Arne Korsmo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Arne Korsmo
Født14. august 1900
Kristiania
Død29. august 1968 (68 år)
Cuzco, Peru[1]
Ektefelle Grete Prytz Kittelsen
Far Emil Korsmo
Yrke Arkitekt
NasjonalitetNorge

Villa Dammann.
Villa Stenersen.
Villa Riise, Hamar
Planetveien 10A, 12 og 14 (2014)

Arne Korsmo (født 14. august 1900 i Kristiania, død 29. august 1968 i Cuzco Peru[1]) var en norsk arkitekt og en førende funksjonalist og formgiver som har tegnet en rekke kjente norske villaer, formgitt en rekke produkter samt undervist ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og vært professor ved Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Korsmo var sønn av agronom og botaniker Emil Korsmo (1865–53). Han vokste opp i Kristiania og tok examen artium i 1920. Han tok diplomeksamen fra arkitektlinjen på Norges tekniske høgskole (NTH) i 1926. Han hadde deretter praksis hos flere av tidens toneangivende arkitekter i Oslo: Kristian Biong; Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson; samt hos Finn Bryn og Johan Ellefsen.

Han dro deretter på studiereise på kontinentet med støtte fra Henrichsens legat i årene 19281929 og hentet inspirasjon og impulser fra funksjonalismen, en retning som han selv ble en eksponent for.

Mellom 1929 og 1935 drev han arkitektkontor sammen med arkitekt Sverre Aasland. I løpet av 20 år tegnet Korsmo 50 villaer, hvorav flere regnes som hovedverk i norsk funksjonalisme, bl.a. rekkehus i Planetveien, Villa Dammann og Villa Stenersen m.fl..

Han underviste på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i møbelklassen. Samtidig virket han som formgiver og brukskunstner, ofte sammen med sin andre kone, formgiveren Grete Prytz Kittelsen. Mange av deres møbler og bruksgjenstander var langt forut sin tid. Blant de viktigste er:

  • Spisebestikket «Korsmo» i sølvplett, som ble laget for serieproduksjon i 1954.
  • Serveringsdeler, bestikk, fløtesett, kaffekanner, glass, serveringsboller og fat som representerte brudd med tradisjonen og var nyskapende i materialbruk, funksjonalitet og form.
  • Spesialtegnede møbler for bruk i bestemte rom.

Etter kampene i Norge i 1940 arbeidet han som byarkitekt i Kristiansund.[2]

Etter krigen mister Korsmo retten til å inneha foreningsverv i Norske arkitekters landsforbund i 1 år, fram til 1. januar 1947.[3] Tilsvarende straff ble gitt til arkitekter som under krigen hadde utført arbeid, direkte eller indirekte, for tyskerne eller Nasjonal Samling.[4]

Korsmo var vår mest internasjonalt orienterte arkitekt med kontakter blant arkitekter i den internasjonale eliten som bl.a. Walter Gropius, Ludwig Mies van der Rohe og Frank Lloyd Wright. I 1950 ble han anmodet av Sigfried Giedion om å lede en norsk gruppe av CIAM (Congrès International d'Architecture Moderne). Korsmo påtok seg oppdraget, og gruppen fikk navnet PAGON (Progressive Arkitekters Gruppe Oslo Norge). I Stockholm 1944 traff Korsmo den 18 år yngre danske arkitekt Jørn Utzon. Dette møtet ble etter krigen opptakten til et periodisk samarbeid som varte fra 1947 til 1954.

Arne Korsmo er den eneste norske arkitekt som er blitt tildelt Grand Prix ved Triennalen i Milano (1954).

Fra 1956 var han professor ved Arkitektavdelingen ved Norges tekniske høgskole. Her ble han frem til sin død i 1968.

Korsmo var en inspirerende personlighet som øvet sterk innflytelse på mange studenter som siden ble toneangivende innen arkitektur og møbeldesign, bl.a. arkitekt Sverre Fehn og interiørarkitekt MNIL Adolf Relling.

Arbeider[rediger | rediger kilde]

Utførte arbeider:

  • 1927 Villa på Høvik i Bærum på oppdrag fra kunstneren Xan Krohn.
  • 1929-30 Frøen boligområde Lille Frøens vei 10-16, Apalveien 16-18, Oslo. 10 eneboliger (med Sverre Aasland). Tildelt Sundts arkitekturpris.
  • 1929-30 Egen bolig, Lille Frøens vei 14, Oslo. Ominnredning (revet).
  • 1929 Enebolig, Heggelibakken 69, Vinderen, Oslo
  • 1929-30 Butikker, restaurant Bagatelle. Bygdøy Allé 3-7, Oslo (Med Sverre Aasland). Fasade og ominnredning (revet).
  • 1930 Boligblokk. Pavels gate 6, Oslo (Med Sverre Aasland).
  • 1930 Møbler utstilt Oslo 1931.
  • 1930 Butikk for Louis Benjamin, Drammensveien 4, Oslo. Ominnredning (revet).
  • 1930-32 Havna boligområde, Havna Allé 1-6, 8-14. 13 eneboliger, inklusive Villa Dammann. Tildelt Houens fonds diplom 1937 (12 av dem sammen med Sverre Aasland, den siste sammen med Knut Knutsen).
  • 1931 Rekke av tomannsboliger, John Colletts allé 77 til 93, Ullevål.
  • 1931 Enebolig, Vækerøåsen 14, Furulund.
  • 1931 Loftsleilighet, Holmboes gate 1, Oslo. Ominnredning (revet).
  • 1932 Fire eneboliger, Apalveien 55-61, Oslo (med Sverre Aasland).
  • 1932 Reguleringsplan, Blindern, Oslo (med Sverre Aasland).
  • 1932 Reguleringsplan, Bakkehaugen, Oslo. Prisbelønnet (med Sverre Aasland).
  • 1932 Enebolig, Arnebråtveien 30b, Oslo (med Sverre Aasland).
  • 1933-34 Villa Eriksen, Møllevannsveien 55, Kristiansand (med Sverre Aasland). Disponentbolig for Christianssands Møller (med Sverre Aasland).
  • 1933-36 Kornsilo, Christianssands Møller, Kristiansand. Tildelt Houens fonds diplom 1939 (med Sverre Aasland).
  • 1934-35 Villa Riise, Hamar. Enebolig (med Sverre Aasland).
  • 1935 Villa Hansen, Tuengen allé 6b, Oslo. Enebolig.
  • 1935 Balans Exakt, industridesign av butikkvekt for standardproduksjon.
  • 1935 Vi kan-utstillingen, 1. premie i arkitektkonkurranse. Utstillingen åpnet i 1938.
  • 1935 Villa Benjamin, Slemdalsveien 33a, Oslo. Enebolig.
  • 1935-36 Villa Heyerdal, Slemdalsveien 33c, Oslo. Enebolig.
  • 1936 Villa Hytten, Slemdalsveien 33b, Oslo. Enebolig.
  • 1936 Villa Rynning, Lønnhaugen, Oslo. Enebolig.
  • 1936 Villa Manal, Bærumsveien 12, Oslo. Enebolig. Loft påbygget 1953.
  • 1936 Haldenutstillingen, Halden.
  • 1937 Enebolig, Hoffsjef Løvenskiolds vei 9, Oslo.
  • 1937 Mossutstillingen, Moss.
  • 1937 Den norske paviljong på verdensutstillingen i Paris (med Knut Knutsen og Ole Lind Schistad).
  • 1937 Scenedekorasjoner for Det Nye teater, Oslo.
  • 1937-39 Villa Stenersen, Tuengen Allé 10c.
  • 1938 Vi kan-utstillingen, Frognerstranden, Oslo (med Knut Knutsen og A. Nygaard).
  • 1938 Den norske paviljong på Verdensutstillingen i New York. Konkurranseprosjekt.
  • 1938 Rekkehus, Apalveien 46-50, Oslo.
  • 1938 Enebolig Halden.
  • 1938 Skole, Kristiansand. Konkurranseprosjekt.
  • 1938 Gaustadhaugen boliger, Gaustadhaugen, Oslo. Konkurranseprosjekt 3. premie.
  • 1939 Boligblokk, Lilleberg, Oslo.
  • 1940 Sommerhus for familien Heyerdahl, Risør.
  • 1947-60 Sølvdesign for A/S Tostrup, Oslo (med Grete Prytz Korsmo). Bl.a. bestikket «Korsmo» i sølvplett(1952–54)
  • 1950 Eget hjem, Løkenveien 12, Bygdøy, Oslo. Ominnredning (revet).
  • 1951 «Erector set»-metoden. Konstruksjonssystem.
  • 1951 Pølsekiosk, Bislet, Oslo (revet).
  • 1951 Norway Designs for Living, Chicago. Permanent utstilling (med B. Dahl).
  • 1951 Leilighet, Tostrup Terrasse 9, Oslo. Ominnredning.
  • 1952 To utstillingsleiligheter, Statens Håndverk og Kunstindustriskole, interiør (med PAGON-gruppen).
  • 1952-55 Rekkehus, inkludert Korsmos egen bolig, Planetveien 10A, 12 og 14, Oslo. Tre eneboliger (med Christian Norberg-Schulz).
  • 1953 Utstilling, ARTEK, Helsingfors.
  • 1953 Akershusområdet, Oslo. Konkurranseprosjekt (med Christian Norberg-Schulz).
  • 1954 Tingterrassen kafé, Stortingsplass, Oslo. Utendørs restaurant (revet).
  • 1954 Triennalen i Milano. Den norske designutstillingen. Arne og Grete Korsmo tildelt Grand Prix.
  • 1957 Triennalen i Milano. Den norske utstillingsstanden.
  • 1958 Informasjonsstand i UNESCO-bygningen, Paris.
  • 1958 «Arkitekturens miljøsenter», arkitektavdelingen NTH, Gløshaugen, Trondheim.
  • 1958 Design i aluminium og emalje. Cathrineholm fabrikker, Halden (med Grete Prytz Korsmo).
  • 1960 Villa Klein, Halden. Enebolig (med Terje Moe).
  • 1961-63 Hotell Britannia, Trondheim. Ominnredning (med Terje Moe).
  • 1963 Villa Stenersen, Tuengen allé 10c, Oslo. Tilbygg til huset fra 1937-39.

Prosjekter

  • 1925 Birkelunden (park), Oslo.
  • 1926 Jernbanestasjon, Oslo. Diplomarbeid NTH.
  • 1927 Kunstgalleri Trondheim. Konkurranseprosjekt
  • 1936 Oslo Gymnasium, Oslo. Konkurranseprosjekt.
  • 1939 Backegården, Grensen, Oslo.
  • 1939 Kontorbygg, Vika, Oslo.
  • 1939 Enebolig, Gulleråsen, Oslo. Prosjekt for «sålingseksperten».
  • 1940 Forslag til møbler for Stortingets lesesal, for Reichskommissariat Norwegen.
  • 1940-41 Husrekke i Konsul Johsens gate i Kristiansund
  • 1940-41 Kirke, Kristiansund.
  • 1946 Stoler. Museum of Modern Art, New York. Konkurranseforslag.
  • 1947 Sommerhus for Van der Fehr, Larkollen.
  • 1947 Rekkehus, Ulvøya.
  • 1947 Kontorbygg, Måløy.
  • 1947 Sentralstasjon, Oslo. Konkurranseprosjekt (med Jørn Utzon).
  • 1948 Handelhögskolan, Göteborg, Sverige. Konkurranseprosjekt (med Jørn Utzon).
  • 1948 Vestre Vika, Oslo. Konkurranseprosjekt (med Jørn Utzon).
  • 1948-52 Fjellskole, øst for Tretten. Prosjekt for mindre skole i fjellandskap.
  • 1948-53 Tostrupgården, Karl Johans gate 25, Oslo.
  • 1949 Samfunnshus, Falköping, Sverige. Konkurranseprosjekt (med Jørn Utzon og F. Björk).
  • 1950 Sommerhus for Alexei Zaitzow. .
  • 1950 Glassdesign. Prosjekt for Riihimäki, Finland, 2. premie.
  • 1951-52 Alfredheim, Nils Lauritzøns vei 37, Oslo.(med Christian Norberg-Schulz).
  • 1951 Atriumhus, Nils Lauritzøns vei, Oslo.(med Christian Norberg-Schulz).
  • 1952 Skøyen-Oppsal boligområde, Oslo. Konkurranseprosjekt (med Jørn Utzon).
  • 1952 Akvarium i Bergen. Konkurranseprosjekt (med Christian Norberg-Schulz).
  • 1953 Statens Arkitekthøgskole, Oslo.
  • 1953 Eget hjem, («Arbeidshjem»).
  • 1953 Krematorium. (med Gunnar S. Gundersen).
  • 1954 Hengebro. (med Jørn Utzon).
  • 1954 Munchmuseet, Oslo. Konkurranseprosjekt.
  • 1954-55 Oslo sentrum. (med Christian Norberg-Schulz, J. Broome og Odd Østbye).
  • 1955 Villa T. Prytz, Holmen, Oslo.
  • 1956 Boliger i Planetveien.
  • 1960 Hus for Rolf E.Stenersen, Mallorca.
  • 1966 Henie Onstad kunstsenter, Høvikodden, Oslo.

Bilder fra Apalveien[rediger | rediger kilde]

Bilder fra Havna Allé[rediger | rediger kilde]

Bilder fra Lille Frøens vei[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Arne Korsmo i Norsk biografisk leksikon
  2. ^ Byen vår: Kristiansund i bilder. Kristiansund: K.O.M.s forlag. 1990. s. 148. ISBN 8290823061. 
  3. ^ Møllerhaug, Nicholas: Stupet - Leif Grungs krig, Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 327-328.
  4. ^ Møllerhaug, Nicholas: Stupet - Leif Grungs krig, Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 323.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Christian Norberg-Schulz, The Functionalist Arne Korsmo. Universitetsforlaget 1986.
  • Brænne, Jon, Bøe, Eirik T., Skjerven, Astrid, Arne Korsmo: arkitektur og design, Universitetsforlaget 2004 ISBN 82-15-00209-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]