Mysia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Mysia

Mysia (gresk: Μυσία, tyrkisk: Misya) var en region i nordvestlige delen av oldtidens Lilleasia eller Anatolia (dagens Tyrkia). Det var lokalisert på sørkysten av Marmarahavet. Det grenset mot Bitynia i øst, Frygia i sørøst, Lydia i sør, Aeolis i sørvest, Troas i vest, og ved Marmarahavet i nord.

I oldtiden var området befolket av mysere, den lokale befolkningen med et eget språk som det finnes lite kunnskap om, men antagelig en variant av anatoliske språk. De var også bosettere i området bestående av frygiere, aiolere (en gresk folkegruppe) og andre grupper. Den viktigste byen i Mysia var Pergamon som kontrollerte hele området i perioden fra ca. 230 f.Kr. til 133 f.Kr. Mysia ble fra år 133 f.Kr. en region i den romerske provinsen Asia Proconsularis.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Det nøyaktige omfanget av Mysia er vanskelig å avgjøre. Grensen mot Frygia endret seg stadig. I nordvest var Troas tidvis inkludert i Mysia. Den nordlige delen var kjent som Frygia Minor (gresk: μικρὰ Φρυγία) mens den sørlige var kalt Frygia Major eller Pergamene. Mysia var i senere tid også kjent som Frygia Hellespontica (gresk: Ἑλλησποντιακὴ Φρυγία, «Hellespontine Frygia») eller Frygia Epiktetos (gresk: ἐπίκτητος Φρυγία, «tilegnet Frygia»), slik navngitt av Attaliddynastiet da det annekterte regionen for kongedømmet Pergamon.[1]

Land og høyde[rediger | rediger kilde]

Mynt fra Mysia, 300-tallet f.Kr.

Mysias fremste fysiske trekk var to fjell — Olympos på 2 543 m (ikke til å forveksles med fjellet Olympos i Hellas) i nord og fjellet Temnos i sør som skilte Mysia fra Lydia[2] og er deretter forlenget gjennom Mysia til området ved Adramyttion (gresk: Άδραμύττιον), som i dag kalles for Edremit.[3] De fremste elvene i den nordlige del av landet er Mékestos (dagens navn Simav),[4] og dens sideelv Rhyndakos (dagens navn Mustafakemalpaşa),[5] begge som begynte i Frygia og deretter forgreinet seg gjennom Mysia, forente seg nedenfor innsjøen Apolloniatis (dagens navn Uluabat) omtrent 24 km fra Propontis eller Marmarahavet. Elven Kaïkos (dagens Bakırçay)[6] i sør stiger i Temnos (en liten gresk bystat), og flyter deretter vestover til Egeerhavet, passerer innenfor noen få km Pergamon. I den nordlige delen av provinsen er det to betydelig innsjøer, nevnte Apolloniatis, og Aphnitis (Maniyas Geul), som tømmer sitt vann i Macestus fra henholdsvis øst og vest.

Byer i Mysia[rediger | rediger kilde]

De viktigste byene var Pergamon i dalen med elven Kaïkos, og Kyzikos ved Propontis (Marmarahavet). Hele kysten var strødd med greske byer, flere av dem av betydelig viktighet hvor de nordligste var Parion, Lampsakos og Abydos, og de sørlige Assos, Adramyttion. Enda lengre sør var Elaea, Myrina og Kyme.

Historie[rediger | rediger kilde]

En mindre episode i Trojakrigen i gresk mytologi lar den greske flåten gjøre landgang i Mysia i feiltagelsen at det er Troja. Akilles sårer deres konge, Telephos, etter at han drepte en greker; Telephos tryglet senere Akilles om å få leget såret. Denne kystregionen styrt av Telephos er alternativt navngitt som Teuthrania i gresk mytologi og var tidligere styrt av en kong Teuthras. I Iliaden har Homer framstilt Mysia som alliert med Troja og hvor soldatene fra Mysia er ledet av profeten Ennomos og Chromios, sønner av Arsinoos. Homers Mysia synes å ha vært langt mindre i utstrekning enn det historiske Mysia og strakte seg ikke så langt nord som Hellespont eller Propontis. Homer nevner ikke noen byer eller landemerker i Mysia, og det er ikke klart nøyaktig hvor det homerske Mysia ligger, skjønt det var antagelig lokalisert et sted mellom Troas (til nordvest av Mysia) og Lydia/Maeonia (sør for Mysia).

Det er et antall mysiske inskripsjoner skrevet i en dialekt av frygisk språk og i en variant av frygisk alfabet som hadde 21 bokstaver, men 22 i mysisk dialekt, og var svært likt tidlig gresk lokale alfabet, unntatt for tilstedeværelsen av den særskilte bokstaven for j. I tillegg er det et lite antall referanser til et luteskansk (eller mysisk) språk som er stedegen i Mysia i aiolisk gresk kilder .[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Strabon: Geographia, XII.5.3
  2. ^ Cuinet, Vital (1831): La Turquie d'Asie: Table alphabétique (E-bok fra Google, engelsk tekst) E. Leroux, s. 376
  3. ^ Adramyttion er nevnt i Bibelen: Apostlenes gjerninger 27:2
  4. ^ Hazlitt, Wm. (1851): The Classical Gazetteer: A Dictionary of Ancient Geography, Sacred and Profane. «Macestus», Whittaker & Co. London
  5. ^ Strabon: Geographica, XII, 8, §11
  6. ^ Strabon: Geographica, 13.1.70f
  7. ^ Titchener, J.B. (1926): Synopsis of Greek and Roman Civilization, Cambridge MA