İzmit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Izmit
Izmit
Land Tyrkia Tyrkia
Provins Kocaeli
Status By
Borgermester İbrahim Karaosmanoğlu
Tidssone EET
Befolkning 302 960
Nettside Nettside

Izmit (tidligere Nikomedia) er en by i Tyrkia med 250 000 innbyggere i bykjernen og 1,4 millioner om man tar med omlandet. Den ligger 100 km øst for Istanbul og har historie så langt tilbake som til 300 år før Kristus. Næringslivet består for det meste av kjemisk industri.

Byen ligger langs Europavei 80. Det går også en jernbane gjennom byen fra Istanbul til Ankara.

Historie som Nikomedia[rediger | rediger kilde]

Nikomedia ble grunnlagt 264/3 f.Kr. av kong Nikomedes I av Bithynia som hovedstad for hans rike. År 74 f.Kr. tilfalt byen etter Nikomedes IVs som testamentarisk skjenkelse til Romerriket.

Den hellige martyr Barbara bodde i Nikomedia, likeså den hellige Juliana av Nikomedia.

Den romerske keiser Diokletian, som i 284 i nærheten av byen var blitt kåret til keiser, utbygde Nikomedia og gjorde den til sin residensby. Diokletian organiserte fra Nikomedia den mest omfattende kristenforfølgelse som noensinne rammet Romerriket. Han betraktet de kristne som en trussel mot rikets enhet. Den 30. april 311 ble keiser Galerius' toleranseedikt publisert i Nikodemia, og dermed ble praktisering av den kristne tro tillatt i riket. Keiser Konstantin den Store, som i mange år residerte i Nikomedia, døde i 337 i Achyron(a), en forstad til Nikomedia.

I år 330 hadde imidlertid den samme romerske keiser Konstantin valgt seg det gamle Byzantion som residensby, og byen fikk da navnet Konstantinopel. Mens Konstantinopel nå fikk all oppmerksomhet, avtok tilsvarende Nikodemias.

I 1075 hadde Süleyman, sønn av Kutalmiş, erobret Nikomedia. En stakket stund tilhørte da byen Rum-seldsjukkenes rike, til den i 1085 ble gitt tilbake til det bysantinske rike.[1]

Til slutt ble byen erobret av det tyrkiske osmanske rike i 1338.

Jordskjelv[rediger | rediger kilde]

17. august 1999 ble Izmit utsatt for et kraftig jordskjelv som førte til at om lag 19 000 mennesker omkom.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jfr. Steven Runciman: Geschichte der Kreuzzüge. Cambridge University Press, 1978, s. 76.