Naturalismen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Silda kommer» av Christian Krohg, regnet som en naturalistisk maler.

Naturalismen er en litterær retning innen realismen, som igjen er en reaksjon på den foregående epoken, romantikken. Naturalismen blomstret rundt 1880 til 1890.

Naturalistiske diktere var opptatt av å fremstille skyggesidene i samfunnet. Hovedforskjellen på realistene og naturalistene er deres skjebnesyn. Der realistene mente at mennesket selv var ansvarlig for sine handlinger og slik kunne forandre sin skjebne, fulgte naturalistene Charles Darwins tanker om at mennesket er preget av sin arv og sitt miljø. Eksempelvis kan vi ta Ibsen. I hans stykke Et Dukkehjem (1879) tar Nora selv et valg og forlater sin ektemann, Helmer, og sine barn. En motpart er hans stykke Gengangere (1881) der Osvald Alving dør som en følge av arv og miljø. Likså er det i Christian Krohgs roman om sypiken Albertine (1884), der han viser sypikenes uavbrutte skjebne med prostitusjon og fattigdom. Var du født fattig ville du forbli fattig resten av livet. Den største norske forfatteren i perioden var Amalie Skram. Hun er mest kjent for romanverket om Hellemyrsfolket, der vi følger en fattig familie gjennom flere generasjoner. Den store nøden i samfunnet ble viktig og spørsmål rundt dette ble viet stor oppmerksomhet i litteraturen. Amalie Skram la også stor vekt på de fattiges kår, og er kjent for blant annet Karens Jul og Forrådt hvor hun tar opp kvinnesynet på 1800- og 1900-tallet. Georg Brandes forbindes med naturalismen grunnet hans tanker om at problemer i samfunnet skulle settes under debatt.

Med realismen ble ekteskapelige problemer, som i Et dukkehjem, tatt opp for første gang. Miljøet som ble skildret var hovedsakelig det borgerlige hjem, mens naturalistene tok for seg de fattige og dårligere stilte i samfunnet. Alexander Kielland er kjent for naturalistiske noveller som Karen.

Naturalismen innen bildende kunst fremstiller gjerne vanlige mennesker i ordinære situasjoner, som oftest utenfor urbane strøk. Det kan dreie seg om bønder i arbeid, kvinner som vever og syr, begravelsesfølger og lignende.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]