Mahayana Buddhism: The Doctrinal Foundations. Routledge, 2009, s. 52-53.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Śūnyatā i Stanford Encyclopedia of Philosophy
- Emptiness & the Middle Way av Thanissaro Bhikkhu
