Gråbeingårdene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°55′5,5740″N 10°45′58,144″Ø

Gårdene i Jens Bjelkes gate 14, 16 og 18. Sars gate går opp til høyre
Inngangen ved Siebkes gate 3 og 5

Gråbeingårdene er et folkelig navn på to kvartaler med leiegårder på Tøyen og Sofienberg i Oslo. Det offisielle navnet var Tøiengårdene[1].

Gråbeingårdene har adressene Urtegata 36, Tøyengata 36-40, Herslebs gate 32-34, Jens Bjelkes gate 14-18 og 37-39, Lakkegata 71-75, Siebkes gate 1-5 og 4-6 og Sars' gate 2.

Historie[rediger | rediger kilde]

Gårdene ble bygget i årene 1886-1894 av byggmester Ole Olsen (1832–1908).

Gårdenes dårlige rykte kom først og fremst av at tomt og bygningsmasse var utnyttet til det ytterste. Tomten på 15 mål var fylt med lukket kvartalsbebyggelse i fire etasjer, med trange gårdsrom. Hver trappeoppgang hadde 16-20 leiligheter, og en vanlig bolig besto kun av kjøkken og en stue. Areaet ble utnyttet med minimumsstørrelse på alle rom. De fire-fem familiene i hver etasje delte én do. Opprinnelig hadde gårdene over 700 leiligheter. På begynnelsen av 1930-tallet huset gråbeingårdene rundt 4000 beboere, - og hadde en befolkningstetthet på mer en det dobbelte av det som var vanlig i nyere kommunal bebyggelse på den tiden.

Rent bygningsmessig holdt byggmester Olsens gårder en relativt solid standard etter datidens mål. Et karakteristisk trekk som kunne gi assosiasjoner til sparsomhet og byggspekulasjon er at gårdene var upusset og uten noen form for dekorasjoner, i en tid da puss og stukkaturer var det normale for bygårder. Men fraværet av puss kan også oppfattes slik at gårdene ble oppført med teglstein av bedre kvalitet enn vanlig.

Alle gårdene ble renovert gjennom Oslo Byfornyelse i regi av kommunen 1980-1983. Da ble de små leilighetene slått sammen og antallet boenheter vesentlig redusert.

Museumsleilighet[rediger | rediger kilde]

I Tøyengata 38B er det en museumsleilighet som forvaltes av Oslo Bymuseum.

Navnet «gråbeingård» kom til å bli assosiert med «ulvetider» og nød, og er blitt brukt generelt om 1800-tallets «arbeiderkaserner». Forfatteren Oskar Braaten skildret en oppvekst i en gråbeingård (Urtegata 36) i romanen Ulvehiet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gråbeingårdene, Arbeidernes leksikon bind III, Arbeidermagasinets forlag (1933)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]