Jules Dumont d'Urville

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jules Dumont d'Urville
Jules dumont d urville.jpg
Født 23. mai 1790
Condé-sur-Noireau
Død 8. mai 1842
Meudon
Gravlagt Cimetière du Montparnasse
Ektefelle Adèle Dumont D'Urville
Alma mater Université de Caen Normandie
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelser ridder av Æreslegionen

Jules Sébastien César Dumont d'Urville (født 23. mai 1790 i Condé-sur-Noireau, Frankrike, død 8. mai 1842 i Meudon, Frankrike) var en fransk oppdagelsesreisende og marineoffiser som utforsket Stillehavet, Australia og Antarktis.

d’Urvilles tidlige liv[rediger | rediger kilde]

Jules Dumont d’Urville begynte som syttenåring i den franske marinen og avsluttet sin offisersutdannelse med utmerkte karakterer. Dessuten var han intressert av botanikk og han behersket syv fremmede språk flytende.

I 1820 kjøpte han under en kartografisk ekspedisjon til Egeerhavet statuen Venus fra Milo for Frankrike. Mellom 1822 og 1824 var d’Urville deltager i en botanisk og hydrografisk ekspedisjon til Sørhavet.

Ekspedisjonene[rediger | rediger kilde]

Ekspedisjonen til Stillehavet[rediger | rediger kilde]

I 1825 begynte en ny ekspedisjon til Stillehavets søndre deler med fartøyet Astrolabe, og d’Urville ble dens leder. Den første oppgaven var å lete etter elspedisjonen med geografen Jean-François de La Pérouse som 1788 forsvatn i området. I 1828 ble det funnet et et vrak som trolig tilhørte La Pérouse. I løpet av reisen ble det innsamlet over 1 600 plantespecimen og omkring 900 mineralier. Videre kartla man Sørøya i New Zealand og man besøkte Fijiøyene, Ny-Caledonia, Ny-Guinea, Tasmania, Karolinene og Celebes. Dessuten ble flere språk som ble talt på de oppsøkte øyene dokumentert. I 1829 var ekspedisjonen atter i Frankrike.

Med på ekspedisjonen var blant andre biologene Joseph Paul Gaimard og Jean René Constant Quoy.

Ekspedisjonen til Sydpolen[rediger | rediger kilde]

Fartøyene sitter fast i isen

I 1837 seilte d’Urville med fartøyene Astrolabe og Zèlée mot Sydpolen, men fartøyene satte seg tidlig fast i isen og det kostet store anstrengelser for å få båtene løs. Senere ble halve mannskapet syke av skjørbuk, da de var tilbake i Chile forlot mange ekspedisjonen uten tillatelse. Året derpå tilbragte d’Urville i varmere områder omkring Salomonøyene Ny-Guinea.

I 1839 påbegynte han et andre forsøk på å nå Antarktis og oppdaget en landmasse på det antarktiske kontinent som fikk navnet Terre Adélie / Adélie Land.

d’Urvilles senere liv[rediger | rediger kilde]

Etter hjemreisen ble d’Urville forfremmet til kontreadmiral, og alle gjenværende deltagere fikk 150 000 guldfranc.

Jules Dumont d’Urville døde 1842 sammen med sin hustru og sin sønn i en togulykke nær Versailles.

I 1911 navngav man Dumont d’Urvillehavet til hans minne.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Voyage de la corvette ‹l'Astrolabe›, 1826–1829. 12 bind. Tekst og 6 avb. atlas. Paris (183039)
  • Notice sur les îles du Grand Ocean et sur l'origine des peuples qui les habitent. Bulletin de Société de Géographie de Paris.. 17/1, 1832, 1-21.
  • Voyage au Pole Sud et dans l’Océanie, 1837–1840. 23 Bind. Tekst og 6 avb. atlas. Paris (184154)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]