Music From the Film More
Soundtrack from the Film More | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|
Soundtrack-album med Pink Floyd | ||||||
Format | LP, 8-spor, kassett (1969) CD (1987) | |||||
Utgitt | 27. juli 1969 | |||||
Innspilt | Februar 1969 Pye Recording Studios ATV House Great Cumberland Place Marble Arch London | |||||
Sjanger | Psykedelisk rock, progressiv rock, kunstrock, psykedelisk folk | |||||
Lengde | 00:44:56 | |||||
Lengde | 44:56 | |||||
Språk | Engelsk | |||||
Plateselskap | Columbia Records , Harvest Records (Storbritannia) Capitol Records (USA) | |||||
Produsent(er) | Pink Floyd | |||||
Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
Singler fra Soundtrack from the Film More | ||||||
«The Nile Song» Utgitt: Februar 1969 «Main Theme» Utgitt: July 1969 |
Soundtrack from the Film More, også bare kalt More, er et filmmusikk-album fra det britisk bandet Pink Floyd. Det kom ut i 1969 og er musikk til filmen More regissert av Barbet Schroeder. Det var det første albumet fra bandet der Syd Barrett ikke medvirket.
Albumet kom ut midt i bandets mest eksperimentelle periode og bærer preg av at bandet søkte mot forskjellige stilretninger. Det kommer tydelig frem allerede på albumets to første spor. «Cirrus Minor» er en rolig låt som innledes av fuglelyder, mens «The Nile Song» kanskje er den hardeste rockelåten Pink Floyd noen gang har spilt inn. Den perkusjon- og pianobaserte «Up The Khyber» og «A Spanish Piece» der en lespende David Gilmour nærmest hvisker sammen med sin akustiske gitar blir regnet som noe av det mest originale Pink Floyd har laget.
Bandet brukte ikke mer enn åtte dager på å spille inn albumet. I tillegg er noen av versjonene på platen annerledes enn musikken som høres i filmen. Blant annet synges det kanskje mest kjente sporet på More, «Cymbaline», av Roger Waters på filmversjonen mens David Gilmour er vokalist på albumversjonen. Forøvrig er More det eneste albumet der Gilmour er hovedvokalist på samtlige sanger bortsett fra de seks instrumentallåtene.
«Cymbaline» ble fremført på konserter rundt 1970. I tillegg var «Green is the Colour» en del av bandets uutgitte prosjekt «The Journey» som ble spilt live en rekke ganger. «More Blues» regnes som inspirasjonen til blueslåten Pink avsluttet mange konserter med fra 1970 til 1972.
Albumet havnet på 9.-plass på den britiske salgslisten, mens den bare fikk beskjedne plasseringer i USA. Synet på albumet er like sprikende som innholdet. Mens enkelte fans og kritikere mener at albumet er det mest undervurderte bandet har gitt ut, synes andre at More er det svakeste i Pink Floyd-katalogen.
Sporliste
[rediger | rediger kilde]- «Cirrus Minor» (Waters) – 5:18
- «The Nile Song» (Waters) – 3:26
- «Crying Song» (Waters) – 3:33
- «Up the Khyber» (Mason/Wright) – 2:12
- «Green Is the Colour» (Waters) – 2:58
- «Cymbaline» (Waters) – 4:50
- «Party Sequence» (Waters, Wright, Gilmour, Mason)- 1:07
- «Main Theme» (Gilmour/Waters/Wright) – 5:28
- «Ibiza Bar» (Waters, Wright, Gilmour, Mason) – 3:19
- «More Blues» (Waters, Wright, Gilmour, Mason) – 2:12
- «Quicksilver» (Waters, Wright, Gilmour, Mason) – 7:13
- «A Spanish Piece» (Gilmour) – 1:05
- «Dramatic Theme» (Waters, Wright, Gilmour, Mason) – 2:15
Personell
[rediger | rediger kilde]- David Gilmour – vokal, gitarer
- Nick Mason – trommer, perkusjon, lydeffekter
- Roger Waters – bass, perkusjon, lydeffekter, kor
- Richard Wright – keyboard, kor
Studiopersonell
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Music From the Film More på Discogs
- (en) Music From the Film More på MusicBrainz
- (en) Music From the Film More på AllMusic