Reisen til de vestre regioner under det store Tangdynastiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Reisen til de vestre regioner under det store Tángdynastiet
大唐西域記
Dà táng xīyù jì
Reisen til de vestre regioner under det store Tángdynastiet
Forfatter(e)Xuánzàng
Språkkinesisk
SjangerReiseskildring

Reisen til de vestre regioner under det store Tángdynastiet (tradisjonell kinesisk: 大唐西域記, forenklet kinesisk: 大唐西域记, pinyin: dà táng xīyù jì, Wade-Giles: A T'ang Hsi-yü Chi, koreansk: dae dang seo yeok gi, hangul: 대당서역기, japansk (katakana): だいとうせいいきき, rōmaji: Daitō Saiiki-ki) er en reiseskildring av den kinesiske buddhistmunken Xuánzàng (玄奘, 602–664).[1] Boken beskriver hans inntrykk fra hans 19-år lange reise fra Chang'an i det sentrale Kina til de såkalte «vestlige regioner» som omtales av kinesiske historiografer. Han reiste langs silkeveien i det som nå er Xinjiang, såvel som i naboområdene i Sentral-Asia og det sørlige Kina, og videre til India og Sri Lanka.

Boken ble satt sammen i år 646 etter forespørsel fra keiser Tàizōng av Táng,[2] og beskrev de reisene som ble foretatt mellom år 626 og april 645.[1] Biànjī, som var en medreisende disippel av Xuánzàng, brukte mer enn et år på å redigere boken på Hóng-fǘ klosteret (弘福寺) etter diktat fra Xuánzàng.

Bokverket består av 134 kapitler fordelt på 12 bokruller[3] og har mer enn 120 000 kinesiske tegn eller ord. Fra og med år 652, ble teksten oppbevart i den store villgåspagoden i Chang'an, sammen med buddhistiske sūtraer som Xuánzàng hadde oversatt.[4] Teksten er en del av den kinesiske buddhistiske kanon i forskjellige avarter: Taishō Shinshū Daizōkyō (bind 51, tekst nr 2087),[5] Tripitaka Koreana (bind 32, tekst nr 1065) og Zhōnghuá Dàzángjīng (bind 60, tekst nr 1171). I katalogen som ble publisert av Bunyiu Nanjio i 1883, er den tekst nr 503.

Bokverket har vært en viktig kilde for historikere[6] og arkeologer,[7][5] så vel som for lingvister, orientalister og buddhologer.[8] Et eksempel er Buddha-statuene i Bamiyandalen som ble ødelagt av Taliban i mars 2001. Xuánzàng's reiseskildring inneholder viktig dokumentasjon i form av den eldste kjente omtale av disse statuene.[8] Teksten må ikke forveksles med romanen Reisen mot Vest. Dette er en fiktiv fortelling som ble skrevet av Wu Cheng'en i 1590-årene under Mingdynastiet, med utgangspunkt i Xuánzàngs reiser.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Bokverket beskriver geografien, reiser til land og til vanns, klima, lokale produkter, folk, språk, historie, politikk, økonomisk liv, religion, kultur og skikker i 134 land, regioner og bystater, fra det som nå er Xinjiang til Persia, det nåværende Tadsjikistan, Usbekistan, Afghanistan, Pakistan, India, Bangladesh, Sri Lanka og mange flere. Det har 134 kapitler fordelt på 12 bokruller[3] og har mer enn 120 000 kinesiske tegn eller ord. Det er en reiseskildring som er enestående, i den forstand at reisen omfattet mer enn 16 000 km[9] og gir en helt unik innsikt som er viktig for historikere[6] og arkeologer.[7][5] I tillegg gir skildringen et uvurderlig innblikk i buddhismens historie.

Keiser Taizong av Tang. Farge på silke, hengende rull, 271 x 126.8 cm (høyde og bredde). Det nasjonale palassmuseum i Taipei, Taiwan.

Xuánzàng startet reisen i året 629, i all hemmelighet og om natten.[9] Han passerte fem vakttårn i ørkenen, og deretter den såkalte «jadeporten» eller Yumenguan – et grensepass vest for oasebyen Dunhuang, som var den siste utposten til Tangdynastiet.[9] Reisen var ikke uten farer, for han måtte trosse reiseforbudet til Keiser Taizong av Tang (600–649, regent 626–649).[9] Den unge regenten hadde liten sympati for buddhismen, og han ønsket ikke at noen av hans undersåtter skulle bevege seg inn i de farlige vestlige regioner.[9] Keiserens maktposisjon var langt fra trygg, og forholdet til de fiendtlige, og tidvis kriminelle folkene i Sentral-Asia ble holdt ved like ved hjelp av en balansegang av diplomati.[9]

I løpet av den tiden Xuánzàng gjennomførte reisen, hadde keiseren konsolidert sin makt; han hadde også foretatt viktige felttog i Sentral-Asia. I året 630 hadde han knust motstanden blant de østlige tyrkeredet mongolske platå.[10] Deretter hadde han overvunnet de vestlige tyrkere.[10] Begge khanatene hadde oppstått i året 593 etter at Göktürk-khaganatet ble splittet. Det vestlige Khanatet kjempet samtidig mot den destabiliserende innflytelsen fra en intern revolt.[10] Og khanen ble henrettet av en opprørsstamme, ikke lenge etter at Xuánzàng hadde besøkt området.[10] I løpet av seks måneder hadde det mektige imperium kollapset.[10] Deretter hadde keiseren opprettet protektorater i oasebyene langs den nordlige og sørlige silkeveien, hvor Xuánzàng også hadde vært.[10] Kina hadde fått kontroll så langt vestover som til Pamir, og keiseren hadde opprettet en allianse med den tibetanske kongefamilie gjennom giftermål.[10] I året 643 hadde han sendt to kinesiske diplomater til kong Harṣavardhana (590–647) i det nordlige India.[10]

Første bokrull[rediger | rediger kilde]

Innledningen til bokverket begynner med en lovprisning av keiseren:[11]

SitatVed å oppsummere de store strategiene til etterfølgende keisere og lese nedtegnelsene av fjerne hendelser om fortidens monarker, vet vi at da keiser Fuxi først besteg tronen, og da den gule keiser begynte å regjere over landet, da ordnet de folkets saker og delte landet inn i administrative regioner. Da Keiser Yao av Tang mottok mandatet fra himmelen for å bli den styrende, strakk hans ære seg til alle de fire retningene, og da keiser Shun av Yu aksepterte imperiets kart, strakk hans dyder seg over alle ni distrikter. Siden den gangen har bare minnene om disse nedskrevne fortidige hendelser blitt overlevert, og hvis man ønsker å høre fra disse fordums vismenn, kan man bare lytte til de historikere som har nedskrevet deres ord. Hvordan kan de bli sammenlignet med vår tid, når god regjering råder i imperiet under en monark som regjerer uten å styre?

Når det gjelder vårt store Tangdynasti, har det holdt stand over imperiet i tråd med mandatet fra himmelen; ved å dra nytte av tiden, har det kontrollert kunsten å regjere. Keiseren har forent de seks landsdeler til en helhet og fylt det med hans ære, og han har etterfulgt de tre gamle keiserne som den fjerde i rekken, og opplyst verden med sitt lys. Hans sublime påvirkning har gjennomsyret landet i det vide, og hans lovende opplysthet har rekket langt. Han besitter makten til å omfavne og bære alle ting som himmelen og jorden, og han handler med funksjonene til både den stimulerende vind og det fuktende regn. Med yistammene langs den østlige grensen som har kommet for å presentere sin tributt, og rongfolket langs den vestlige grensen som har kommet for å sverge lojalitet, har han grunnlagt en keiserlig arv for sine etterkommere, og ved å slå ned opprør for å gjenopprette orden, har han med visshet overgått fortidens monarker. Hans store gjerninger har inkludert alt det som har blitt oppnådd av tidligere dynastier. Nå er hele riket i en sådan uniformitet at vi bruker de samme skrifttegn for å skrive og våre vogner har standardiserte hjul som går i de samme hjulspor. Dette er den storartede bragd av hans oppslukende regjering. Hvis jeg ikke hadde nevnt alle disse punkter i min nedtegnelse, da ville jeg ikke ha noe sted å prise hans store gjerninger, og hvis jeg ikke omtalte dem utenlands, hvordan kunne jeg da sette lys på hans rikelige meritter? Overalt hvor jeg dro på mine reiser, spurte jeg dem om deres lokale tilstander og skikker, og selv om jeg ikke foretok noen granskning av deres sted og ei heller foretok en differensiering av deres sosiale institusjoner, tror jeg at de store bragder til keiser [Taizong] har overgått bragdene til fortidens tre keisere og fem monarker. Alle levende vesener drar nytte av hans geniale påvirkning, og ethvert menneskelig vesen som kan snakke, berømmer hans meritter.
Sitat

Tekstens struktur[rediger | rediger kilde]

# Tittel Kinesisk tittel
Første bokrull
大唐西域記記卷第一, dà táng xīyù jì jì juǎn dì jī
1 Landet Agni 阿耆尼國, Āqíní guó
2 Landet Kuci 屈支國, Qūzhī guó
3 Landene [Bālukā og] Nujkend 笯赤建國, Núchìjiàn guó
4 Landet Shash 赭時國, Zhěshí guó
5 Landet Feihan 怖捍國, Bùhàn guó
6 Landet Sutrūshana 苏堵利瑟國, Sūdŭlìsè guó
7 Landet Samarkand 颯秣建國, Sàmòjiàn guó
8 Landet Mimohe 弭秣賀國, Mǐmòhè guó
9 Landet Kapūtānā 劫布涅那國, Jiébùniènà guó
10 Landet Kușāņika 屈霜你伽國, Qūshuāngnĭjiā guó
11 Landet Khagan 喝瑟國, Hēsè guó
12 Landet Bukhārā 捕喝國, Bǔhē guó
13 Landet Betik 伐地國, Fádì guó
14 Landet Horișmīka 貨利習彌伽國, Huòlìxímíjiā guó
15 Landet Kasanna 羯霜那國, Jiéshuāngnà guó
16 Landet Tirmidh 涅蜜國, Nìemì guó
17 Landet Sahāniyan 赤鄂衍那國, Chìèyănnà guó
18 Landet Kharūn 忽露摩國, Hūlùmó guó
19 Landet Shūmān 愉漫國, Yúmàn guó
20 Landet Kuvāyāna 鞠和衍那國, Jūhéyănnà guó
21 Landet Wakhsh 后沙國, Hòushā guó
22 Landet Khuttalān 祺咄羅國, Qíduōluó guó
23 Landet Komidai 拘推陀國, Jūtuītuó guó
24 Landet Baghlan 縛伽浪, Fùjiālàng
25 Landene Hrum-Simingān og Khulm 忽懍國, Hūlĭn guó
26 Landet Baktra 縛喝國, Fùhē guó
27 Landet Zumathān 鋭秣陀國, Ruìmòtuó guó
28 Landet Gūzgānān 胡寔健國, Húshíjiàn guó
29 Landet Talaqān 涅刺健國, Niècìjiàn guó
30 Landet Kacik 掲値國, Jiēzhí guó
31 Landet Bāmīyāna 梵衍那國, Fànyănnà guó
32 Landet Kāpiśi 迦畢試國, Jiābìshì guó
Andre bokrull
大唐西域記記卷第二, dà táng xīyù jì jì juǎn dì èr
1 Landet Lampā 濫波國, Lànbō guó
2 Landet Nagarahāra 那掲羅曷國, Nàjiēluóhe guó
3 Landet Gandhāra 健駄邏國, Jiàntuóluó guó
Tredje bokrull
大唐西域記記卷第三, dà táng xīyù jì jì juǎn dì sān
1 Landet Udyāna 烏伐那國, Wūfánà guó
2 Landet Balūra 鉢露羅國, Bōlùluó guó
3 Landet Takşaśilā 涅叉始羅國, Nièchāshĭluó guó
4 Landet Simhapura 僧伽捕羅, Sēngjiābǔluó guó
5 Landet Uraśā 烏刺尸國, Wūcīshī guó
6 Landet Kaśmīra 迦濕彌羅國, Jiāshīmíluó guó
7 Landet Parņotsa 半奴嗟國, Bànnújiē guó
8 Landet Rājapura 過羅闍補羅國, Guòluódūbǔluó guó
Fjerde bokrull
大唐西域記記卷第四, dà táng xīyù jì jì juǎn dì sì
1 Landet Țakka 礙迦國, Àijiā guó
2 Landet Cinabhukti 至那僕底國, Zhìnàpúdǐ guó
3 Landet Jālaṃdhara 闍爛達羅國, Dūlàndáluó guó
4 Landet Kulūta 屈露多國, Qūlùduō guó
5 Landet Śatadru 設多圖盧國, Shéduōtúlú guó
6 Landet Pāriyātra 波理夜龖羅國, Bōlǐyèdáluó guó
7 Landet Mathurā 秣问羅國, Mòwènluó guó
8 Landet Sthāneśvara 薩他泥濕伐羅國, Sàtāníshīfáluó guó
9 Landet Śrughna 苏祿勤那國, Sūlūqínnà guó
10 Landet Matipura 秣底補羅國, Mòdĭbǔluó guó
11 Landet Brahmapura 婆羅吸摩補羅國, Póluoxīmóbǔluó guó
12 Landet Govișāņa 瞿毘霜那國, Qúpíshuāngnà guó
13 Landet Ahicchattra 堊醯掣勶霜那國, Èxīchèchèshuāngnà guó
14 Landet Vilaśāņa 毘羅刪那國, Píluóshānnà guó
15 Landet Kapitha 劫比他國, Jiébǐtā guó
Femte bokrull
大唐西域記記卷第五, dà táng xīyù jì jì juǎn dì wŭ
1 Landet Kanyākubja 羯若鞠闍國, Jiéruòjūdū guó
2 Landet Ayodhyā 呵踰陀國, Āyútuó guó
3 Landet Ayamukha 阿耶穆木國, Āyēmùmù guó
4 Landet Prayāga 鉢羅耶伽國, Bōluóyējiā guó
5 Landet Kauśāmbi 僬賞彌國, Jiāoshǎngmí guó
6 Landet Vișaka 柄袁迦國, Bĭngyuánjiā guó
Sjette bokrull
大唐西域記記卷第六, dà táng xīyù jì jì juǎn dì liǜ
1 Landene Śrāvasti og Kapilavastu 室羅伐恙底國, Shìluófáyàngdĭ guó
2 Landene Rāma[grāma] og Kuśinagara 劫比羅伐苏堵國, Jiébǐluoófásūdǔ guó
Syvende bokrull
大唐西域記記卷第七, dà táng xīyù jì jì juǎn dì qī
1 Landet Bārāṇasī 羅婆奈斯國, Luópónàisī guó
2 Landet Garjanapati 戰主國, Zhànzhǔ guó
3 Landet Vaiśālī 吠舍釐國, Fèishĕlí guó
4 Landet Vṛji 弗慓恃國, Fúpiāoshì guó
5 Landet Nepāla 尼波羅國, Níbōluó guó
Åttende og niende bokrull
大唐西域記記卷第八~九, dà táng xīyù jì jì juǎn dì bā jiǔ
1 Landet Magadha 摩掲陀國, Mójiētuó guó
Tiende bokrull
大唐西域記記卷第十, dà táng xīyù jì jì juǎn dì bā shí
1 Landet Īraṇaparvata 伊爛拏鉢伐, Yīlànnábōfá
2 Landet Campā 瞻波國, Zhānbō guó
3 Landet Kajaṅgala 羯朱襪祗羅國, Jièzhūwàzhīluó guó
4 Landet Puṇḑravardhana 奔那伐彈那國, Bēnnàfátánnà guó
5 Landet Kāmarūpa 迦摩縷波國, Jiāmólǔbō guó
6 Landet Samatața 三摩咀咋國, Sānmójǔzǎ guó
7 Landet Tāmraliptī 摩票底國, Mópiàodĭ guó
8 Landet Karņasuvarņa 羯羅拏蘇伐刺那國, Jiéluónásūfácìnà guó
9 Landet Uḍa 烏茶國, Wūchá guó
10 Landet Koṅgoda 恭御陀國, Gōngyùtuó guó
11 Landet Kaliṅga 羯麥伽國, Jièmàijiā guó
12 Landet Kosala 僬薩羅國, Jiāosàluó guó
13 Landet Andhra 案達羅國, Àndáluó guó
14 Landet Dhānakațaka 駄那羯礙迦國, Tuónàjiéàijiā guó
15 Landet Cola 珠利耶國, Zhūlìyē guó
16 Landet Draviḍa 達羅毘茶國, Dáluópíchá guó
17 Landet Malakūṭa 秣羅矩咋國, Mòluójǔză guó
Ellevte bokrull
大唐西域記記卷第十一, dà táng xīyù jì jì juǎn dì bā shí yī
1 Landet Siṃhala 僧伽羅國, Sēngjiāluó guó
2 Landet Koṅkaṇapura 茶建那補羅國, Chájiànnàbǔluó guó
3 Landet Mahārāṣṭra 摩訶刺侘國, Móhēchà guó
4 Landet Bharukacchapa 跋祿羯詹婆國, Bálūjiézhānpó guó
5 Landet Mālava 摩臘婆國, Mólàpó guó
6 Landet Aṭali 阿咋釐國, Āzǎli guó
7 Landet Kiṭa 契咋國, Xièzǎ guó
8 Landet Valabhi 伐臘毘國, Fálàpí guó
9 Landet Ānandapura 阿難陀補羅國, Ānántuóbǔluó guó
10 Landet Surațțha 蘇刺侘國. Sūcìchà guó
11 Landet Gūrjara 瞿折國, Jùzhé guó
12 Landet Ujjayani 那闍衍那國, Nàdūyǎnnà guó
13 Landet Zhizhituo 擲指陀國, Zhìzhĭtuó guó
14 Landet Maheśvarapura 摩醯濕伐羅補羅國, Móxīshīfáluóbǔluó guó
15 Landet Sindhu 信度國, Xìndù guó
16 Landet Mūlasthānapura 茂羅三部盧國, Màoluósānbùlú guó
17 Landet Parvata 鉢伐多國, Bōfáduō guó
18 Landet Audumbatira 阿點婆翅羅國, Ādiănpóchìluó guó
19 Landet Laṅgala 狼掲羅國, Lāngjiēluó guó
20 Landet Pārsa 波刺斯國, Bōcìsī guó
21 Landet Pātāsila 臂多勢羅國, Bīduōshìluó guó
22 Landet Avaṇḍa 阿于茶國, Āyúchá guó
23 Landet Varṇu 伐刺镎國, Fácìná guó
Tolvte bokrull
大唐西域記記卷第十二, dà táng xīyù jì jì juǎn dì bā shí èr
1 Landet Jāguḍa 漕矩咋國, Cáojǔză guó
2 Landet Vṛjiṣṭhāna 弗票恃薩儻那國, Fúpiàosàtăngnà guó
3 Landet Andarāb 安龖羅縛國, Āndáluófù guó
4 Landet Khosita 闊恙多國, Kuòyàngduō guó
5 Landet Huoh 活國, Huó guó
6 Landet Mungān 葺乾國, Qìgān guó
7 Landet Alini 阿利尼國, Ālìní guó
8 Landet Rāhu 渇邏胡國, Kěluóhú guó
9 Landet Krisma 訖票瑟摩國, Qìpiàosèmó guó
10 Landet Pārghar 鉢利曷國, Bōlìhè guó
11 Landet Himatala 凌摩达羅國, Língmódáluó guó
12 Landet Badakshān 鉢鐸創那國, Bōduóchuàngnà guó
13 Landet Invakan 淫薄健國, Yínbáojiàn guó
14 Landet Kuraṇa 屈浪拏國, Qūlàngná guó
15 Landet Dharmasthiti 達磨恙鐵帝國, Dámóyàngtiědì guó
16 Landet Ṡikni 尸棄尼國, Shīqìní guó
17 Landet Shangmi 商彌國, Shāngmí guó
18 Landet Kabhanda 竭盤陀國, Jiépántuó guó
19 Landet Wusha 烏杀國, Wūshā guó
20 Landet Kasha 黢沙國, Qūshā guó
21 Landet Cukuka 斫句迦國, Zhuójùjiā guó
22 Landet Gostana 瞿薩旦那國, Jùsàdànnà guó

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Xuanzang 1997, Introduction, side 1
  2. ^ Xuanzang 1997, Introduction, side 2
  3. ^ a b Xuanzang 1997, Preface, side 13
  4. ^ Wriggins 2003, side 200-202
  5. ^ a b c Xuanzang 1997
  6. ^ a b Wriggins 2003, side 226
  7. ^ a b Wriggins 2003, side 212
  8. ^ a b Wriggins 2003, side 225
  9. ^ a b c d e f Wriggins 2003, side 2
  10. ^ a b c d e f g h Wriggins 2003, side 4
  11. ^ Xuanzang 1997, Preface, side 15-17

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]