Bredo Greve (arkitekt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bredo Greve
Bredo Greve.jpg
Født 28. juli 1871
Hamar
Død 30. mars 1931 (59 år)
Oslo
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Far Mathias Sigwardt Greve
Barn Anita Greve
Yrke Arkitekt
Nasjonalitet Norsk

Adolf Bredo Stabell Greve (født 28. juni 1871 i Hamar, død 30. mars 1931 i Oslo) var en norsk arkitekt kjent for sine monumentale byggverk med fasader av en forholdsvis fri behandling av fortidens stilmotiver.[1]

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Greve fikk sin utdannelse ved Technische Hochschule i Berlin fra 1893 til 1895.

Virke[rediger | rediger kilde]

Praksis i Berlin[rediger | rediger kilde]

Etter skolegangen arbeidet han som assistent for professor og arkitekt Bruno Schmitz (1858–1916) i Berlin frem til 1897.

Egen praksis[rediger | rediger kilde]

Han dro så hjem til Kristiania og startet egen praksis i 1897.

Arkitektkonkurranser[rediger | rediger kilde]

Allerede i begynnelsen av sin praksis vant han han flere arkitektkonkurranser, blant annet Kunstindustrimuseet i St. Olavs gate 1 sammen med Ingvar Hjorth, samt Kunst- og håndverksskolen i Ullevålsveien 5 med et monumentalt utkast.

Norges Brannkasse[rediger | rediger kilde]

Sammen med Heinrich Jürgensen vant han også førstepremien om kontorbygg for Den almindelige Brandforsikrings-Indretning (Norges Brannkasse) i Wergelandsveien 1, men denne bygningen ble revet mot sterke protester i 1977.

Hovedbygningen ved NTH i Trondheim[rediger | rediger kilde]

Det monumentale var også sentralt i det som regnes som hans hovedverk. Greve vant tredjepremie i konkurransen om hovedbygget til det nyopprettede Norges tekniske høgskole i 1901 (bildet). Siden Greves utkast var billigst ble hans utkast kalt Vis-à-vis Domkirken likevel valgt av komiteen. Bygget, som har en hovedfasade av råkopp, stod ferdig i 1910 og ble fredet i 1994.

Andre bygg og villaer[rediger | rediger kilde]

Greve tegnet videre en rekke villaer i Kristiania samtidig som han vant større arkitektkonkurranser for en rekke institusjoner. I 1921 vant han blant annet konkurransen om bygget til Handelshøyskolen i Bergen, Norges veterinærhøgskole (1912–1925) og hovedbygningen til Statens Institutt for Folkehelse (1930).

Utvalgte Grevebygg[rediger | rediger kilde]

  • interiøret i Theatercafeen i Stortingsgata 24 i Oslo (1901)
  • Vestby bru, Ytre Enebakk (1910).
  • Villa i Skådalsveien 17 i Oslo (1911).
  • Statens institutt for folkehelse i Geitmyrsveien 75 i Oslo (1930).

Verv og premier[rediger | rediger kilde]

Greve ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden i 1910. Han satt også som formann av Norske arkitekters landsforbund (NAL) i perioden 1916 til 1920.

Familie[rediger | rediger kilde]

Slekt[rediger | rediger kilde]

Greve tilhører Greve (slekt)

Foreldre[rediger | rediger kilde]

Moren het Blanca Olivia Juell (1836–1918). Faren het Mathias Sigwardt Greve (1832–1912) og var direktør ved Sykehuset Namsos fra 1858 til 1964.

Søsken og søskenbarn[rediger | rediger kilde]

Greve var bror av billedveveren Ulrikke Eleonore Sigwardt Greve og fetter av arkitekten Georg Greve og maleren Bernhard Greve.

Ektefelle[rediger | rediger kilde]

Greve giftet seg i 1902 med Esther Hougberg (1878–1939), datter av Sven Hougberg som var medlem av Det keiserlige senatet for Finland.[2]

Barn[rediger | rediger kilde]

Sønnen Jan Greve ble lege og far til filmregissøren Bredo Greve og skuespilleren Ulrikke Greve. Også Anita Greve var deres barn.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gunnarsjaa, Arne (2007). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt Forlag AS. s. 304. ISBN 978-82-7935-197-9. 

Kilder til artikkelen[rediger | rediger kilde]