Naturalismen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
«Silda kommer» av Christian Krohg, regnet som en naturalistisk maler.

Naturalismen er en retning innen realismen. Realismen kom som en reaksjon på den foregående epoken romantikken, og finner sted fra ca. 1880 til 1890. Georg Brandes forbindes med denne perioden grunnet hans tanker om at problemer i samfunnet skulle settes under debatt.

Naturalistiske diktere var opptatt av å fremstille skyggesidene i samfunnet. Hovedforskjellen på realistene og naturalistene er deres skjebnesyn. Der realistene mente at mennesket selv var ansvarlig for sine handlinger og slik kunne forandre sin skjebne, fulgte naturalistene Charles Darwins tanker om at mennesket er preget av sin arv og sitt miljø. Eksempelvis kan vi ta Ibsen. I hans stykke Et Dukkehjem (1879) tar Nora selv et valg og forlater sin ektemann, Helmer, og sine barn. En motpart er hans stykke Gengangere (1881) der Osvald Alving dør som en følge av arv og miljø. Likså er det i Christian Krohgs roman om sypiken Albertine (1884), der han viser sypikenes uavbrutte skjebne med prostitusjon og fattigdom. Var du født fattig ville du forbli fattig resten av livet. Den største norske forfatteren i perioden var Amalie Skram. Hun er mest kjent for romanverket om Hellemyrsfolket, der vi følger en fattig familie gjennom flere generasjoner. Den store nøden i samfunnet ble viktig og spørsmål rundt dette ble viet stor oppmerksomhet i litteraturen. Amalie Skram la også stor vekt på de fattiges kår, og er kjent for blant annet Karens Jul og Forrådt hvor hun tar opp kvinnesynet på 1800- og 1900-tallet.

Med realismen ble ekteskapelige problemer, som i Et dukkehjem, tatt opp for første gang. Miljøet som ble skildret var hovedsakelig det borgerlige hjem, mens naturalistene tok for seg de fattige og dårligere stilte i samfunnet. Alexander Kielland er kjent for naturalistiske noveller som Karen.

Innen bildende kunst går naturalismen ut på å fremstille vanlige mennesker i vanlige situasjoner, som oftest utenfor urbane strøk. Naturalistiske malerier fremstiller gjerne bønder i arbeid, kvinner som vever og syr og begravelsesfølger. Viktig for realismen er troen på at samfunnet skulle fremstilles på den mest korrekte måten, men med fokus på fattigfolket. Det var tross alt den lavere klasse som utgjorde mesteparten av samfunnet, så det skulle bare mangle at de ikke fikk en litterær periode, de også.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]