Jeju

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jeju
Hangul: 제주특별자치도
Hanja: 濟州特別自治道
RR: Jeju Teukbyeol Jachido
MR: Cheju T'ŭkpyŏl Chach'ido

Flagg

LandSør-Koreas flagg Sør-Korea
DelstatJeju
Adm. senterJeju
Areal1 848 km²
Befolkning676 375[1] (2022)
Bef.tetthet366 innb./km²
SpråkJeju, koreansk Rediger på Wikidata
Høyde o.h.1 950 meter
Nettsidewww.jeju.go.kr
Kart
Jeju
33°22′00″N 126°32′00″Ø

Jeju.
Jeju-do etter kommunesammenslåingen i 2005.

Jeju (Jeju-do) er en provins i Sør-Korea. Jejus fulle navn er Jeju Teukbyeol Jachido eller Jeju spesiell selvstyrt provins, og utgjør øya med samme navn helt sør i landet. Øya ligger i Koreastredet sørvest for provinsen Sør-JeollaKoreahalvøya. Øya ble egen provins i 1946. Hovedstaden er byen Jeju.

Øya fikk i 2007 plass på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder på grunn av de vulkanske sporene og lavatunnelene som finnes der.[2]

Nomenklatura[rediger | rediger kilde]

koreansk betyr do skrevet med kinesiske tegn (hanja) «øy» (島) og «provins» (道). Jejudo kan referere til øya, mens Jeju-do kan referere til den administrative enheten. Tabellen nedenfor inkluderer også navnet på øyas hovedstad, Jeju by.

Engelsk navn Koreansk navn Hangul Hanja
Jeju Island Jejudo 제주도 濟州島
Jeju Province Jeju-do 제주도 濟州道
Jeju City Jeju-si 제주시 濟州市

Historiske navn[rediger | rediger kilde]

Historisk har øya gått under mange navn, så som:

  • Doi (도이, 島夷)
  • Dongyeongju (동영주, 東瀛州)
  • Juho (주호, 州胡)
  • Tammora (탐모라, 耽牟羅)
  • Seomna (섭라, 涉羅)
  • Tangna (탁라, 竣羅)
  • Tamna (탐라, 耽羅)
  • Quelpart (q.v. gyulbat, 귤밭, 橘밭)
  • Saishū (さいしゅう, 済州)

Før Japan annekterte Korea i 1910 var øya i Europa kjent som Quelpart. Dette navnet kommer av en overføring av det koreanske ordet mandarin-lund: «gyulbat» (귤밭/橘밭). Da europeiske oppdagere spurte om øyas navn, og samtidig pekte mot en mandarinlund, mistolket de det koreanske svaret, og tok det de fikk som øyas navn.

Etter den japanske okkupasjonen ble Jeju kjent som Saishū som er japansk uttale av Jeju når en leser hanja.

Før år 2000, da sørkoreanske myndigheter endret den offisielle skrivemåten av koreanske ord på med latinske bokstaver, ble Jeju stavet Cheju-do. Nesten alle skriftlige referanser til øya før dette benyttet denne stavemåten.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Jeju er en vulkansk øy dominert av vulkanfjellet Hallafjellet, 1 950 moh og Sør-Koreas høyeste fjell.

Øya ble til som en følge av vulkanske utbrudd for vel 2 millioner år siden mellom tertiær og begynnelsen av kvartær-perioden. Øya består derfor stort sett av basalt og lava. Den ligger i et subtropisk klima og har en høyere temperatur enn resten av landet, og har fire tydelige årstider. Sommeren kan være fuktig, mens vinteren er tørr.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ifølge myten (Samseonghyeol) var Jeju ikke befolket før tre menn dukket opp fra bakken ved Moheunghyeol, nå lokalisert ved Hallafjellets nordlige fot.

Jeju var et uavhengig land ved navn Tamna inntil det ble en selvstyrt del av Silla i 662. I 938, etter Sillas fall, ble Tamna en del av Goryeo. I 1105 mistet Tamna sitt selvstyre og ble en provins under Goryeo. Kong Uijong av Goryeo endret øyas navn fra Tamna til dagens Jeju.

I 1271 ble Jeju base for Sambyeolcho-opprøret mot Mongolriket. Etter at Sambyeolcho ble slått i 1273 plasserte mongolene Jeju under direkte styre og ble først en del av Goryeo i 1367.

Jeju ble kolonisert av Japan i 1910 i likhet med resten av Korea. Etter den japanske kapitulasjonen i andre verdenskrig i 1945 ble Jeju en del av Sør-Korea. Jeju var en del av provinsen Sør-Jeolla fram til 1946 da øya ble skilt ut som en egen provins.

I en serie av hendelser i perioden 1948 til 1954, kjent som Jeju-opprøret, ble titusener av mennesker drept. Årsaken til drapene er uavklarte den dag i dag.

Historisk har befolkningen på Jeju vært gjenstand for diskriminering på grunn av øyas geografiske plassering og isolasjon. Øyas historie er stort sett skrevet på Fastlands-Korea. Et forsøk på å øke internasjonalt fokus på øya ble gjort da byen Seogwipo ble en av vertsbyene for VM i fotball 2002. VM i taekwondo ble også arrangert her i 2001.[trenger referanse]

1. juli 2006 ble Jeju gitt status som en spesiell selvstyrt provins, en særstatus ingen andre provinser i Sør-Korea har.

Samfunn og kultur[rediger | rediger kilde]

Dol hareubang.

Øyas isolasjon har medført at innbyggerne har utviklet en egen kultur som skiller seg fra Fastlands-Korea. Jeju er hjemsted for tusenvis av legender. Den kanskje mest spesielle kulturgjenstand er dol hareubang («steinbestefar»), hugget ut av en lavastein.

Jeju er også kjent for sin matriarkalske familiestruktur, særlig i områdene Udo og Mara. Det best kjente eksempelet er haenyeo («havkvinne»), som som oftest er familiens overhode. De tjener til livets opphold som fridykkere året rundt, for å høste snegler, konkylier og andre sjødyr.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

På Jeju ligger hovedkontoret til Daum Communications Corp., som igjen er eier av Lycos of America.

Etterspørselen etter energi er betydelig større enn produksjonen, og energi må importeres fra fastlandet, i hovedsak via kabelen HVDC Haenam-Cheju. Energiforsyningen blir overvåket som på fastlandet av Korea Electric Power Corporation (KEPCO).

Turisme[rediger | rediger kilde]

Krateret på Hallafjellet.
Fossefall på Jeju.

Turisme spiller en viktig rolle i øyas økonomi. Klimaet tiltrekker seg turister både fra Sør-Korea, Japan, Kina og det øvrige Asia. Sørlig er Cheonjeyeon- og Cheonjiyeon-fossene, Hallafjellet, Hyeobje-hula og øya Hyeongje populære turistmål, sammen med verdens største botaniske hage, Bunjae Artpia. I tillegg kommer en rekke fritidsaktiviteter som golf, ridning, jakt, fiske og fjellklatring. En del av aktivitetene er knyttet til sesongene, deriblant isbading om vinteren, festival for kirsebærtreets blomstring om våren, strandfestival om sommeren og hestefestival om høsten.

De fleste turistene kommer til øya via Jeju internasjonale lufthavn.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Til og med 2005 var provinsen Jeju inndelt i to byer (Si) – Jeju by og Seogwipo – og to kommuner (Gun) – Bukjeju (Nord-Jeju) og Namjeju (Sør-Jeju). De to byene ble videre oppdelt i 31 nabolag (Dong), mens kommunene ble oppdelt i sju landsbyer (Eup) og fem distrikter (Myeon). De sju byene og fem distriktene ble igjen oppdelt i 551 landsbyer (Ri).

I 2005 bestemte Jejus befolkning etter en folkeavstemning å slå sammen Bukjeju med Jeju by og Namjeju med Seogwipo, med effekt fra 1. januar 2006. Samtidig fikk provinsen økt selvstyre. Dette er en del av planen for å etablere Jeju Free International City.[3]

Byer[rediger | rediger kilde]

Symboler[rediger | rediger kilde]

Vennskapsprovinser[rediger | rediger kilde]

Jeju's internasjonale vennskapsprovinser er også øyer: Hainan (Kina), Hawaii (USA), Sakhalin (Russland) og Bali (Indonesia).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Annet[rediger | rediger kilde]