Portal:Stavkirker

Portal Stavkirker

En stavkirke er en kirke bygget av tre med en bærende konstruksjon av staver (stolper) som står på liggende sviller eller syllstokker og bærer stavlegjer. De konstruktive leddene i veggen danner rammer med en utfylling av stående planker eller tiler. Stavene har gitt navn til kirketypen. Nå regnes stavkirkene for å være blant de viktigste representanter for europeisk middelalderarkitektur i tre og er representert ved Urnes stavkirke på UNESCOs liste over verdensarven.

Reinli stavkirke er en enskipet stavkirke (langkirke) som ligger i bygda Reinli.

Det har vært vanlig å datere stavkirken til siste halvdel av 1200-tallet eller på begynnelsen av 1300-tallet mens en nyere åringsdatering av deler av kirken indikerer etter 1326. Under en arkeologisk utgraving under kirkegulvet ble det i 1971/1972 funnet spor etter det som kan være to tidligere kirker. Det ble også funnet mynter fra Håkon Håkonssons regjeringstid 1250–1263.

Ulekjørka (Bagn stavkirke) var en stavkirke med hevet midtrom som stod i bygda Østre Bagn. Den er en av mange tapte stavkirker og lite er kjent om kirken utover noen få sporadiske skriftlige kilder og rester av en portal som nå er i København.^[1]

Hedalen stavkirke er en korskirke, opprinnelig en enskipet stavkirke (langkirke), i bygda Hedalen. Den opprinnelige stavkirken var av den enkleste typen tilsvarende Haltdalen stavkirke.^[2] Den hadde svalgang og apside. Stilhistorisk er stavkirken datert til 1150-1200.^[2] Årringdatering viser at tømmeret ble hugget vinteren 1161–1162. ^[3] Kirken bestod opprinnelig kun av det som nå er den vestre delen av skipet.

Gol stavkirke er en stavkirke fra Gol kommune i Buskerud som nå står på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo og tilhører den som er monark i Norge. Dendrokronologiske undersøkelser indikerer at deler av bygningen er oppført etter 1216, men den har også elementer som er så tidlige som fra 1157.

Ål stavkirke var en stavkirke med hevet midtrom. Den lå i Ål kommune og var større enn Heddal stavkirke, men kirken ble revet i 1880. En portal fra kirken er bevart sammen med det malte kortaket. En bevart planke fra kirken har runeinnskriften «Toralf gjorde denne kirke, Geirstein var med og Gunnar, Vidar, Eyvind, Eirik, Gunnar. Nå har jeg ristet alles (navn)». En tilleggstekst lyder «Alf var og (med)». Denne Toralf eller Torolf kan være samme byggmester som nevnes i Torpo stavkirke.

Hemsedal stavkirke var en treskipet langkirke av Borgundtypen, der både skip og kor hadde hevet midtrom. Den lå ved gården Kyrkjebøen i Hemsedal kommune i Hallingdal, Buskerud. Stavkirken ble revet i 1882, etter at en ny kirke sto klar på en tomt vel én km unna. En vanlig datering av stavkirken har vært til første halvdel av 1200-tallet. Kirken ble også kalt «Skodvin» (Skóðvinjar kirkja, Schodven).

Torpo stavkirke er en treskipet stavkirke av borgundtypen, med hevet midtrom. Bare kirkeskipet er bevart etter den opprinnelige kirken, som også har hatt kor med apside. Den står på Torpo i Ål kommune i Hallingdal i Buskerud fylke.

Hegge stavkirke er en stavkirke fra 1216 eller noe senere, i bygda Hegge. Kirken er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1327, mens årringdatering av tømmeret som er brukt i kirken indikerer at kirken er fra 1216.

Høre stavkirke (Hurum stavkirke) (norrønt: Horðinnar) er en stavkirke fra 1179, i bygda Høre lengst øst i Vang kommune i Innlandet. Deler av kirken er dendrokronologisk datert av NIKU til vinteren 1178-1179, noe som stemmer med en runeinskripsjon i taket, som viser til slaget på Kalvskinnet 19. juni 1179, der Kong Sverre og birkebeinerne vant over Erling Skakke og baglerne.

Lomen stavkirke er en stavkirke med hevet midtrom som ligger i bygda Lomen. Det er antatt at kirken er bygd i andre halvdel av 1100-tallet. Ved hjelp av årringsdatering er kirken datert til 1179 mens de første skrevne kildene som omtaler kirken dukker opp i 1325 og 1334.

[hauglid-1] Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn hauglid

[Storsletten-2] Storsletten, Ola (1993). En arv i tre: de norske stavkirkene. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220061.

[3] Anker, Leif (10. august 2021). «Hedalen stavkirke». Store norske leksikon. Besøkt 25. september 2021.

[1]

[2]

[3]

Portal Stavkirker

Referanser