Tundrametallibelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tundrametallibelle
Tundrametallibelle
Vitenskapelig(e)
navn
:
Somatochlora sahlbergi
(Trybum, 1899)
Norsk(e) navn: Tundrametallibelle,
Nordlig metalløyenstikker,
tundra metalløyenstikker
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Øyenstikkere
Underorden: Libeller
Familie: Glanslibeller
IUCNs rødliste:
livskraftig
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-NT-no.svg

NT — Nær truet

Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: lengst nord i Europa, Asia, og Alaska.
i Norge i Finnmark

Tundrametallibelle er en øyenstikker som tilhører familiegruppen glanslibeller (Corduliidae).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Tundrametallibelle er utbredt bare aller lengst nord i Europa, Asia og Alaska. Den finnes såvidt inn i nordlige Sverige og Finland. I Norge er den funnet bare lengst nordøst i Finnmark.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kjønnene er ganske like. Fargen er metallglinsende svakt grønnlig, nesten helt svart. Foran på hodet, mellom øynene, er det to gule flekker. Hannen kan skilles fra andre hanner i familiegruppen på den særpregete «tangen» (anal-vedheng), bakerst på bakkroppen.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 65 og 70 millimeter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Nymfen lever på bunnen langs bredden i grunne vannhull og mindre vann. Det fleste nordiske funn av nymfer er gjort like ved tregrensen.

Eggene legges i vann. Utviklingen er trolig flere år. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er i juli og august.

Tundrametallibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 26. januar 2019. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kjærstad, Gaute; Andersen, Trond; Olsvik, Hans A. og Brittain, John E. 2010. Døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer og vårfluer. Ephemeroptera, Odonata, Plecoptera, Trichoptera. i Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken. Side 227-234.
  • Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]