Jens Thiis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jens Thiis
Jens Thiis.jpg
Født 12. mai 1870
Oslo
Død 27. juni 1942 (72 år)
Gravlagt Vestre gravlund
Barn Helge Thiis, Ragna Stang
Yrke konservator, kunsthistoriker
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi

Minnetavle over æresborgere av Firenze hvor Jens Thiis er oppført.
Detalj av minnetavlens høyre side.

Jens Peter Thiis (født 12. mai 1870, død 27. juni 1942) var norsk kunsthistoriker, konservator og museumsdirektør. Han var konservator ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim 1895 og direktør ved Nasjonalgalleriet 19081941.

Etter studier ved Aars og Voss' skole 1888 og Tegneskolen reiste han på kontinentet 1890-92, var ved Kunstindustrimuseeet i Kristiania ett år, før han i 1895 gikk til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og frem til 1908 gjorde til et museum med moderne samlinger. Han var en radikal[bør utdypes] museumsmann og var våken for strømninger i tiden. I 1907 engasjerte han Henry van de Velde, som nå regnes som en av datidens fremste stilskapere, til å tegne og innrede et rom i museet som var beregnet på å vise et art nouveau-interiør. Henry van de Velde-rommet er ganske enestående i sitt slag, med interiør og møbler spesialtegnet for formålet. Rommet er gjenskapt i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums nye lokaler.

Han ble i 1908 Nasjonalgalleriets første direktør. Han kjøpte inn fransk samtidskunst, bl.a. Monet, van Gogh m.fl. og la således grunnlaget for museets samling av fransk kunst.

Thiis skrev og foredro hyppig, og fra 1925 var han med A. W. Brøgger og Knut Liestøl faste kåsører for det nystartede NRK.[1] Ifølge Tore Hamsun spilte han i 1934 poker med Knut Hamsun, men falt på Sirilunds trapp og brakk lårhalsen.[2] I 1890 var han med på å starte nyromantikken her til lands ved å urfremføre Vilhelm Krags dikt Fandango i Det Norske Studentersamfund.

Familieære affærer[rediger | rediger kilde]

Jens var sønn av Abraham Bøckmann Thiis (1840–90) og Emma Marie Löwegren (1842–1928). Faren var skipsmegler av Thiis (slekt). Jens ble selv gift med Vilhelmine Dons (1870–1939) som blant annet var av slekten Ullmann. De hadde barna Eva Thiis (1896–1943) som var museumssekretær, arkitekt Helge Thiis (1897–1972) som ledet Nidaros domkirkes restaureringsarbeider fra 1930 til sin død, Else Thiis (1898–1977) som var gift med arkeologen Sigurd Grieg, og til sist, kunsthistoriker Ragna Thiis Stang (1909–1978) som var gift med Nic. Stang og i tiden 1966-71 ledet Oslo kommunes kunstsamlinger.

Avbildninger[rediger | rediger kilde]

Thiis ble portrettert 1893 av Gustav Vigeland; 1908 av Edvard Munch; 1918 av Henrik Lund; 1932 av Jean Heiberg og 19321935 av den franske Rodin-eleven Charles Despiau (18741946).

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

  • Kristian Koren og Jens Thiis (1897). Trondhjems 900 aars Jubilæum. Katalog for den historiske Udstilling i Trondhjem. Aktietrykkeriet i Trondhjem.  [250 sider]
  • Norske malere og billedhuggere, 3 bind, 1904–07
    • Norske malere og billedhuggere: en fremstilling af norsk billedkunsts historie i det 19. årh. med oversikter over samtidig fremmed kunst. B.1 . Malerkunsten i de første 80 år. Bergen, 1904 -07
    • Norske malere og billedhuggere: en fremstilling af norsk billedkunsts historie i det 19. årh. Med oversikter over samtidig fremmed kunst. B.2. Fransk malerkunst. Norske kunstforhold. Norsk malerkunst i de sidste 25 år. Bergen, 1904 -07.
    • Norske malere og billedhuggere: en fremstilling af norsk billedkunsts historie i det 19. årh. Med oversikter over samtidig fremmed kunst. B.3. Billedhuggerne. Bergen, 1904 -07.
  • Gerhard Munthe, 1904
  • Leonardo da Vinci, I. Florentinertiden; Leonardo og Verrocchio; Helligtrekonger. Kra. 1909.
  • Norsk malerkunst i Nasjonalgalleriet: halvhundrede gjengivelser av norske maleres arbeider. Mittet, 1912. – 32 s., 59 bl.
  • Fransk aand og kunst. B.1. Fra gotik til klassicisme 1917.
  • Betragtninger og karakteristiker av moderne fransk maleri, nærmest i anledning av Kölnerutstillingen, Grieg, 1912. – 56 s.
  • Fransk aand og kunst. B.2. Barok og klassicisme 1917.
  • Scandinavian Art, Carl Laurin, Emil Hannover, Jens Thiis; American-Scandinavian Foundation, 1922.
  • Nordisk kunst idag. 1923.
  • Fransk ånd og kunst, 4 bind 1917–1939.
  • Edvard Munch og hans samtid, 1933.
  • Gotikkens tidsalder, de franske katedraler. Oslo , 1961 . – 30 s
  • Leonardo da Vinci Ny utg. med tillegg av senere studier ved Ragna Thiis og Nic. Stang Oslo: Gyldendal , 1949 . – XXVI s., 1 bl., 322 s.
  • Øistein Parmann, red. (1991). Essays. Dreyer.  [219 sider]
  • En ukjent norsk kunstsamling: J.W. Hansteens samling. Oslo: Gyldendal , 1941 . – 50 s.
  • Pisanello, ungrenessansens grunnleggelse,,. Oslo: Gyldendal , 1941 . – 3 bl.(inkl. frontb.),107s.
  • Renoir, den franske kvinnes maler. Oslo: Gyldendal , 1940. – 4 bl., 172 s.
  • Kunst, gammel og ny. Oslo : Gyldendal , 1937 . – 223 s.
  • Fra Nilen til Seinen : samlede avhandlinger om fremmed kunst. Oslo: Gyldendal, 1936 . – 211 s.
  • Edvard Munch og hans samtid: slekten, livet og kunsten, geniet. Oslo: Gyldendal , 1933. – 3 bl.+330 s.
  • Norges billedkunst siden 1814. Medvirkende Henrik Grevenor, Langaard, Johan Henrik. Oslo : Stenersen, 1933. 95 s. (Universitetets radioforedrag). Av innholdet: Jens Thiis: Johan Christian Dahl, Edvard Munch. Henrik Grevenor:80-årene i norsk malerkunst. Johan Langaard: Norsk malerkunst efter 1900.

Biografier[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]